Bella

Halvsøvnig reiste jeg meg fra sofaen. Jeg tittet bort på klokken. Den viste 01:08. Det var helt mørkt ute, og jeg så ikke lenger enn til verandaens gelender og den tynne stripen med snø som var lå som et teppe over gelenderet. Jeg skrudde av tv'en etter å ha sett en (jeg vil si) alternativ julefilm, og satte meg bort i lenestolen sammen med Simba, et av mine fine kjæledyr. Det tar alltid litt tid før kattene blir trygge på en Oslostudent som bare er hjemom i ferier og noen helger nå og da, men nå lå han stille og malte mens jeg klappet ham. Så satt jeg der en liten stund mens jeg lot blikket vandre videre rundt i stuen. Det var svakt belyst, men det ga et behagelig preg til rommet. Juletreet står på sin faste plass som i fjor, og er staselig pyntet opp i alle julens farger. Selv om klokken er mange, er jeg fylt med en indre ro. Jammen er det deilig å være hjemme hos foreldrene mine igjen. Jeg tenkte ikke jeg skulle ta en lang oppdatering over alt som har skjedd denne julen, men d

Klokken er over 12 på formiddagen, og jeg sitter og hører på julemusikk mens jeg spiser frokost, bestående av en liten omelett med siste rester av det jeg har i kjøleskapet og kakao. Jeg våknet kl. 10:30, men stod ikke opp før etter 11, og tror jeg muligens sov i rundt 12 timer i natt! Aah, dette er den optimale 1. dag i juleferien! Frokosten min! Når jeg tenker tilbake på semesteret jeg nettopp har lagt bak meg, kan jeg se en høst med mange lærerike opplevelser, utfordrende situasjoner og flere erfaringer klokere i min utvikling til å bli ferdigutdannet sykepleier. La meg ta deg med på en ferd gjennom et semester fra en sykepleierstudents perspektiv! Høsten begynte like brått som alltid, og det var en intens teoriuke som også inneholdt et muntlig arbeidskrav som tok for seg kommunikasjonskunnskap. Som sykepleier møter vi mange forskjellige pasienter med hver sine utfordringer, og da er det viktig at sykepleiere kan ta imot pasientene på en profesjonell og omsorgsfull måte. A

I dag våknet jeg hos Oddo. Ah, det var utrolig deilig, og jeg merket det var lenge siden jeg hadde gjort det. Vi spiste litt frokost før jeg gikk i gang med noe skolearbeid. Etter hvert kom Erik, en av de gode vennene til Oddo, på besøk, og det var utrolig hyggelig å se ham igjen! Jeg gikk også i gang med å skrive et ekstra refleksjonsnotat. Selv om jeg merket hvordan utarbeidelsen av refleksjonsnotatet sugde energien ut av kroppen min, vil jeg ikke klage. Det var så godt å se Erik og Oddo sitte i sofaen og ha sine absurde samtaler hvor temaet egentlig ikke passer seg på min blogg (hehee..), og de ga meg motet til å fortsette skrivingen. Oddo og Erik skulle en tur ned i byen, og jeg tok turen videre til mormor. Mamma og pappa var også på besøk, så det ble en hyggelig sammenkomst over klementiner og en pose med nøtter (les: brente mandler, hehe). Likevel fortsatte jeg arbeidet med refleksjonsnotatet mitt. Selv om mormor, mamma og pappa trasket rundt i leiligheten eller så på TV, var d

I dag våknet jeg av at alarmen ringte klokken 06:00. Jeg skulle akkurat til å sette en ny alarm på kl 06:15.......til jeg plutselig kom på at det er jo faktisk lørdag i dag! Delvis oppgitt over at jeg glemte å ta av alarmen kvelden i forveien, delvis lettet over at jeg kunne sove videre, lukket jeg øynene og sovnet overraskende fort. Kl. 9:30 omtrent våknet jeg igjen. Det var unaturlig lyst på rommet mitt, og det fikk meg til å ville stå opp. Jeg har jo by now lært at når øynene reagerer på lys, avtar melatoninproduksjonen i hypofysen, noe som gjør at vi våkner fortere, hehe. Jeg sendte en rask melding til Oddo med et ønske om en god morgen, tok et raskt morgenstell, spiste min vanlige frokost bestående av yoghurt med müsli og syltetøy, samt café au chocolat, før jeg gikk over i umotivert eksamensarbeid. Jeg merket humøret ikke var helt på topp, så det hjalp heller ikke stort på arbeidslysten. Da klokken snodde seg over 12, stelte jeg meg ferdig, tok på presentable klær og sta

