Bella

Så har tiden nok en gang kommet. Tiden som var hektisk og tung i januar og februar har funnet veien tilbake igjen til meg. Vi går inn i siste innspurt av semesteret, og det gjenstår fortsatt gruppeinnleveringer, individuelle innleveringer, undervisningsuker og pensumlitteratur, samt at eksamenene snart står for døren. Jeg merker det hadde vært mer enn nok å ha dette som eneste fokus for de neste ukene, men så kommer jobben min oppå dette igjen. I går hadde vi gruppearbeid om migrasjonsteologi, nestekjærlighet og rettferdighet. Utrolig spennende og lærerikt, men siden modulen ble publisert på fredag og jeg jobbet arbeidshelg, fikk jeg ikke jobbet like grundig med modulen som jeg hadde ønsket. Jeg tok dermed alarmen på kl. 07:00 i går for å få jobbet litt i forkant, men det var overraskende tøft å stå opp. Jeg var trøtt og sliten hele morgenen, og tanken om hvordan jeg skulle komme meg gjennom denne dagens gjøremål virket uoverkommelig. Jeg forberedte meg så godt jeg kunne til gruppearbe

I dag er det diakoniens dag! Hurra for meg og alle allerede og kommende diakoner rundt om i den store verden! I den forbindelse var jeg med på en konferanse: "Diakoniens dag 2021: Sårbarhet i og etter koronaens tid" . Det var spennende å få høre om hvordan andre diakonale aktører har utført sitt arbeid og sterkt å høre om ulike menneskers erfaringer og tanker i koronatiden. I tillegg fikk deltakerne mulighet til å deles inn i breakout-rooms for å snakke sammen i mindre grupper om ulike temaer som ble reist! Herlighet, som jeg vurderte frem og tilbake om jeg skulle være med - ville jeg tørre det? Hva kunne jeg komme med som kunne være av andres interesse? Jeg fant til slutt ut at jeg bare skulle kjøre på. Det ville jo være en god utfordring og trening for meg. Jeg kom inn som nummer 100 (som var maksgrense! Jeg hadde englevakt!) og fikk dermed den siste plassen. Damen som ledet Zoom-møtet var en lærerinne jeg hadde i forrige semester, og det var hyggelig å se et kjent ansikt

Månedens høydepunkt: Praksisperioden med gatepresten for ungdom i Oslo! Absolutt ingenting over, og absolutt ingenting ved siden av! Månedens modigste øyeblikk:  Jeg hadde så mange av disse i praksis! Månedens stolteste øyeblikk:  Jeg hadde så mange av disse i praksis! Jeg må også si at jeg er utrolig stolt av at jeg har vært økonomiansvarlig i Kor Major i et helt år! Det har vært et omfattende arbeid (mildt sagt!) , men jeg har stått i ansvaret! Og utført det så nøyaktig og etter beste evne som jeg har kunnet. Jeg fikk overveldende gode tilbakemeldinger for mitt kassererverv fra flere i koret, og selv er jeg også svært fornøyd med egen innsats. Månedens pinligste hendelse: Vel, heldigvis endte det ikke så innmari pinlig - men jeg glemte at jeg hadde et Teams-møte kl. 10 en formiddag, og hadde det ikke vært for at Linnie ringte og vekket meg ett kvarter før møtet startet, hadde jeg nok sovet vekk hele møtet! Jeg rakk å skylle ansiktet, hive på meg noen klær, lage meg en kopp mocca og