Bella

Mandag 24.09: Gatekonsert! I dag var det tid for klassens første opptreden! Vi var delt inn i to grupper der hver gruppe skulle holde konsert på hvert sitt kjøpesenter til inntekt for prosjektene skolen vår driver med i Guatemala og Den Dominikanske Republikk. Gruppa mi hadde øvd inn et repertoar (sangliste) på ca 30 minutter som vi kjørte 4-5 ganger. Repertoaret bestod av disse sangene: Repertoar til gatekonsert: 1. Todo Cambia - Cristina og Tor på gitar. 2. Price Tag - Rebekka og jeg som beatboxer. 3. I Will Survive - meg. 4. Så Dyp En Kjærlighet - Nadia og Tor på gitar. 5. Shackles - dans av alle jentene og solist på versene og bridgen ved Martine, Nadia og meg. 6. Your Song - Cristina og Tor på gitar. 7. Colors Of The Wind - Nadia og meg. 8. We Are The World - alle. Gatekonserten ble en vellykket suksess, og det var utrolig moro! Vår gruppe håvet inn 1600 kr mens den andre gruppa fikk inn 1400 kr, så totalt fikk vi samlet inn 3000 kr for skolens prosjekter. Vi var sto

God dag, alle sammen! For en deilig dag å våkne til! Nå er det høstferie, og jeg er hjemme i Modum. Denne ferien har jeg også besøk av den skjønneste Cristina, jenta som går i årets nye SSS-klassen min. Nå som jeg e-n-d-e-l-i-g har fått meg en helt splitter ny data (!!) er det jammen meg på tide å pynte opp bloggen min med bilder! Nedenfor kan du se et bilde av Cristina og meg ute i skolegården rett før skoletime. Cristina og meg! På fredag hadde jeg min siste skoledag før høstferien, og jeg fikk æren av å holde morgenordet! I dag følte jeg det også kom mange til morgensamlingen! Vel, det var jo litt få elever siden en del hadde dratt dagen før, men det var så mange lærere som var kommet! Til og med vaktmesteren og rektoren var til stede! Det var sikkert fordi det var den siste dagen alle var samlet før høstferien, men bare det at jeg fikk ha et morgenord da så mange var der.. Det var egentlig litt stort for meg. Denne gangen valgte jeg å snakke om "ringene" igjen. J

Åh, hvor godt det er å være meg nå! Jeg har det helt fantastisk bra - både energien og humøret har virkelig tatt plass i meg igjen! Etter en ganske så kjip uke, kan jeg endelig finne meg selv i å smile bare ved å tenke på hvor godt det er å være glad igjen! Og ja; jeg smiler bredt - blåser lang marsj i...nei, det er unødvendig å skrive. Uansett, jeg har det bra! Hehe, det er egentlig litt - hva skal jeg si? - dumt at det synes så godt på hele meg når jeg er glad og i godt humør, for da blir det så ekstra tydelig når jeg ikke er det. Det var i alle fall mange på skolen som la merke til det. Vel, jeg brøt f. eks totalt sammen en halvtime før klassen min skulle ha årets første huskonsert. Jeg velger ikke å skrive hva som hendte eller hvordan det skjedde, men én ting var sikkert; jeg klarte ikke å holde tårene tilbake selv hvor hardt jeg prøvde. Klassekameratene mine sa til og med til meg: "dette må være første gang jeg hører deg negativ til noe - første gang!" og "jeg m