Kvelden har gått med til (umotivert) eksamensarbeid. Men jeg har jo fått skrevet noe mer, og da er det ekstra hyggelig at Oddo uoppfordret roser meg og sier han syns jeg skriver ordentlig og grundig! Jeg er heldigvis kommet godt i gang med hjemmeeksamenen, så jeg føler jeg ligger greit an i forhold til fristen. Men det er eksamenen deretter jeg bekymrer meg mest for. Det vil jeg likevel ikke tenke på nå. Nå vil jeg tenke på hvor koselig jeg syns det er å ha så godt selskap i Bløten! Bløten og meg, da! En god støtte på litt ensomme dager. På tide å komme i gang med kveldsstellet og få noen timers søvn før siste vakt i praksis for denne uken. God kveld, verden! - Bella.

Ønsket bare å slenge på dagens gullkorn og latterkick! Jammen var det gøy å le hjertelig igjen! André: Jeg er så kvalmen. Meg: Dere legger på -e eller -en i ordene deres! André: Ja det stemmer jo det! Akkurat som "sliten"....nei, vent litt... Vi er jo litt søte, da. I dag hadde jeg midtvurdering i praksis (gosh, tiden går fort!), og det gikk veldig fint! Faktisk så følte jeg det gikk bedre enn forventet! Praksisveileder har gjort meg trygg på at hun er fornøyd med alt jeg får utrettet i praksis, og lærerveileder virket imponert over fremlegget jeg hadde forrige uke, samt ukeplan og refleksjonsnotat jeg har innlevert. Det gleder jo min lille sjel! Det har blitt litt sene kvelder i det siste, så jeg tenker jeg finner sengen (klokken er 20:56, og jeg er strålende fornøyd med at jeg klarer å komme i seng så tidlig!). God natt, verden! - Bella.

Etter ukens lange og harde dager, fikk endelig Christina og jeg presentert fremlegget vårt for gruppen. Til min store lettelse bestod vi dette arbeidskravet, og vi fikk også gode tilbakemeldinger fra lærerinnen. For en deilig følelse! Kvelden ble derfor feiret med å ta helt fri fra skolearbeid i kveld og kose meg sammen med Oddo. Jeg var flink til å ta noen bilder, så du kan få ta en titt på hva dagen gikk med til! Oddo tok meg med på restaurant, og her unte jeg meg et ekstra fint måltid! Mm, det smakte nydelig! Deretter tittet vi rundt på Storo Kjøpesenter, og nøt en liten mango sorbet. Den var også veldig deilig! Da grep også Oddo muligheten til å ta bilder av meg uten at jeg visste det. Jammen så nyter jeg isen også, gitt! Så sur, da. Kvelden avsluttet med å besøke mormor, og det var så koselig! Praten gikk om løst og fast, om Hammerfest og gamle og minnerike historier. I løpet av kvelden tok denne grammofonen interessen min. Da mormor fortalte at hun ikke ha

Øynene svir og dagen har vært lang, men likevel får jeg meg til å skrive et lite innlegg her på bloggen. Selv om jeg hadde kveldsvakt i praksis i dag, satte jeg meg på lesesalen kl. 7 i morges og rakk 4-5 timers skolearbeid før vakten. Da klokken var rundt 18-tiden var øynene så tunge at jeg var nødt til å drikke et par kopper kaffe - selvfølgelig med mye melk og sukker, hehe. Jeg merket jeg faktisk kviknet litt til utover kvelden! Praksisen min i psykisk helse er utrolig spennende og lærerikt, og jeg trives så godt hvor jeg er! Jeg føler jeg kan se tilbake på ting jeg har mestret i etterkant av praksisvakten, og jeg får ofte gode tilbakemeldinger fra de jeg jobber sammen med i løpet av vakten. På torsdag skal jeg og ei annen holde et fremlegg på skolen, og jeg ser egentlig litt frem til det! Hvis vi får jobbet godt i morgen, tror jeg vi vil få en fin presentasjon som kan være lærerik for de andre studentene i gruppen vår. Øyeblikksbilde. Så får jeg vel komme meg i seng. Det e

