Bella

Nå sitter jeg hjemme i sofaen med søsteren min ved siden av meg og kusina på den andre. Vi gjør ikke noe spesielt, bare sitter med hvert vårt og hører på rolig musikk i bakgrunnen. Foreldrene våre tilbereder dagens middag - pinnekjøtt. Ahh, er ikke livet rett og slett herlig? Dagen i går startet med at Analin og jeg var julenisser for ei jente i nabolaget, som nevnt i forrige innlegg . Jeg var julenissen mens Analin var nissejenta. Det var utrolig koselig, og jenta var jo bare så søt! Analin som nissejenta og jeg som julenisse. Deretter skulle vi i kirken og synge med Heggen Gospel. Det var en utrolig bra gudstjeneste! Arild er blant de beste og flinkeste prestene jeg kjenner! Analin og jeg sang "Himlen i min famn", og det gikk bra - jeg ble fornøyd! Vi fikk mange positive kommentarer i ettertid, til og med fra noen vi ikke kjente! Analin og jeg synger Himlen i min Famn! Etter at vi hadde sunget Himlen i min famn på den siste gudstjenesten, bærte det seg til Oslo, til min kj

Jeg har seriøst enda ikke fått julestemningen. Tenk det! I morgen er det julaften, og for min del kunne det ha vært hvilken som helst annen dag! Omtrentlig... Det er også bare én fattig uke til vi er ferdig med året 2009 - det er bare én fattig uke til jeg kan spise godteri igjen! Men det er denne uken som kommer til å bli den verste. Helt utrolig. Da har jeg klart å holde meg unna godteri i et helt år! Tidligere i dag var jeg i Heggen Kirke og øvde til morgendagens gudstjenester. Vi skal synge tre sanger; Et juleevangelium , Himlen i min Famn og Deilig er jorden. Til tross for at det er to gudstjenester, rekker jeg bare én fordi jeg skal feire jul i Oslo. Men siden jeg er en solist på Himlen i min famn, la presten det opp slik at denne sangen blir sunget helt først i gudstjenesten. Det vil si at på den siste gudstjenesten synger Analin og jeg sangen, og stikker etter det. Skal si jeg er trøtt nå. Familien min var bedt bort på grøt til naboene, og mot slutten holdt jeg på å sovne i ar

Dette er dagen jeg har ventet lenge på! Jeg har faktisk overlevd gjennom alle prøvene, og blitt ornøyd med resultatene på de prøvene jeg hittil har fått igjen (merk: Jeg har enda ikke fått tilbake geografiprøven....). Skoledag i dag kommer bare til å bli slækk. Med slækk, mener jeg at klassen skal ha idrettsturneringer; vi skal spille volleyball, innebandy og fotball. Hvis vi får tid senere, skal vi ha en felles lunsj, før man kan gå i kirken. Det er valgfritt, men det er jo en selvfølge at jeg blir med, hehe. Angående denne influensa-vaksinen jeg tok på fredag, fikk jeg faktisk ikke noen særlige bivirkninger! Jeg hadde egentlig bare noe vondt første dagen, og det var det...! Jeg hadde jo så klart litt vondt de neste dagene også, men det var ikke like ille som f. eks Analin hadde. Ei annen som også har tatt den, ble dårlig dagen etter. Jeg tror jeg slapp billig unna denne gangen. I dag får vi besøk av Iselin på hybelen! Det blir så koselig! Derfor må vi ta en liten opprydning her før v

I går hadde jeg virkelig en FANTASTISK bra dag - fra start til slutt! Og jeg tenkte jeg ville dele mine gode opplevelser fra denne dagen med dere :) Skoledagen startet opp med fransk, og vi så ferdig Edith Piaf-filmen; "La Vie en Rose". Jeg ble overrasket imponert over hvor bra filmen var - da jeg så den på ungdomsskolen, kan jeg så absolutt huske jeg syntes den var maks kjedelig! I mattetimen bestemte læreren seg for at vi ikke skulle begynne med vektorregning rett før jul - derfor så vi på Fleksnes! Det var så gøy og så altfor lenge siden jeg hadde sett det! I slutten av matteøkten skulle jeg ta vaksinen. Siden alle de andre jeg hadde snakket med fortalte at sprøyten ikke var noe vond, ble jeg igjen ovverasket over at den var det. Jeg kjente et lite ubehag da de sprøytet inn stoffet, og siden har jeg kjent dette ubehaget. I storefri var det volleyballkamp; en skoleturnering, der det var min klasse mot en annen. Vi vant, og skal si jeg ble stolte av dem! Ja, jeg vet vi er e

Hei igjen! Det begynner å bli en stund siden jeg har skrevet, men det har vært så hektisk i det siste! Heldigvis har vi bare igjen én prøve før jul - til mandag (!), men det blir nok en del pugging i helgen, i og med at det omfatter mye stoff på den prøven. Forresten, på den nynorske stilen fikk jeg 5! Jeg kan vel ikke si annet enn at jeg ble fornøyd. I det siste har jeg selvfølgelig begynt å bli syk. Under treningsøkten jeg nettopp hadde, følte jeg meg ikke i form og hadde hodepine under store deler av treningen. Til tross for det, fikk jeg faktisk en bra treningsøkt... Stemmen begynner også å få en ny vri, noe som egentlig ikke passer på denne tiden! Jeg skal synge i en gudstjeneste på søndag med Analin, og på to gudstjenester på julaften. Men det går nok bra - det må det gjøre. I morgen skal jeg ta svineinfluensa-vaksinen .... Så vet dere det.... Jeg har hørt den ikke skal være vond der og da, men i de neste dagene vil jeg kjenne symptomene - kvalme, uggen følelse i armen og sykdom

