Bella

Jeg burde egentlig legge meg, men jeg tenkte å skrive et lite innlegg om denne dagen. I dag har det nemlig skjedd mange begivenhetsrike hendelser! Vel, når jeg snakker om 'begivenhetsrike hendelser', snakker jeg om Bellas begivenhetsrike hendelser. Det vil si at det ikke nødvendigvis betyr så mye for vanlige og normale mennesker, men for meg betyr det mye. Det er nok fordi jeg er en "tenker". Jeg tenker mye over saker og ting. I dag fikk vi tatt igjen noen studiotimer som vi hadde mistet for noen uker tilbake, og mens jeg sitter og arbeider med mitt kommer jeg plutselig på at dette er mine siste studiotimer på hele Haugetun! Det var en utrolig trist følelse. Med ett kom minner fra mitt første møte med studioet og Leif; det var dagen etter skolestart høsten for to år siden. Leif virket så stolt og opprømt over studioet sitt, og beskrev Pro Tools som "et galskap" - i absolutt positiv forstand! Siden den gang har han lært meg hvordan man spiller inn i studio,

Mine stakkars, tålmodige sjeler! Hvor treg har jeg ikke vært på å oppdatere bloggen min i det siste! Jeg beklager på det dypeste. Nå tenkte jeg å skrive om tidens siste nyhet fra knefronten; jeg har nemlig fått meg to bein ekstra. For dere som kjenner meg godt, kan skjønne hva slags bein jeg snakker om, og det er ikke noen god nyhet. Det er de evinnelige krykkene. Jeg måtte altså bryte målet mitt om å være krykkefri et helt skoleår; det er visst ikke mulig for meg. Men jeg hadde virkelig ikke noe valg. Det var det beste jeg kunne gjøre. Hva er det som har skjedd, spør du? Jo, nå skal du høre. Alt begynte da jeg spilte volleyball i en valgfagstime på skolen, bare noen dager før USA-turen; det hadde ikke gått FEM minutter av valgfagstimen før jeg skulle ta et sats og hoppe opp for å blokke en smash, og i satset merket jeg at høyrekneet mitt gjorde fryktelig vondt. Jeg måtte derfor falle sammen på gulvet i en klein stillhet. Ingen skjønte noenting. Det var jo for så vidt fullt forståe

Åå, for en fantastisk dag det har vært i dag! For en fantastisk helg det har vært! Jeg har det så bra for tiden, og det er så herlig! Jeg har jo akkurat kommet tilbake fra USA, og det kommer det forhåpentligvis et blogginnlegg om senere, hehe. Jeg var litt redd for å slite like mye med jetlag'en som i fjor - da slet jeg med den i flere dager i etterkant, faktisk - men til min store overraskelse har jeg nesten ikke merket den! Det har vært spesielt godt med tanke på at jeg har hatt arbeidshelg denne helgen (kom tilbake på fredag), noe som gikk helt overraskende bra! Det kunne faktisk ikke ha gått bedre! Det ble likevel en lang natt fra lørdag til søndag. Skjønneste Cristina og jeg holdt nemlig på med et lite prosjekt til langt utpå natten! Åh, så fabelaktig gøy vi hadde det; vi lo og hadde det så moro! Jeg gleder meg til å se resultatet av prosjektet; jeg har virkelig troen på at det blir bra! Morgenen i dag gikk til å forberede frokosten og å ta oppvasken sammen med Sebastian.

I går var vi i fornøyelsesparken "Six Flags", og gjett om turen ble noe helt annet enn de forventningene jeg hadde satt meg!! Planen var å ha en rolig tur innom safarien der og ta en titt på karusellene jeg ikke skulle ta, vel fornøyd med dette valget. Jeg liker ikke karuseller pga magesuget, og på den måten har det alltid vært greit for meg å ikke ta dem. Mens vi gikk, altså Sara, Pia, Ragnhild, Tone Charlotte og meg, møtte vi plutselig på våre gode lærere, Maren og Berit, og vi slo oss ned sammen med dem. Mens vi prater forteller Ragnhild at hun vil ta en "farlig" karusell (for meg var den farlig), og da begynner lærerne å si: "Ja, det må dere - og vi blir med!" Og slik gikk det; stakkars Tone Charlotte og jeg ble nærmest dyttet inn i køen for karusellen og tvunget til å være med. Åh, så nervøse vi var. Jeg klarte seriøst ikke slutte å si "åh, herlighet"! Køen var grusom, og nervene rakk å spille meg et forferdelig puss under denne tiden. Li

