Bella

I dag våknet jeg til en nydelig, kald og rimfull morgen, og jeg ble både fylt med en takknemlighet over hvor heldig jeg er som har en leilighet som holder meg varm, og en glede over at det snart er adventstid. 1. søndag i advent er allerede i morgen! Det er en vakker tid som ligger og venter, men som på flere måter gjør meg ekstra sårbar - noe jeg kanskje vil kjenne ekstra på i år. Men jeg må ikke miste meg selv helt enda. Jeg har fortsatt en eksamen å komme meg igjennom først. Kald novemberdag. I går kunne jeg hente sykkelen min som jeg hadde levert på sykkelverksted for et par dager siden, for nå var den klar med piggdekk! Og du a' meg, hvor rart det var å sykle med piggdekk! På de første tre sekundene på sykkelen syklet jeg nesten ut i skråningen, haha! Det føltes så merkelig hvordan piggene tok tak i asfalten. Jeg fikk piggdekkene virkelig i siste liten - nå har det blitt rimelig glatt på veiene! Bella har blitt helårssyklist! Samme kveld fant jeg plutselig tilbake igjen til Sm

Mørket brer seg over Oslos gater, og gatelyktene lyser opp i novembermørket. Jeg har funnet en nydelig versjon av "Carrying You" fra animefilmen "Castle in the Sky", og jeg spiller den av på repeat. Klumpen i magen har plutselig fått liv på ny, og den bringer sorgen etter mormor friskt tilbake i minnet mitt. Selv om klumpen i magen gjør meg hakket mer sårbar, får den meg også til å kjenne at mormor er levende i meg. Vondt, men godt. Carrying You Jeg må innrømme at jeg er virkelig så stolt av meg selv dette semesteret. Jeg tar diakonistudiet på fulltid samtidig som jeg jobber 50 % ved siden av som sykepleier og er økonomiansvarlig i Kor Major, og bare dette som et utgangspunkt trodde jeg ville slite meg ut! Så kom mormors sykdom og død midt oppi alt dette, og i nesten to måneder av et knapt fire-måneders langt semester gikk mitt fokus og tid til mormor. Likevel klarte jeg å levere alle arbeidskravene innen fristen (leverte det FEMTE og siste arbeidskravet i dag!), få

Månedens høydepunkt: Å være i menighetspraksis sammen med diakonveilederen og min gode medstudent. Herlighet, hvor godt dette gjorde for meg. Månedens nedtur: At mormor døde og sorgen som fulgte og som fortsatt følger. Jeg tror jeg aldri tidligere i livet har grått så intenst som jeg gjorde den dagen hun døde og på begravelsen hennes.  Månedens ord: Lignelsen om den bortkomne sønn (Luk 11,15-32). Jeg var medliturg og dermed tekstleser på GUV (gudstjeneste for unge voksne) da denne var ukens tekst, og prekenen som fulgte til denne teksten betydde enormt mye for meg. Månedens latterkick: Da Linnie og jeg skulle re opp sovesofaen da jeg overnattet hos henne på tampen av måneden. Hva var det igjen? At vi aldri klarte aldri å finne langsiden på lakenet?! Haha, vi var nok overtrøtte så det holdt. Åh, hvor godt dette gjorde for meg i denne tunge tiden. Månedens modigste øyeblikk: Da jeg holdt minneord for mormor i begravelsen hennes. Månedens andre stolteste øyeblikk: Da jeg malte litt