Jeg er allerede inne i min 2. uke av totalt 8 uker i praksis i psykiatri. Det er et spennende fag, det må jeg virkelig si! Men jeg merker det krever mye av meg på en annen måte enn som når jeg løper rundt på sykehuset med en hel liste med gjøremål jeg må utføre. I tillegg til en litt lang reisevei (eller er det bare jeg som har blitt bortskjemt fra forrige praksis?), mørke høstdager og at jeg føler det har gått i ett siden jeg kom til Oslo etter sommerferien, er jeg sliten når jeg kommer tilbake til hybelen. Da hjelper det ikke mye å ha et lass av innleveringer, eksamener, pensum og fremlegg som skriker etter oppmerksomheten min fra skolefronten. Noen ganger, når jeg tenker over alt som må gjøres, finner jeg ingen logikk i hvordan jeg skal komme meg igjennom alt før jul. Når ting virker litt overveldende, er det godt å ha en flott kjæreste som støtter meg fra sidelinjen. Som er her for meg når jeg trenger det. Et kjærlig blikk, en varm omfavnelse, noen rosende ord. Og plutselig får j

I dag har jeg endelig orket å rydde rommet mitt! Jeg begynner å komme meg etter sykdommen jeg har hatt de siste dagene, men jeg hoster fortsatt mye. Med mye mener jeg omtrent hvert halve minutt - mer hvis jeg snakker eller er i aktivitet, mindre hvis jeg gomler halspastiller. Fra og med i går begynte jeg å få brekninger etter hostingen, men siden ikke matlysten har hentet seg inn igjen, er det ingenting å hente... Anyway! Godt var det å få ryddet rommet mitt, for her så det virkelig ikke ut! La meg gi deg et flott bilde på hvilken klein situasjon jeg befant meg i. Jeg var hjemme fra skolen på fredag forrige uke grunnet denne sykdommen, og rommet mitt den dagen så derfor ut som et takras da jeg ikke hadde orket å rydde fra gårsdagens kveld. Derfor passet det særdeles dårlig med besøk på fredag formiddag. Fredag, 16. oktober 2015: Vasken på rommet mitt hadde gått tett to dager i forveien, så jeg hadde mailet vaktmesterne om de kunne hjelpe meg. Første gangen vaktmesteren banket på, va

Wohoo!! Åtte ukers praksis i medisinsk avdeling på sykehus - hjerte- og lungeavdeling - er godkjent med glans! Det virket til og med som om både læreren og veilederen var mer fornøyd med meg selv enn det jeg var med meg selv! Veilederen rådet meg til å søke om helgevakt her, han sa at studentene som hadde vært på avdelingen denne perioden hadde vært så flinke, alle sammen! Det er jo utrolig hyggelig å høre! Nå venter jeg på at dataen skal oppdatere seg, og det tok visst mye lengre tid enn jeg hadde antatt. Derfor fikk jeg plutselig lyst til å bruke tid på å sminke meg opp! I dødtiden mellom to praksisperioder, som jeg befinner meg i nå, ønsker jeg ikke å bry hodet mitt med skolearbeid. Herlighet, jeg har jo akkurat levert inn hjemmeeksamen og gjennomført praksis - da kan jeg virkelig ta meg en velfortjent helg helt leksefri! Jeg er jo av den som ikke gidder å bruke lang tid på sminking. Jeg syns det tar unødvendig lang tid, det er så stress å måtte fjerne det om kvelden, og dessute

Torsdag, 24. september. Jeg hadde aftensvakt på sykehuset. Til en stor forandring fra mine tidligere vakter, var det lite å gjøre for meg. Jeg fikk snakket litt med veileder og pasientene jeg hadde ansvaret for, mens tiden sneglet seg av gårde. I dag kan jeg sikkert få avspasere en time på slutten siden jeg har jobbet så mye overtid, tenkte jeg. Det er sikkert ikke noe problem om jeg går litt tidligere i kveld.  Så feil kan man ta. Da klokken nærmet seg 18, skulle veileder, Emilie og jeg levere en prøve på laboratoriet. Da vi nærmet oss lab'en, kom det ei jente ut fra derfra. "Hva er denne røyken?" utbrøt hun. Med ett var det akkurat som om jeg var en karakter i en thriller-film. Jo nærmere vi kom, jo strammere ble lukten, og det var akkurat som om en skummel musikk spilte seg i ørene mine. På en særdeles spesiell måte bygde nervene seg opp inne i meg, før den samme jenta skjøt inn: "Der oppe!" Jeg skvatt til og så opp. Der oppe, fra et lysstoffrør i