Jeg kan kjenne det . . . En følelse som kommer langt innenfra, som jeg har lengtet etter så lenge: Følelsen av å være ferdig med den forryktede matteprøven jeg har gruet meg til i ukevis!! Etter det forrige innlegget mitt, fortalte jeg at jeg skulle regne hele søndagen. Og søren meg fikk jeg ikke riktig... Natt til søndag sov jeg i overkant av elleve timer, og jeg regnet vel i elleve timer. Til sammen ble det vel maks to og en halvtime jeg ikke drev med matte (lagde mat, liten søvn- eller hvilepause). Det ble - som skrevet - nattregning. Analin og jeg var vel ferdige halv tre, og sovnet omtrent 3. Vi sto opp igjen kl. 7 for å regne mer. Prøven startet kl. 12:00. Jeg må innrømme at jeg IKKE fikk den vonde følelsen etter å ha fullført prøven - selv om jeg vet jeg har gjort noen feil nå i etterkant - jeg syns det gikk relativt greit! Nå sitter Analin og jeg og bare hviler og hører på julemusikk. Mamma er kommet på besøk til hybelen og tatt med litt julestæsj + dagens middagsmat; ribbe.

Jeg er passe sliten akkurat nå, så jeg må beklage hvis det merkes i hvordan jeg skriver på. Til mandag er det halvdagsprøve i realfagsmatematikk, og jeg gruer meg passe bra til det. Prøven vil bestå av algebra, likninger, funksjoner og geometri. Algebra syns jeg faktisk er gøy! Men jeg sliter hardt med geomtri. Jeg finner ikke sammenhengen, og det er så mange regler - når trekanter er kongruente eller formlike, når sidene eller gradene er like lange i trekantene eller regler for punktets potens eller den innskrevne sirkel. Jeg har virkelig ikke oversikten. Nå som jeg i tillegg er maks sliten (noe som jeg alltid er på lørdager etter en hard uke), frister det ikke særlig mye å begynne på lekser. Jeg hadde planlagt å regne i dag, men jeg orker rett og slett ikke. Jeg må derfor regne matematikk hele morgendagen. Misunner du meg, eller? Hele morgendagen - er ikke det litt i overkant mye? Tenker du sikkert, og gjett hvor mange ganger jeg har hørt det! Men det er slik med meg at jeg får i

I dag hadde jeg to prøver: En nynorsk stilprøve som gikk fra 8:15-11:45, noe som gikk relativt greit, tror jeg. Men jeg vet aldri med nynorsk! Etter friminuttet, kl. 12:20, var det klar for ny prøve - treningslæreprøve, som gikk passe dårlig. I siste økt fikk vi lov til å se en film siden vi hadde slitt oss ut med prøver i alle de tidligere øktene; vi så på julefilmen Polarekspressen! Jeg husker jeg ofte så traileren til denne filmen da jeg var yngre, og jeg lurte alltid på hvordan denne filmen var! Jeg må innrømme jeg likte filmen. En utrolig koselig film, i alle fall! Spesielt likte jeg sangen "When Christmas comes to town". Den ga meg frysninger! Du kan høre på den her . Det var utrolig kult av norsklæreren vår å ta med en julefilm, og ikke en sånn kjedelig norskfilm - det hadde jeg rett og slett ikke orket å se på... Etter skolen, tok jeg en liten treningsøkt på Elixia - er jo så enkelt når jeg bor like i nærheten! Har besøk av Vetle (klassekamerat) - vårt første guttebes

Nå befinner jeg meg på hybelen, akkurat tatt en treningsøkt på Elixia. Det er så deilig å kunne bare ta en treningsøkt på Elixia når jeg vil - ikke måtte tenke på at bussforholdene må korrespondere eller finne meg selv sliten og trøtt når jeg kommer hjem grunnet den lange reiseveien. Herlig, altså! Gårsdagen gikk bare til å få inn møbler, rydde, ordne og skrive under kontrakt. Dette tok selvfølgelig en stund, og jeg merket jeg ble litt engstelig da jeg så hvor mye klokken var da Analin og jeg omsider ble alene i hybelen - omtrent halv ti. Det var først nå vi måtte få begynt og lest til geografiprøven neste dag. Jeg visste det var hardt stoff, og jeg visste det ville bli grusomt sent før vi skulle få lagt oss. Jeg tør nesten ikke skrive det her engang! Men jeg kan si det ble en stund etter midnatt. Endelig har vi fått lagt ut bilder av hybelen! Du kan finne dem på Analins og min hybel-blogg her: www.hybeltwins.blogspot.com . Jeg får komme i gang å gjøre lekser. Har treningslæreprøve på

Hybellivet mitt vil faktisk starte fra og med i morgen. Jeg må si jeg er utrolig spent, og at jeg gleder meg litt! Det vil jo bli fantastisk spennende! Analin og jeg har fått vår egen hybelleilighet - vårt første skritt ut i voksenlivet... Lurer på hvordan det vil funke! Men, så klart; det vil bli trist å forlate Askerud Gård. Naboene hadde snakket med mamma og pappa, og da hadde de fortalt at de kom til å savne oss - gården ville ikke bli den samme uten oss, eller noe. Aww, det var jo bare så kooselig! :)) Samtidig vil jeg ikke si vi flytter h-e-l-t. Jeg tenker meg vi kommer hjem så å si hver helg, og sikkert noen hverdager også. Dette er på en måte bare en forsmak på voksenlivet! Analin og jeg kan fortsatt komme hjem eller kontakte mamma eller pappa hvis det er noe vi lurer på. Hvis du ikke visste det, har Analin og jeg opprettet en ny blogg der hvor vi skriver de siste nyhetene på hybelfronten! Følg oss på http://www.hybeltwins.blogspot.com/ Nyt den siste delen av søndagen! ~ Bella