Hei igjen! Jeg rekker et lite innlegg rett før middag! Nå har jeg campet meg plass inne hos Anna med hennes data, og jeg storkoser meg med å høre henne spille fiolin mens jeg selv akkurat har sett på bildene fra fjorårets folkehøyskoleår. Det gir meg en merkelig følelse; at jeg har det så fantastisk bra i år sammen med de flotte menneskene her, samtidig som at jeg hadde et utrolig fint år i fjor også. En følelse blandet med en fantastisk herlighet siden jeg har det så utrolig bra nå, samtidig som en tristhet som nesten får meg til å gråte ved tanken på alle minnene og menneskene jeg ble kjent med i fjor. Det var jo da, altså i fjor, jeg virkelig ble kjent med meg selv og tok meg selv, mine behov og min utvikling på alvor. I kveld skal SSS, altså klassen min, ha konsert for resten av skolen! Det blir utrolig spennende - dette er jo første gang de andre elevene hører stemmen min! Bare jeg får en god oppvarming, satser jeg på at det vil gå bra. Jeg merker iallfall at jeg er spent! A

I dag har jeg vært skikkelig sulten, og jeg føler jeg har spist så mye! Jeg tok dobbel porsjon til middag i dag i forhold til hva jeg pleier, og enda var jeg sulten etter middag, så jeg måtte spise frukt jeg hadde lagret på rommet til slike nødstilfeller, haha. Og nå til kvelds måtte jeg spise meg mett på en IFA-pakke! Tragisk, men sant. I kveld har jeg trent nesten to timer på ELIXIA. Jeg løp litt som oppvarming; den samme oppvarmingsbiten jeg tok på videregående, og jeg merket jeg ble glad for at jeg fortsatt klarer den! Den er nemlig litt hard, men jeg presset meg hardere, så da gikk det så fint. Fra treningslære-faget på videregående husker jeg at én av faktorene for utholdenhetstrening var: "Viljen til å presse seg hardere" . På den tiden var det bare ord for meg - ord som måtte pugges. Det er først nå i ettertid jeg skjønner meningen bak ordene ved egen erfaring. Ellers trente jeg styrke for beina. I neste uke skal jeg løpe sponsorløpet, og da vil jeg få gjort et be

Nå merker jeg at jeg ble lettere småirritert! Denne ettermiddagen hadde jeg vært SÅ flink til å sette meg ned og skrive videre på det forrige blogginnlegget ("Hektiske dager"). Jeg hadde egentlignemlig ikke kommet lengre enn til onsdagen, så jeg skrev ferdig torsdag, fredag, lørdag og søndag. Dette brukte jeg seriøst hele ettermiddagen på - flere timer! - for du vet jo at jeg bruker drabelig lang tid på hvert eneste innlegg. Jeg ble ferdig ett kvarter før kveldsmat, og jeg var så fornyød med innlegget! Eller, om det ikke var så bra, hadde jeg iallfall endelig fått oppdatert! Jeg publiserte det og stakk ned til sosialiteten. Og nå da jeg kom opp igjen senere samme kveld og skulle sjekke statistikken på bloggen siden jeg la ut innlegget og andre bloggting, legger jeg plutselig merke til at dataen ikke hadde catchet alt det jeg hadde skrevet fra tidligere i dag: All oppdateringen fra torsdag og til og med søndag var sporløst forsvunnet. ALT! Med ett kjente jeg en irritasjon blan

Ahh, nå er det jammen meg på tide å oppdatere dere i livet mitt! Nå er det blitt en god stund siden forrige blogginnlegg. Mandag 10.09: AUDITION! På mandagen som var hadde vi den fryktinngytende auditionen som jeg hadde gruet meg passe bra til i flere dager i strekk. På tirsdag forrige uke begynte jeg å øve på å synge noen sanger jeg vurderte å fremføre på auditionen, og først da merket jeg hvor rusten stemmen min var. Med ett ble jeg utrolig nervøs; det var jo under en uke til auditionen! Jeg fant ut at jeg måtte øve en masse hver dag fremover for å friske opp igjen stemmen. Og som sagt, så gjort! I motsetning til i fjor hvor jeg øvde mye på internatrommet alene, fikk jeg i denne perioden ofte med meg andre i klassen (oftest Tor, Charlotte, Martine, Tone Charlotte og Cristina) til å være med å øve. På den måten fikk jeg også mange gode tilbakemeldinger på hva jeg sang bra, samt hva jeg kunne ha gjort bedre. Det var også de som ga meg det siste dyttet til sangavgjørelsen