I kveld fikk jeg besøk av skjønne T-Char! Hvor godt det var å se henne igjen! Hun ga meg til og med en vertsgave! Nydelige roser som jeg klippet til og puttet i karaffelen min.....på tide å investere i en blomstervase? Hehe. Vi snakket lenge sammen og oppdaterte hverandre om livene våre. For ei flott venninne jeg har! Jeg merker jeg beundrer hennes styrke i livet. Vi avsluttet kvelden med å se noen episoder av vår elskverdige serie "Smash", og det var så moro å se på serien igjen. Vi fikk sett tre episoder før hun tok turen hjem igjen. Takk for et koselig besøk, T-Char! Jeg er så glad i deg. Den vakre rosebuketten jeg fikk av T-Char! Etter den noe dramatiske hendelsen som inntraff i går, kjenner jeg meg på den sårbare siden i kveld. Alt er bare bra med meg, men jeg merker at det skal bli godt å møte familien min i morgen og dra hjem sammen med dem. Man finner mye trøst i musikkens vide verden, og jeg tyr til Kevin Kerns nydelige låt "I am always right here&q

Good morgen! Jeg tenkte jeg ville rekke å skrive en liten oppdatering før jeg må hive meg over skolearbeidet! Det er lenge siden jeg har blogget nå, og mye har skjedd siden den gang. I forrige innlegg fortalte jeg jo at jeg skulle prøve meg som dirigent for et nyopprettet ten-sing-kor, og det var veldig moro! Jeg er jo ikke profesjonell i det hele tatt, og har enda mindre kunnskap om det, men jeg gjorde det som skulle til for å lære dem "Lean On Me" tostemt. Man kommer langt bare man kan noter og piano, hehe. Så kom tiden hvor jeg ble syk. Sår hals, dunkende hodepine, rennende nese, feber og verre allmenntilstand førte til at jeg var sengeliggende flere dager. Heldigvis var jeg syk i løp et av en helg, så jeg slapp å ta flere sykedager enn én. Men skolearbeidet ble nedprioritert, så det måtte jeg hente inn igjen. Likevel gikk dette greit, og til tross for utfordrende praksisdager som krever sin oppmerksomhet, er jeg nå endelig ferdig med førsteutkastet av hjemmeeksamenen

Hurra meg rundt, nå er jeg glad! Og i tillegg stråler solen ute når en båttur venter meg senere i dag! Herligheeet, hvor lykkelig jeg er! Øyeblikksbilde. Jeg hadde en veldig fin vakt på sykehuset i dag, og selv om det virket overveldende i begynnelsen, gikk det seg meget godt til i løpet av dagen! Til første dag med nytt mønster, er jeg stolt av hva jeg mestret! Jeg måtte stikke litt tidligere fra sykehuset da jeg hadde midtevaluering i dag. Tenk det, allerede! Tiden har gått utrolig fort! Både lærerveileder og praksisveileder var til stede, og jeg merket jeg var spent. Men til min store lettelse var det faktisk ingenting å være bekymret for! Jeg fortalte om mine egenvurderinger og ga begrunnelser for dem, mens praksisveileder støttet opp under det jeg hadde å si - og føyet på mer! Han hadde til og med vurdert meg til toppkarakter på ett av punktene!! Jeg hadde vært veldig kritisk til meg selv da flere av vurderingskriteriene mine ble satt en karakter høyere. Nå må jeg haste

Hipp hurra for den flotte Oddogutten min! Gratulerer så mye med dagen, kjære deg!  Tenk at et år allerede er gått fra din forrige bursdag, og alt vi har opplevd i lag. Takk for spennende opplevelsesreiser, både i Paris og Las Palmas, takk for artige videoblogger vi kan se tilbake på med smil og latter, takk for den koselige kryssordløsingen, og takk for alle de andre fine stundene vi har tilbrakt sammen. Jeg har vokst mye i løpet av det siste året, og det kan jeg takke deg mye for. Jeg elsker deg, og jeg føler meg heldig som har deg i livet mitt. Gleder meg til å utforske livet videre sammen med deg! Kyss og klem fra jenta di, Bella*