For en liten stund siden, hadde klassen min en stilprøve der vi skulle analysere en tekst. Teksten jeg valgte å analysere, het "Et godt ord forlenger livet". Et sentralt spørsmål i teksten, var; når sa du takknemlighet sist? Jeg husker Analin og jeg hadde en del fremføringer og andakter i fjor høst ang. adopsjonen min og det at jeg var takknemlig for å ha kommet akkurat hit. Jeg takker jo også for maten, hvis noen gjør meg en tjeneste eller noe liknende. Men ordet takknemlighet - det blir ikke sagt ofte. Derfor tenkte jeg at jeg skulle skrive litt om nettopp hva jeg er takknemlig for: Jeg er takknemlig for at jeg ble adoptert, og kom til akkurat denne familien . Jeg tror jeg fortsatt ikke vet hvor heldig jeg har vært; jeg kunne virkelig ikke ha fått det bedre! Jeg er takknemlig for at jeg ble spurt av jentelaget som er ett år eldre enn meg om Analin og jeg ville være med å spille en fotballkamp . Jeg har siden vært en del av dette laget, noe som absolutt har hjulpet meg i å u

Har sine sterke og svake sider. Her finner du . . . 4 FORDELER OG 4 ULEMPER VED Å HA EN TVILLING: (Her må jeg fastsette at dette gjelder først og fremst Analin og meg. Men det kan hende noen andre tvillingpar kan føle seg enige i noen punkter!) Fordeler: 1. Vi kan jobbe sammen med lekser og øve sammen til prøver (spesielt gunstig hvis det er puggeprøver eller diktat). Er vi heldige, kan vi også hjelpe hverandre med ting vi lurer på - to hoder tenker bedre enn ett! 2. Tenker man strategisk, behøver ikke skolesekken å bli så tung - vi kan ta med noen skolebøker hver, og dele på dem hjemme. 3. Du vil aldri føle deg alene - venneløs. Du har alltid en på lik alder og deler de samme interessene som deg, som alltid vil være glad i deg. 4. Ofte kan vi kommunisere med hverandre uten å måtte åpne munnen - vi bare forstår hverandre. Det har også hendt vi har fått den samme karakteren på prøver, samme resultat, og til og med de samme feil! Det er nesten litt utrolig. Ulemper: 1. Vi kjenner hver

Etter over to måneder har vi endelig truffet lykken! Og skal si den kom helt uventet på meg! I de tidligere innleggene (for dere som har lest dem), fant vi en hybel bare noen få hundre meter fra skolen. Denne var kjempefin - sett bortifra at vi delte kjøkken og bad med datteren i huset (27 år). Dette gjorde at vi - spesielt foreldrene - var skeptiske. Men senest som for to dager siden fant jeg ut at det var verdt det. I dag ringte vi hybelen, men den var blitt leid ut i går. Hvor uflaks var ikke dette?? Jeg ble kjempeskuffet og ante ikke hva som nå skulle skje - denne hybelen hadde jeg virkelig ikke hatt lyst til å gi slipp på! I dag dro vi på ny hybelvisning. Men jeg hadde allerede mistet håpet. Tanken om at jeg skulle holde meg positiv, falt helt i vasken. Da vi kom frem til hybelen, møtte et gigantisk, flott hus oss - det ble med ett vanskelig å holde seg negativ! Da vi kom inn, fant jeg ut at det var enda finere og større enn noen av de andre hyblene vi har sett på (ok, dette er jo

.... "I dag er det første desember" - noen som kan synge med? :) Jeg tror sangutdraget kommer fra Amalies jul; er det noen som kan bekrefte dette? Dette året må jeg klare meg uten sjokoladekalender, grunnet godteriløftet mitt. Nå er det faktisk bare én eneste fattig måned igjen før jeg har klart meg i ett år!! Dagen møtte meg med en frysende kulde. Det er ikke ofte jeg fryser i sengen om morgenen, og verre ble det da jeg gikk ut døren. Da jeg kom ut, la jeg merke til at klokken var 06:58 - bussen kommer 06:59!! Jeg visste ikke hvor langt ut på 58-minuttet den var kommet, så jeg begynte å småløpe. Bussen kom da jeg var halvveis i bakken (heldigvis lyste snøen opp omgivelsene rundt, så det var ikke noe problem for bussjåføren å se meg), og da var ikke Analin kommet ut engang! Vi har vært ganske sene de siste dagene, og til og med bussjåføren kommenterte det i dag! Uff, nå er det virkelig på tide å komme seg ut tidligere... Nå sitter jeg og ser på julens første hjulekalender med

Etter at jeg hadde tatt en utholdenhetsøkt på Elixia, kom mamma og pappa og hentet oss. Det var tid for å se på hybelen, som nevnt i forrige innlegg. Vel inne i bilen, fortalte mamma det hadde ringt enda en hybel, og at vi skulle se på den etterpå. Der og da tenkte jeg; "så unødvendig, jeg er sikker på at jeg vil like den første hybelen!" Den første hybelen lå et godt stykke over sykehuset, og det første inntrykket jeg fikk da vi kom frem, var at alt så mindre ut (jeg hadde nok satt store forventninger). Men jeg lovte meg selv og være positivt innstilt, så jeg svelget i meg "skuffelsen". Da vi kom inn i hybelen, så vi at det var enda mindre enn jeg kunne ha forestilt meg. Videre fortalte mannen det ikke fantes tilgang på vann, noe som gjorde at vi måtte inn i deres hus for å få vann. Da jeg var på vippen til å gi opp, fortalte han at vi skulle komme og se på stuen - vi hadde nemlig bare sett soverrommet(/kjøkkenet)! Vi måtte ut og over på den andre siden av eiendomm