Hei igjen! Jeg vet jeg ikke har blogget ordentlig på e-e-e-vig lenge nå, men det er faktisk så ufattelig mye som skjer her på skolen for tiden. Denne kvelden hadde jeg til og med fri, så da benyttet jeg muligheten til å sykle til ELIXIA og trene rett før stengetid! Selv om det blir liten tid til å slappe av og få tilstrekkelig med søvn, syns jeg det er bedre å ha timeplanen full av gjøremål enn å fylle dagene med dødtid og kjedsomhet. Du vet, det er jo ikke fornuftig nok. Som tittelen forteller, ville jeg egentlig bare si at jeg ikke har glemt dere bort! I morgen ettermiddag tror jeg at jeg har fri - jeg gjorde alt ferdig i dag med både arbeidsoppgaver og trening - så da kommer tiden til å gå med til å vaske klær (oi, da må jeg ned i vaskekjelleren for å sette meg opp på vask - hvorfor kommer jeg alltid på dette ved midnattstider...?!) og gi dere en skikkelig god og fyldig oppdatering vil jeg tro, hehe. Jeg syns jo selv at slike innlegg kan bli litt vel lange, så det er derfor veldig

- Holde et lyn-kurs i swing for elevene senere i dag (som vil si mye forberedelser med å finne passende låter og turene jeg må friske opp; og det både jente- og guttebevegelsene). - Utføre en audition til musikalen Kolibrikongen som klassen skal sette opp senere i høst (auditionen er på mandag!). Siden jeg nesten ikke har sunget ordentlig siden jeg sluttet på folkehøyskolen i fjor (merk: Dette er helt sant!), trenger jeg å få sunget mye for å friske opp stemmebåndet igjen! --> Etter vi har fått vite roller, er det i gang med å pugge manus og sangtekster ; vi skal nemlig være manusfrie til etter høstferien! - Skaffe meg sponsorer til Sponsorløpet jeg skal løpe om et par uker (har enda ikke fått tid til å starte enda). - Trene opp både beina og utholdenheten slik at jeg får prestert best mulig på løpet - uten å måtte bruke krykker uken etter som i fjor... - Øve til gatekonserten vi skal ha før høstferien med resten av konsertgruppa. Repertoaret er på ca. 30 min, og vi har båd

I dag startet jeg med valgfaget svømming! Jeg vil prøve å opprettholde svømmingen; det er nemlig veldig god trening for den skade-ivrige kroppen min, hehe. Jeg tenkte jeg skulle begynne med seriøs trening fra første time. Jeg svømte intervaller; 100 meters svømming og 1 minutts pause. Siden jeg nesten ikke har svømt i ferien, merket jeg at svømmeutholdenheten min har gått ned igjen. Men det var jeg forberedt på å møte, så da gikk det også veldig greit! Jeg svømte 800 meter denne gangen, og jeg er fornøyd - dette er jo bare vår første økt. Denne valgfagsbolkens mål vil nok være å svømme 1000 meter på én økt. Det kan bli hardt med tanke på min ynkelige svømmeerfaring, men jeg ser på det som en god utfordring! I dag hadde vi også årets første herlige sangtime! Jeg kunne huske hvor bra den var i fjor, så jeg gledet meg veldig til å være med denne gangen også. Og gjett om det var moro; alle elevene lo og sang med! Lærerne for sangtimene, Tormod og Leif, har virkelig lagt opp til en ar