God kveld, alle sammen! Eller, god natt, ettersom tiden er halv fire på natten hjemme i Norge. Akkurat nå befinner jeg meg i USA på hostellet skolegruppen min bor på, og jeg venter på at lærerne kommer tilbake og kan sjekke meg inn. Seb sitter her ved meg, og jeg vet om noen flere som allerede befinner seg på rommene sine. I dag har det vært en god dag. Jeg har kjøpt meg et par sommerlige topper og sko til Analin. Prøvde å se etter sko til meg selv også, men jeg fant det ikke. Jeg får prøve å finne det i morgen. I går var vi på musikalen "Lion King" og det var helt fantastisk!! Jeg har ikke ord! Det må være den beste musikalen jeg har sett noen gang! Kostyme var imponerende fabelaktige (du burde ha sett sjiraffene og hyenene!), den strålende solen, flotte kulisser og dyktige skuespillere, samt at de kjente sangene kom. Jeg satt vel nesten og gliste gjennom hele musikalen ettersom hvor imponert jeg ble av alt sammen! Det var så mye bedre enn forventet! Hvis du noen gang kom

Nå begynner fristen for å søke meg inn på neste års studium å gå mot ende, og jeg står over noen viktige valg for hvordan fremtiden min vil bli. Vet jeg egentlig hva jeg vil bli? Hvordan skal jeg klare meg ute i den store, vide verden? Nå gjelder det å tenke godt gjennom hva jeg virkelig ønsker å bruke livet mitt på, og ta noen gode valg deretter. Hva skal jeg bli når jeg blir stor. Når er man egentlig stor ? For meg er dette et uttrykk man forteller barn når man spør om hvilken jobb de kan tenke seg når de blir voksne. Selv føler jeg meg ikke voksen enda, og langt mindre 'stor'. Jeg kan huske da jeg var yngre at jeg alltid så frem til den dagen jeg fylte 20 år - da var jeg stor, da. Nå er jeg snart blitt 21 år, og jeg føler meg virkelig ikke stor i det hele tatt. Likevel kan jeg fortelle at jeg har blitt et sterkere og et mer modent menneske, og jeg er blitt mer klar over hvem jeg er og hva jeg står for, enn det jeg tidligere har vært. Jeg har også sett på noen av veiene j

Dagens nydelige og solrike dag ble brukt til å kjøre til Sverige for å gjøre noen ærender sammen med Charlotte og Cristina. Vi fikk lov til å låne bilen til Marius, og det ble jeg som ble sjåfør ettersom jeg var den eneste som hadde sertifikat. Etter at vi hadde tatt oss en matbit og skulle betale, tenkte jeg at jeg kunne spørre hvor vi måtte kjøre for å komme oss ut på motorveien igjen, og innehaveren ga oss et godt svar. Like etter at han hadde svart oss, fulgte spørsmålet om hvem av oss er det som kjører. Jeg svarte lystig "jeg kjører!" , og syns det egentlig var litt stas at det var jeg som kunne svare på dette spørsmålet, hehe. Så feil kan man ta. "Du?! Du er vel ikke gammel nok?" Han var faktisk helt seriøs. Jeg måtte til og med overbevise ham med å vise ham førerkortet mitt, og da mestrer han å utbryte: "Du ser jo ut som om du er tolv år!". Ja, det var kommentaren sin, det. Jeg merket hvor irritert jeg ble over denne mannens uttalelser over hv

Da var den siste feriedagen denne påsken kommet, og jeg drar hjemmefra om en drøy time for å reise tilbake til Haugetun Folkehøyskole - for min aller siste gang. Det er spesielt å tenke på at dette blir min siste reise tilbake til Haugetun, men det gjelder å ikke ta sorgene på forskudd; jeg har fortsatt en USA-tur, skoletur til Sauevika, avslutningskonsert og en halvannen måned fylt med venner og glede, sang og moro igjen før jeg må ta farvel! Her er det nye bildet av meg og hårsveisen min, som jeg lovte. Jeg er så strålende fornøyd! Det har blitt enklere å gre gjennom håret mitt, og selv syns jeg sveisen er blitt såå fin! Ny hårsveis! I går fikk jeg rotet meg til å lese løsningen fra Tines påskekrim, og jeg hadde rett i teorien min om hvem det var. Jeg skjønte det var fetteren som hadde stjålet bildet siden stokken var forflyttet mens strømmen var borte, men bildet behøvde vel ikke å befinne seg inni stokken for det! Jeg tenkte bare at han hadde brukt den for å komme seg bo

Månedens høydepunkt: Generelt hele måneden! For en opptursperiode! Månedens nedtur: Å føle meg erstattet. Men ingenting er så kjipt at det ikke er godt for noe! Månedens komplimenter: "Anabel, det var du skikkelig god i!" "Du må jo spille inn mer, du som er så flink til å synge. Og mikse." "Du er så flink! Du gir alt, du!" "Nå begynner du å bli god i beatbokxing!" "Det er jo ikke noe problem for deg da, du kan jo synge." Månedens bibelvers: Vel, jeg har jo egentlig ikke lest alt denne måneden, så jeg får velge utifra det jeg har lest. Mar 12,41-44: "Og Jesus satte seg rett imot tempelkisten, og så på hvordan folket la penger i kisten. Og mange rike gav mye. 42 Da kom det en fattig enke og la to skjerver - det er én øre. 43 Og han kalte til seg sine disipler og sa til dem: Sannelig sier jeg dere: Denne fattige enken har gitt mer enn alle de andre som la i tempelkisten. 44 For de gav alle av sin overflod, men hun