Klokken halv ni ankom Analin og jeg Meninghetssenteret der mamma hadde sangøvelse med O2. Vi hadde blitt igjen på skolen og gjort lekser og trent på Elixia. Jeg møtte forresten Arild, kateketen i Modum, og jeg husker jeg ble veldig glad innvendig - jeg hadde ikke sett ham på over en hel måned nå! Jeg kunne ikke vente til å få snakket med ham igjen :) O2 hadde faktisk en "æresgjest" i dag; sønnen til Anne-Cath Vestly!! Jeg må innrømme jeg aldri har lest bøkene hennes, eller vært en stor tilhenger av henne, men jeg syns det var veldig kult allikevel. I pausen, kom Arild bort til Analin og meg. Han fortalte han skulle holde en gudstjeneste den 20. desember, og lurte på om vi hadde lyst til å glede publikum med to sanger. Analin og jeg har så klart lyst til å være med, men vi vet ikke om det passer. Uansett, videre fortalte Arild at det var koselig å møte oss igjen. Åh, gjett om jeg ble glad! Nok om det. Da øvelsen var ferdig, fortalte mamma at hun hadde fått en ny melding fra e

Som jeg har gledet meg til denne dagen! I dag fant jeg også ut hvem som oppfant denne dagen - en gutt på min alder som bor i Trondheim. Jeg har møtt ham et par ganger da jeg jobbet på Norway Cup som en "Ungdom med MOT". Jeg syns virkelig han burde være stolt! Dette er blitt en av mine (og helt sikkert mange andres også) favorittdager! I dag var tanken å glede elever og lærere på skolen min med pepperkaker! Ved busskiftet i Vikersund, tenkte Analin og jeg å stikke innom Eurospar og kjøpe inn pepperkaker. Men vi endret fort mening - har du sett prisen?? Det kostet 27,50 kr per boks!! Da ventet vi heller til vi kom til Hønefoss - det kunne da umulig bli dyrere enn dette! I storefri, på 70 minutter, skyndte vi oss til Kuben og kjøpte tre pepperkakebokser på ICA - prisen var på 9,50 per boks; vi fikk tre pepperkakebokser på ICA for prisen til én på Eurospar! Det var nesten for utrolig til å være sant. Men nok om det. Analin og jeg gikk først opp på lærerværelset, der vi sto u

I morgen, den 23. november, er det MOT til å glede-dagen ! Dette er en dag der m an kan gjøre noe for å glede andre - de små, verdige tingene som å gi et smil eller hilse til folk på gaten, strekke ut en hjelpende hånd eller gi en klem, en såkalt free hug , til de som trenger det. Du kan også f. eks besøke besteforeldrene dine på gamlehjemmet, eller ringe dem hvis de bor for langt unna - gjør 'det lille ekstra' du vet folk vil bli glade for! Jeg husker dette var en av mine favorittdager på ungdomsskolen. Jeg husker spesielt min "MOT til å glede-dag" i 10 klasse: Da lagde vi, MOT789-ere (ungdom med MOT), en MOT-frokost til resten av skolen. Senere på dagen, gikk vi rundt i Vikersunds gater og ga folk gratis godteri og refleks. Herved, oppfordrer jeg DEG til å glede noen i morgen! Det trenger ikke være noe stort i det hele tatt! Som jeg har skrevet; TENK ENKELT - du vet ikke hvor stor pris man vil sette på det! Hvis du lurer på noe, se på MOT's hjemmeside for dette.

Ahh, nydelig vær ute - solen skinner så nydelig på landskapet over Tyrifjorden, hunder som bjeffer og barnerop utendørs... Akkurat nå har jeg det veldig bra! Utsikten vistes ikke så bra på dette bildet... På bussen fra Hønefoss til Vikersund i går, var det Roar som kjørte. Det er alltid så koselig å ha ham! Den morsomme og utadvendte Roar, som skiller seg ut fra de andre bussjåførene, for han gir litt mer av seg selv. Grunnen til at jeg kjenner ham så godt, er at han kjørte meg til og fra skolen helt siden jeg gikk i 1. klasse, og han er en av de få bussjåførene jeg husker fra denne tiden. Vi mimret litt fra "gamle dager", da Analin og jeg var så sjenerte og ikke turte se på ham da vi gikk inn på bussen. Alt han husker fra denne tiden! Det er så utrolig kult at han husker Analin, Sigurd (enda en fra Østmodum) og meg så godt; det er jo en del år siden nå! Vi snakket også litt om Roars liv - han har et virkelig verdifullt liv! Uansett; han sa han kanskje skulle gå av som bussj

Hei igjen! Jeg har fortsatt ikke så god tid til å skrive - må straks gå i gang med å pugge til franskprøven i morgen, samt litt historielesing. Nå har jeg vært på vår (Analin og jeg) første hybelvisning!! Utrolig at vi etter over en måned endelig har fått vårt første positive svar. Mamma hentet oss etter skolen, og vi dro for å finne hybelen. Det var kjempegreit at mamma hentet oss! Det var over 2 km fra skolen til hybelen, der siste strekning var en lang oppoverbakke. Vel fremme til hybelen, møter ei blid, ung kvinne oss som viser oss ned til kjelleren, der hybelen var til leie. Alt i alt så hybelen helt fantastisk ut! Strømmen var inkl. i regningen, alle møbler og hvitevarer var til stede (eller ville komme etter hvert) og det var en kjempekoselig hybel! I tillegg virket utleieren (eller hva man kaller det) utrolig hyggelig! MEN. Det var én eneste ulempe, som jeg tror ødela hele lysten på denne hybelen. Hvis du trodde det var busstilbudet, tok du feil, for utleieren fortalte det gikk