I dag fikk jeg hyggelig besøk av Oddogutten min! Så koselig å ha ham her hos meg igjen. Jada, jeg vet det kun er to dager siden jeg så ham sist, men når tankene vandrer, kan det virke som en evighet siden likevel. Det var i alle fall godt å være gjenforent! Stakkar gutten var sliten etter en lang dag på jobb, så jeg beordret ham til å hvile seg i sengen mens jeg skulle diske opp med middag. Jeg hadde gledet meg til å lage denne middagen, og det ble jo bare enda mer stas da jeg skulle den til ham også! Jeg skyndte meg inn på kjøkkenet og begynte kokkeleringen. Etter omtrent en time, hadde jeg klart å diske frem fiskekaker, stekte potetbåter og grønnsaker og en saus som jeg spiste hos Fernanda som jeg falt helt for. Det så deilig ut, og jeg skal flate meg si at det var deilig også! Jeg tok noen bilder, men det så helt nasty ut, paradoksalt nok, så jeg dropper det, hehe. Nå skal det jammen bli godt å legge seg! Jeg håper jeg får mer søvn enn i går, men det skal vel ikke så mye til....

I dag hadde jeg fremlegget av en pasientcase jeg nevnte så vidt i forrige innlegg. Fremlegget var for veiledningsgruppen min, altså med lærerveileder og andre studenter. Herlighet, så nervøs jeg var, jeg fikk omtrent ikke sove i natt! Til tross for alle nervene jeg hadde, viste det seg at fremlegget mitt overgikk alle forventninger! En annen jente i gruppen applauderte meg, og læreren virket tydelig fornøyd med presentasjonen min: med kommentarer som "Du var knakandes flink, Anabel" og "du hadde et nydelig fremlegg som du kunne ha holdt på et tverrfaglig team (med leger, fysioterapeuter, psykiatrisk team, ernæringsfysiolog, etc.)" sier det seg veldig godt selv at jeg er fornøyd med dagens prestasjon! Jeg ble overlykkelig over at det gikk så bra som det gjorde! Jeg må holde fast på denne gleden og stoltheten jeg kjenner på nå. Jeg kan ikke la meg ta fra meg denne gode følelsen. I kveld tenkte jeg å stikke på konserten til Sølve, dirigenten i koret mitt. Til tross

Øyeblikksbilde. For en tvers igjennom nydelig dag det har vært i dag! Vakten på jobb gikk mer enn veldig fint, jeg trives så godt både på avdelingen og med veilederen! Etter vakten på sykehuset stakk jeg rett bort til skolens bibliotek og printet ut pensum jeg må pløye meg gjennom innen morgendagens veiledningstime, samt forberedte meg på en presentasjon jeg skal holde for veiledningsgruppen min. Jeg fikk skrevet ned noen gode notater før jeg stakk hjem, fikk stelt meg litt og videre trasket til øvelsen med Kor Major. For en fantastisk øvelse! Vi øvde på to sanger vi har hatt tidligere i koret, så jeg følte meg ganske stødig på dem. I kveld fikk jeg også snakket mer med Øivind, og det var kjempehyggelig! Jeg har jo omtrent ikke snakket med ham siden turneen for - kan det ha vært fire år siden?! Det gleder meg i alle fall stort å ha både ham og Gyda i koret videre fremover! Jeg har funnet ut at agendaen min booker seg veldig fort opp for de neste dagene, og i tillegg til skol

I formiddag tok jeg meg en liten tur bort til butikken for å handle inn litt av det jeg hadde glemt på mandagshandlingen. Det var fint vær, så det var en glede å gå bort til Vinderen. På veien bort til Rema 1000, fikk jeg en rose av en mann! Han var egentlig medlem av Arbeiderpartiet, men det var jo så hyggelig likevel at han ville gi den til meg. Jeg takket og gikk videre inn i butikken. På vei fra butikken fikk jeg en drikkeflaske og et lite blad fra Høyre. Den ser jeg frem til å lese mer i. Vel tilbake på hybelen ryddet jeg ut varene mine og tømte oppvaskmaskinen jeg hadde satt på tidligere i dag. Til min store ergrelse var det fremdeles møkk på 1/4 av bestikk og servise somnå skulle være rent, så jeg måtte vaske det for hånd. I det siste har jeg merket meg at skitne skåler og bestikk er blitt lagt tilbake i skap og skuffer. Jeg tenkte jeg får skrive en liten lapp og legge igjen på kjøkkenbenken som en påminnelse om at alle må skylle oppvasken sin før man setter inn i oppvaskmask

