Bella

I dag gråt og hulket jeg i en halvtime på graven hos mormor. Jeg trengte bare å se graven fra sykkelen før tårene begynte å renne. Åh, som jeg savner mormor. Deretter måtte jeg ta meg sammen og tørke vekk tårene, for kveldsvakten begynte bare 15 minutter senere. Jeg merker at jeg er så sliten. Det har vært en forferdelig tung høst og egentlig et helt år som har vært både tøft og tungt. Både masterstudium, jobb som sykepleier i denne korona-tiden som har vært utfordrende, et omfattende kassererverv i koret og alt med mormor på toppen av alt - jeg kan egentlig ikke fatte at jeg har kommet meg igjennom alt så tilsynelatende godt som jeg har gjort. Jeg må bare ikke tenke over hvordan jeg egentlig har det nå, jeg merker jeg kan bryte ut i gråt hvis jeg tar meg tid til å kjenne etter på følelsene inne i meg. Nå er det kun dagvakt i morgen på julaften før jeg har tre etterlengtede fridager, deretter jobbing resten av romjulen og nyttårsaften.  Hold ut, Bella. Du har holdt ut så godt i hele å

Månedens høydepunkt: Å besøke mormor ukentlig på graven. Som vanlig tar jeg med meg et gravlys, tenner det og spør mormor hva vi tenner et lys for i dag. Dette gjorde jeg alltid da jeg var på besøk hos mormor, og svaret jeg fikk fra henne var ofte at hun ikke visste hva hun ville tenne et lys for. Vi ble derfor ofte enige om at vi tente et lys for mormor og den stunden vi hadde sammen, enten om vi var i leiligheten hennes, eller etter hvert også på sykehjemmet. Jeg syns det var en så fin tradisjon, så jeg valgte å videreføre den til etter mormors død også. "Hva tenner vi et lys for i dag da, mormor? I dag tenner vi et lys for deg, så du kan leve det evige liv i Guds lys og fred." Månedens takknemlighet: Jeg vil så gjerne takke Oddo for at han har tatt så godt vare på meg egentlig gjennom hele denne høsten. Denne høsten har vært veldig tung for meg på flere måter, og Oddo har alltid tatt seg tid til å lytte til mine vonde og såre tanker, heiet på meg i alle mine arbeidskrav o