Jeg rekker ikke å skrive så mye, for jeg skal legge meg nå. Det er bare så vidt jeg klarer å holde øynene oppe, men siden Analin er på badet og dusjer, rekker jeg å skrive i noen minutter. Jeg har i det siste hatt veldig store problemer med å sove på bussen. Det ligger altfor mye (u)nødvendig informasjon i i hodet mitt som tar så stor plass! Jeg fortalte dette til Sander, en klassekamerat, og da lånte han meg sine ørepropper! Han sa at det var mye bedre kvalitet i disse enn de jeg hadde. Uheldigvis var de litt for store, og datt ut av ørene mine til stadighet. Jeg fortalte dette til ham dagen etter, og da hadde han faktisk tatt med seg ekstra ørepropper som var mindre! Hva han hadde gjort for meg :) Og gjett hva? Jeg har faktisk fått det mye bedre på bussen! Om jeg ikke alltid sover, er jeg i hvert fall mer avslappet - en h-e-r-l-i-g følelse! Jeg har også funnet ut at jeg er blitt så lei av å spise mat! Jeg aner ikke hvor det kommer fra, men jeg har mistet helt matlysten. Jeg spiser

Endelig tilbake på skolen igjen! Ubeskrivelig deilig. Nå er det spisefri på 70 minutter (brukte en del av tiden til å dusje etter treningsøkten), og jeg sitter i klasserommet og slapper av etter en hard treningsøkt. Kl. 12.20 starter egentlig ny økt, men siden lærerinnen er syk og ikke har fått satt inn en vikar, får vi fri! Da skal jeg jobbe med treningsledelse med Analin. Jeg hadde en flott treningsøkt i stad! Utrolig hardt! Jeg var helt gåen etter denne økten - jeg som ikke kunne være med på kanonball heller, pga den hersens skaden i kneet. Ja, nå er jeg lei, altså!! Jeg har også blitt mer trøtt for tiden. Da jeg var syk, fikk jeg mye søvn - altså, da mener jeg minst åtte timer søvn hver natt! Men da jeg startet på skolen, gikk jeg ned til 6-7 timers søvn. Ok, i går måtte jeg jo få med meg Grey's Anatomy, og dagen før ble jeg med på fotballtrening for å jobbe med et skoleprosjekt (måtte "intervjue" treneren og spillerne), og da kom jeg sent hjem. Jeg prøver å sove på b

Nå har jeg vært borte fra skolen i en hel uke, og jeg begynner å bli ganske lei av å være syk!! Jeg er ofte svimmel, spesielt av høye lyder (eller som jeg tolker som høye), og hoster. Men det er heldigvis ikke så ille lenger. Jeg satser på å komme sterkt tilbake til skolen på mandag! Mens jeg har vært syk, har jeg hatt tid til å tenke på meg selv. Tenke over livet mitt. Vel, dette kan faktisk høre litt dumt ut; har jeg liksom ikke hatt tid til dét før? Men jeg har faktisk ikke tatt meg skikkelig tid til det. Det eneste som stadig står i hodet mitt, er skolearbeid, og jeg pleier ikke å få plass til noe annet enn det. Uansett... Jeg har også fått tid til å gjøre ting som interesserer meg! Først og fremst vil jeg si at jeg har fått tilstrekkelig med søvn, noe som alltid er mangelvare hos meg. Men jeg har også fått tegnet litt! Det tar jeg meg nesten aldri tid til, det var derfor så gøy å gjøre det igjen i dag! Grunnen til at jeg nesten aldri tegner, er kanskje fordi jeg bruker veldi

Jeg er fortsatt forkjølet, men jeg merker at jeg er på bedringens vei! Det er så deilig! Dagen i dag startet med å se hva nytt som hadde skjedd på Facebook (siden i går.....) og å sende noen viktige meldinger til lærere og elever på It's Learning. Deretter gikk jeg i gang med mer mattelekser. Ja, for det er nettopp det som har preget mine dager nå som jeg har blitt syk. Jeg har nemlig en matteprøve til fredag, og jeg følte jeg ikke lå så godt an til denne prøven som jeg ville være. Derfor har jeg regnet så mye jeg har orket, som har ført til at jeg føler jeg har bedre kontroll på stoffet nå! Men det er en del ting jeg lurer på, som vanlig... Jeg håper jeg får snakket med mattelæreren før prøven. Jeg har forresten fått meg en ny datamaskin! Det begynner å bli en stund siden nå, men jeg har visst ikke fortalt det enda. Grunnen var at min kjære tvillingssøster klarte ved uhell å miste den gamle i gulvet, som resulterte i at den tok natten med det samme... Verken jeg, noen andre i fam

I det siste har jeg hatt det utrolig kjipt. Det føles som om INGENTING går min vei! Selv hvor knallhardt jeg trener kneet mitt, merker jeg absolutt ingen fremgang (nesten bare det motsatte)! Jeg sliter meg fullstendig ut psykisk pga skole og lekser ( du aner ikke!! ), noe som har resultert i at jeg har blitt syk - det var kroppens endelige måte å fortelle at den ikke orket mer. Lørdagen var virkelig den dagen jeg slet mest, og hadde det vondest. Jeg hadde feber, følte meg stadig svimmel, mistet matlysten totalt, og jeg gråt masse. Jeg ba også mye til Gud, men det virket som om han ikke hørte mine bønner. På søndag følte jeg meg bedre, så jeg orket å sette meg ned med litt lekser. Jeg har enda igjen to store prøver denne uken; i fransk og matte. Men etter disse to prøvene er det en eller to hele uker uten noen store prøver (har jo fortsatt de øktlige fransk glose- og verbtestene). Aahh, det blir digg! Men nok om det. Om kvelden målte jeg temperaturen min, og det viste seg at jeg hadde