I går fikk jeg jobbet mer med eksamenen, og jeg prøvde å trekke inn de engelske artiklene i en av eksamensoppgavene. Herlighet, det var så mye vanskeligere enn jeg hadde trodd. Heldigvis fikk jeg snakket litt med gode Ida over telefon, og vi diskuterte artiklene litt. Selv om det ble korte samtalen, ble jeg ved bedre mot: det var ikke bare jeg som hadde vanskeligheter med å tolke dem, ei heller komme med gode oversettelser på de mest sentrale ordene. Siden vi begge hadde litt dårlig tid, ble vi enige om å diskutere artiklene nærmere senere. Da var det tid for å besøke min kjære venninne Fernanda! Siden Fernanda har flyttet, merket jeg at jeg var spent på hvordan hun hadde fått det i sin nye leilighet. På bussturen på vei dit, slo det meg at hun nå ikke bodde langt ifra et par andre venninner jeg har fra folkehøyskolen, Ina og Silje! De må jeg også få møtt snart igjen, tenkte jeg i mitt stille sinn mens jeg lot meg drive med i bussturens minutter. Ikke lenge etter ble busstoppet ro

Øyeblikksbilde. Nå har jeg akkurat kommet hjem fra en deilig middag med min gode studievenninne Emilie. Vi har begynt å spise middager sammen, og det er så hyggelig! Emilie er ei skjønn jente som jeg er glad jeg har blitt bedre kjent med. I dag har jeg sittet på lesesalen gått gjennom et par engelske artikler. Dette er ikke lettleste artikler heller, så det tar sin tid! Ikke bare skal jeg lese og oversette teksten, men jeg må forstå artiklenes budskap, og videre klare å trekke deres innhold inn i eksamenen jeg skal skrive. Jeg tenkte meg over til Oddo i kveld, så kan han hjelpe meg med dem, samtidig som jeg kan få høre om jeg har forstått artiklene riktig. I det siste har jeg sett noen episoder av serien "Little House on the Prarie", en utrolig nydelig og hjertevarm serie som jeg har falt pladask for. Serien tar deg med tilbake til det 19. århundre og du blir presentert for den sjarmerende familien Ingalls som bor i den lille byen Walnut Grove. Noen ganger skul

Da var allerede første uken i sykehuspraksis over! Guriland, som tiden flyr! Jeg har ikke jobbet på sykehus på et år, så jeg må si følte meg helt noldus der jeg svirret rundt i sykehuskorridoren, hehe. Neida, jeg gjorde jo selvfølgelig ikke det, men alt er jo veldig overveldende i begynnelsen - det blir nok bedre så fort man kommer inn i rutinene. Jeg er utrolig fornøyd med praksisveilederen min, og jeg merker det betyr mye for min del. Den første uken har satt en god standard på hvordan ukene fremover vil bli, og jeg tviler ikke ett sekund på at jeg kommer til å lære mye i løpet av denne praksisperioden, både faglig og utviklingsmessig sett! Siden Oddo er ute med jobben i kveld, har jeg leiligheten for meg selv, wohoo! Tiden har blitt nyttig tatt i bruk ved å se på filmen "Bring it on" og spise snop! Godt å kunne føle seg som en tenåring igjen! Nå tenkte jeg å ta oppvasken med litt musikk (merker jeg blir fort ensom i min egen stillhet), før jeg finner senga. Morgendagen

Siden Oddo stod for matlagingen i går, tilbød jeg meg å lage kveldsmaten i dag. Jeg tenkte å lage en god omelett av en oppskrift Analin lærte meg i sommer. På grunn av andre ingredienser enn det vi hadde hjemme, merker jeg at jeg er spent på resultatet denne gangen. Men Oddo sier det lukter deilig, så jeg får bare krysse fingrene for at det er spiselig! Omelett à la Steinar! Kvelden før det begynner. Kvelden før ny praksis. Jeg gruer meg, samtidig som jeg er spent og klar for å lære nye ting. Jeg har ikke vært på sykehus siden i fjor høst, og dette blir også min siste praksis på sykehus før jeg er ferdigutdannet sykepleier. Jeg får bare suge til meg all den lærdom som fins der ute og gjøre mitt beste! Da kan jeg faktisk ikke forlange noe mer av meg selv. - Bella.