TIGHTROPE - Paul Freeman I don't wanna wait too long And I don't wanna break it down The sun is sinking just like stone And it's hard for me to breath My mind is missing pieces of you The fear and the pain have gone But I'll keep holdin' holdin' And I'm higher before than I've ever been I was walking on tightrope, can't you see That nobody wants to be alone I was walking on tightrope Can you catch me? If I let go As far as I can see The world is turning out of time Your gravity will pull me close And it's all I've ever need Don't let me fall and break in two 'Cause all we are are skin and bones So just keep holdin' just keep holdin' on And I'm higher before than I've ever been I was walking on tightrope, can't you see That nobody wants to be alone I was walking on tightrope Can you catch me? If I let go There's no way back If I let go You're where I land So here I go

Ah, tre innlegg på én dag! Jeg burde nesten gi meg et klapp på skulderen, hehe. Joda, i dag løp jeg meg den vanlige turen i Fredrikstadmarka, men det var en helt forferdelig tur. Jeg tok det ikke noe hardt, men likevel var pulsen oppe på over 180. Kroppen var vond og sliten, musklene var støle og beina var enda tyngre. Jeg orket å jogge frem til løpsturmålet mitt, men ikke tilbake. Jeg orket rett og slett ikke. Jeg prøvde å sette i gang joggen, men måtte gi meg etter noen meter. Det var rett og slett helt forferdelig! Jeg tror jeg er inne i en overbelastningsfase nå. Det er så ufattelig mye som skjer på skolen for tiden, og jeg vil så gjerne få med meg alt! Og det medfører selvfølgelig til lite søvn hver eneste natt. Samtidig ønsker jeg å trene litt også, og det i tillegg til å både være med på alt det sosiale og at dette kommer oppå dette med lite søvn. Det var jo egentlig bare matter of time før jeg skulle bli ordentlig sliten. Jeg tror derfor det er på tide å lytte til kroppens

Månedens høydepunkt: Å komme tilbake til Haugetun Folkehøyskole!! Absolutt ingenting over, absolutt ingenting ved siden av! Det å møte skolens fantastiske lærere og de andre arbeiderne herifra, hadde jeg gledet meg så ufattelig lenge til. Jeg begynte å gråte i ren glede rett etter at Linken stakk og jeg var helt alene i rektorboligen, og det forteller ganske mye om hvor mye jeg hadde sett frem til å komme tilbake. Månedens nedtur: Det var en dag like før den offiselle åpningsdagen av folkehøyskolen da jeg tvilte på at jeg kom til å mestre stillingen som stipendiat. Følelsen jeg hadde av at jeg ikke ville duge som en stipendiat, samtidig som jeg visste at jeg ikke ville ha klart studentlivet heller, gnagde sterkt innvendig. For hva var det egentlig som hadde vært det riktige valget da? Hva var det jeg egentlig dugde til? Beste komplimenter jeg fikk: Det har vært utrolig mange denne måneden! "I'm so glad when you're happy!" "Jeg er så glad for at k

I går, altså på lørdag, fikk jeg besøk av mamma og pappa! Dagen begynte med å ringe til mamma rett etter jeg hadde våknet av alarmen 10:30. De var allerede begynt å kjøre, og de regnet med å være på skolen ved 12-tiden. Det ga meg tid til å dusje og rydde den verste biten til de kom. Siden jeg avspaserte dagens lørdagsundervisning, mistet jeg frokosten også. Men så hadde Malin, min nydelige romvenninne, lagt frem en banan og et eple til meg. For ei herlig jente! Jeg har ikke nevnt henne så mye på bloggen enda, men hun er faktisk så god å ha! Så omtenksom, så hyggelig og så god tvers gjennom! Plutselig finner jeg ut av vi deler mange av de samme tankene om forskjellige ting også! Det er så moro, hehe. Jeg er virkelig blitt heldig som har fått en så god romvenninne - og venninne i det hele tatt. Søte Malin og meg i New Orleans på linjetur med folkehøyskolen i fjor! Mamma og pappa kom rundt kl. 12:30. De hadde tatt med seg sykkel og diverse smånødvendigheter som var veldig kjekt å h