But still, da har det skjedd med meg også. Jeg som var så fast bestemt på at jeg ikke skulle la det hende! Jeg er blitt bitt av sykdomsviruset. Jeg følte meg helt ille på skoledagen i går. Jeg var så svimmel og hadde en sår og vond hals. Jeg var også kald, samtidig som varm, hvis du skjønner hva jeg mener... Da jeg kom hjem, fant jeg ut at jeg verken orket eller hadde stemme til å dra på gospelen. Jeg hvilte meg heller hjemme og la meg klokken 20.00 (og sovnet omtrent 20.30)! Åh, det var deilig. Jeg våknet uthvilt (for første gang på lenge!) klokken ca. 07.30 etter 11 timers søvn. Jeg følte meg ganske bra om morgenen, men ble bare verre og verre. Til slutt målte jeg temperaturen min, og jeg hadde en svak feber. Jeg måtte derfor droppe dagens treningsøkt OG bursdagsselskapet til Lærke. Og jeg som hadde gledet meg til å bli 'mangafisert'! Så ja, nå ligger jeg i sofaen og fryser, selv om jeg har tre pledd over meg + denne varme dataen. Jeg har ikke fått i meg mer enn ett eple og é

I dag var den årlige dagen der ungdommer over hele Norge mister én skoledag for å hjelpe ungdommer i andre deler av verden til å få skolegang. Pengene fra årets OD-prosjekt går til funksjonshemmet ungdom i Mosambik, Malawi, Uganda og Sør-Afrika for at de skal få den utdanningen de har krav på. I denne anledning sto Analin, Lærke og jeg utenfor (merk: UTENFOR) Spar i Vikersund og solgte kaffe og kaker vi hadde bakt selv til 10 kr. stk. Vi hadde alle tre kledd oss godt, men likevel frøs vi ganske bra! Salget varte fra kl. 10-14, men vi møtte opp en halvtime før. Salget begynte skikkelig dårlig. Vi smilte og spurte folk om de ville støtte Operasjon Dagsverk med å kjøpe kaffe eller kaker, men responsen var at de glatt overså oss eller sa 'nei' og gikk hurtig forbi. Jeg ble utrolig skuffet, og lurte på hvor lenge vi egentlig måtte stå for å nå målet; 300 kr hver. Men da klokken var blitt 10.45, kom vår første store bestilling: 20 kaker - altså 200 kr! Det var en mann jeg kjenner gan

Jeg vet det er mange som lurer på hvordan det egentlig går med kneskaden min for tiden, og jeg er veldig usikker selv! Men jeg skal prøve så godt jeg kan å gi en forklaring. Altså, for de som kanskje ikke vet hva som har skjedd, har jeg røket korsbåndet og fått en sprekk i menisken. Det tar veldig lang tid før man blir helt frisk - som regel omtrent ett år etter operasjon før man kan regne seg frisk nok til å spille fotballkamper (jeg opererte faktisk 1. skoledag på videregående). Men jeg var jo selvfølgerlig dum nok til å starte for tidlig (i mai) - noe som førte til at jeg enda er skadet - ett år og to måneder etter operasjon. Etter skolestart i høst gikk det faktisk veldig bra! jeg trente mye da jeg fikk tid, og treningsøktene var gode og harde. Men så var det løpetest på skolen, en skogsløype på 2100 m. Jeg trodde det ville gå bra, og løp den. Jeg kjente jo for så vidt ingen smerter da jeg løp, men det ble verre i ettertid. Jeg kjente ofte stikkende smerter, og kneet føltes ikke s

Åhh, jeg var så skråsikker på at jeg hadde funnet det nærmeste av det man kunne kalle den PERFEKTE hybel! En natt drømte jeg faktisk at jeg bodde i denne hybelen! Det var bare én ulempe med hybelen - og det ødela alt. Her om dagen tenkte jeg det var lenge siden jeg hadde lagt mer tid på hybeltemaet. Jeg googlet på "hybler i Hønefoss", men forventet ikke noe stort - som vanlig. Men hva var oddsen; det aller første treffet som kom opp, var hybler på Hvalsmoen . Det var mye billigere enn det jeg hadde sett tidligere, mye bedre treningsarenaer i nærheten (joggetursteder, fotballbaner, volleyballbane etc), internettilbud og masse annet! Jeg falt helt for dette, og etter å ha diskutert med familien (som var enige med meg), sendte jeg en e-post til kontaktadressen for å kunne få en visning (det sto forresten ikke noe om når siden ble lagt ut, så den kunne faktisk ha blitt lagt ut for mange måneder siden - kankskje år også!). Høres ikke dette ut som et flott sted å bo? Joda, sett bor

Natt til i dag sov jeg i omtrent 12 timer, men enda føler jeg meg ikke uthvilt! Jeg er født til å være A-menneske, jeg klarer derfor ikke å sove lenger enn til kl. 12:00 (våknet kl. 12:05) - vanligvis egentlig bare til 10... Men jeg skal få lagt meg tidlig i dag da. I går merket jeg at jeg var både trøtt og sliten. I løpet av hele gårsdagen, hadde jeg flere ganger fått en følelse av å miste bakkekontakten, på en måte. I bare noen få sekunder var det som om alt gikk rundt for meg. Det var skikkelig ekkelt! Det skjedde i skoletimene, mens jeg gikk, og til og med da jeg sto og sang på Heggen Gospel-øvelsen! Den sistnevnte var den verste gangen, for da sto jeg øverst på kor-krakkene og holdt på å falle rett forover - jeg holdt på å besvime! Jeg tror grunnen til dette, er at jeg har fått for lite søvn i det siste. Jeg har hatt mange prøver, innleveringer og diverse andre ting denne uken, og jeg har sittet ganske lenge hver dag (natt?)for å få øvd nok på dem. Det viser seg heldigvis på karak

I dag har Analin og jeg instruert klassen i fotball! Vi hadde planlagt økten som skulle vare i 60 minutter ganske nøye, og jeg både gledet meg og var spent på hvordan det ville gå. I hovedtrekk kan jeg si at vi hadde en relativt dårlig oppvarming (bare spesiell, ikke generell oppvarming), men hoveddelen gikk bedre; Vi hadde cup én mot én, fotballspill og aktivitet der vi skulle øve på pasning/mottak (mye aktivisering!). Avslutningen gikk til en vel organisert stafett (selv om det var noen som jukset, hehe) og uttøyning. Alt i alt var jeg fornøyd. Vi fullførte på ganske nøyaktig en time og det lot til at elevene hadde det gøy under gjennomførelsen vår, noe som gledet meg mye. Det var noen som kom bort til oss etter økten og sa det var bra! Men da vi fikk tilbakemelding fra læreren, skjønte jeg at jeg hadde mye mer å gå på. Jeg var ikke spesielt flink til å snakke med elevene; gi dem ros, konstruktiv kritikk eller rettlede dem på det de ikke ikke klarte så bra. Jeg var heller ikke flink

Jeg har valgt å sammenlikne denne dagen med en berg- og dalbane, og hvis du leser videre, vil du forstå hvorfor! Nedtur: Dagen startet med at jeg sto opp som vanlig kl. 5.45, men det var noe hardere i dag. Jeg hadde nok en gang drevet med nattlesing (lekser, naturligvis) natt til i dag. Jeg startet med lekser ved 10-tiden om morgenen og avsluttet litt før klokken 2 om natten! Opptur: Men nok om det. På skolen var det tid for å skrive stil. det varte i tre timer, og jeg satt omtrent helt ut. Deretter hadde vi en idrett og samfunnsprøve på 80 min. Vi fikk den på It's Learning, så jeg kunne se hva jeg hadde avkrysset riktig og galt da jeg fullførte testen. Av alle avkrysningsoppgavene, fikk jeg én feil: 'Når i all verden ble lek alvorlig??' men sett bort ifra det, er jeg faktisk fornøyd med hva jeg fikk utrettet på begge prøvene. Mer vil jeg ikke si, for da blir jeg nok bare skuffet når jeg får resultatet. Nedtur: Etter skolen hadde jeg planlagt å sitte på biblioteket og gjøre

Nå har jeg akkurat fullført en løpetest, som har ført til at astmaen slo til. Jeg hostet konstant i garderoben da jeg skulle dusje, og jeg sliter fortsatt med slim i halsen. Vi løp skogsløypen, for de som vet hvilken jeg snakker om, og den er på 2100 m. Og skal si det var hardt! Jeg løp den på 10.50 sek, noe som tilsvarer 4-. Den dårligste karakteren jeg har fått hittil i 2IDA, og jeg var nest dårligst av alle som løp i den økten! Det var den aller første gangen jeg løp denne testen! Jeg var jo skadet i hele fjor... Men til tross for alt dette, er jeg faktisk fornøyd. Jeg kjente noe smerter i begynnelsen - med en gang vi startet - men det gikk over da jeg kom meg inn i skogen. Dessuten har jeg ikke fått trent mye utholdenhet i det siste, på grunn av skaden, så kondisjonen min er jo ikke så spesielt høy heller. Og alt dette har jo lærerne tatt sikte på. Så nå er det bare å jobbe videre; trene mye utholdenhetstrening! Så jeg til våren kan jobbe meg til å få en bedre karakter. Jeg SKAL kl

Nå har jeg akkurat hjulpet pappa med sitt arbeid i skogen. Vi holdt på i omtrent fire timer, og i starten var det også ganske kaldt, selv om solen skinte. Du tenker kanskje: "Æsj, så kjedelig og lenge!" Men det var ikke det. Jeg hadde gledet meg til denne turen, og den ble faktisk bedre enn planlagt! Jeg visste det var veldig kaldt ute, så jeg kledde godt på meg. Jeg trodde vi sk ulle plante trær, noe som jeg ikke hadde gjort på kanskje to år, så jeg hadde sett litt frem til å gjøre det igjen. Men jeg fant fort ut at det ikke var det vi skulle gjøre. Pappa skulle hugge vekk trær i skogen for å tjene penger. Da måtte vi finne skogsgrensene til våre naboer, og merke hvilke trær som ligger i vårt område og hvilke som ikke var våre blant de som lå i grenseland. Det var helt imponerende å se hvordan pappa fant seg frem i skogen! Ha n visste nøyaktig hvor hver grense-greie var (kan ikke huske navnet for øyeblikket), og selv om denne greia bare sto noen få meter fra meg, hadde jeg p

Dette er siste dagen i høstferien (vel, jeg har jo så klart helgen da...), og jeg lurer på om jeg virkelig har brukt den fornuftig...! Hver dag har jeg dratt på Elixia og trent styrke for knærne mine. Jeg har jo korsbånd- og meniskskade i venstre kne. Forresten! Jeg har fått svar på MR-undersøkelsen. Legen fortalte meg at jeg hadde fått en ujevnhet i brusken (brusken fungerer som støtdempere i kneet), og hun anbefalte meg å ta en kikkhullsoperasjon. Men jeg fortalte henne at jeg allerede hadde fått et slags program av fysioterapeuten min. Da sa hun at hvis jeg ikke fikk noen forbedringer innen én måned var gått, måtte jeg kontakte henne igjen og få en ortoped inn i bildet. Men nok om det. Når jeg trener på Elixia, går egentlig mesteparten av dagen til denne treningen. Jeg kan ta et eksempel fra tirsdag. Jeg dro til Vikersund kl. 11, og rakk Timesekspressen som gikk 11.15. Jeg trente halvannen time på Elixia (kl. 12.00-13.30), tok buss som gikk til Vikersund kl. 14.20 og måtte vente en

Tenk det - jeg har nå i det siste lurt og fundert på om det er smart av meg å ha en hybel i Hønefoss! Skoleåret mitt i fjor besto av at jeg var i klasserommet til langt over skoletid (vi snakker om timevis etter skoletid) for å drive med lekser . Det var jo kjempepraktisk for meg siden jeg bor så langt unna skolen - å måtte slippe å drasse med seg en haug med skolebøker den lange veien hjem. Hvis jeg ikke ble igjen på skolen, tok jeg bussen hjem og drev med lekser til langt ut på natten. Jeg snakker seriøst langt ut på natten! Hvis jeg hadde viktige prøver dagen etter, kunne jeg bli sittende oppe til 2-3 om natten, som tilsvarte søvn på 3-4 timer! Jeg har hørt at jeg burde få 8 timers søvn hver natt, og jeg var HELDIG om jeg fikk 7-8 timers søvn. Det var VANLIG med 5-6 timer og hvis det ble NATTLESING; 3-4 timers søvn. Du tenker sikkert 'hvordan er det mulig?', og jeg skjønner det knapt selv. Men jeg skal innrømme jeg noen ganger sov på bussen til og fra skolen (underkant av

På søndag klippet jeg håret mitt så kort at mesteparten av håret etter anti-permanenten lå på gulvet og afrokrøllene mine var igjen på hodet. Jeg har nemlig tenkt til å ha en periode hvor jeg bare går med afro - slik håret mitt egentlig ser ut. Den egentlige grunnen er vel for at det sliter utrolig mye ved å ha det i strikk. Det er mange av vennene mine som også alltid har hatt lyst til å se meg med afrohår - de har til og med sagt at de skulle gi meg penger for å gjøre det! Men jeg har aldri gjort det. Jeg turte ikke. Men, søndagen som var, bestemte jeg meg for å hoppe i det. Det virkelige håret mitt fortjente å se dagens lys! Det ble til at mamma klippet meg, og jeg så engstelig på hvert hårstrå som falt ned på gulvet. Mamma advarte meg gang på gang at jeg kom til å angre i ettertid, men jeg må si jeg ikke syns det så så fælt ut som jeg alltid ville ha det til å være! Så kom skoledagen. P å mandag var jeg feig nok til å gjemme det under luen... Men i dag, på tirsdag, tok jeg ikke

Et herlig vær til en herlig dag! Om to timer skal jeg dra for å være leder på en konfirmantleir - en halv km fra der vi bor (har forresten enda ikke fått pakket)! Jeg gleder meg enormt! Jeg husker da jeg var det i fjor. Det var kjempespennende å ha en lederstatus, og det var så mange koselige og hyggelige konfirmanter! Nå lager jeg middag . Jeg lager det egentlig aldri, for jeg kommer så sent hjem fra skolen... Men i dag var jeg ferdig på skolen klokken 11:10, så man kan si jeg da rekker å nyte dagens gode sider (selv om jeg bare sitter inne...)! Vi hadde en matteprøve i dag - om algebra og logaritmer. Det gikk vel for så vidt greit, men jeg slet ganske bra på to oppgaver... En av oppgavene var noe rundt: "Bestem a og b når likningen er x^3-ax^2+bx+6, og x=2 og x=-1 skal være mulige faktorer". Herlighet - skal si jeg satt lenge med denne oppgaven! Etter prøven var det tid for møtet med toppidrettslæreren om det vanskelige valget (mer informasjon om 'dette vanskelige v

Nå begynner det å bli en stund siden sist jeg har skrevet! Jeg har egentlig ikke hatt så god tid til å sette meg ned å skrive et blogginnlegg. Men nå er det på tide at jeg får gjort det. Jeg skylder mine stakkars tre følgere det, hehe... I dag har jeg hatt skoleårets første "store" prøve - i fransk! Grunnen til at jeg tar den i hermetegn, er at den var ikke så vanskelig som jeg hadde forestilt meg. Det blir nok verre med matteprøven til fredag! I dag tok jeg også personlig rekord i benkpress ! Ikke på hvor mange kilo jeg løftet, men repitisjoner: Jeg løftet 40 kg - 7 repitisjoner UTEN hjelp (deretter tok jeg 3 med hjelp)! Målet mitt er å nå 50 kg på 3 rt (makser på 3 repitisjoner) innen jeg er ferdig med vgs. Da løfter jeg faktisk omtrent min egen kroppsvekt! I går sang Analin og jeg på et foreldremøte i Åmot Kirke ved Åmot-presten. Det var foreldrene til de konfirmantene Analin og jeg skal være ledere for på helgens konfirmantleir. Vi sang den kjente 'In The Ligh