Bella

Heisann! Jeg prøver meg på et innlegg fra mobilen denne gangen, på vei hjem fra korøvelse! Så blir ikke T-baneturen så innmari lang, hehe. I dag har jeg hatt fridag etter en relativt rolig arbeidshelg! Med rolig, vil det likevel si full fres de 4-5 første timene, og at jeg får ikke satt meg ned før klokken er rundt 12. Dagen i dag har gått litt i ett med en del ærender. Jeg fikk utført nok en hard og god treningsøkt, og for én gangs skyld ble jeg ikke så sliten at jeg holdt på å gråte på trening! Jeg syklet rekordlangt på sykkel (20,8 km på de samme 40 minuttene og de samme motstandsintervallene som tidligere, med en makspuls på 182 !), og var kjempefornøyd! Først da det var korøvelse i kveld, merket jeg hvor slitne og såre beina var. Det var vondt å stå, vondt å bøye meg ned og å reise meg opp igjen. Hodepine fikk jeg også, og jeg kom plutselig på at jeg ikke har spist ordentlig siden frokost! Nå merker jeg det skal bli godt å komme hjem og få meg litt mat og hvile for beina, slik a

Nå har jeg akkurat fullført treningsprogrammet mitt, og denne gangen var det ganske hardt! Joda, så begynte jeg treningen kl. 12:30 uten å ha spist frokost eller lunsj, men jeg kom meg igjennom! Og det på rekordrask tid, tatt i betraktning at jeg har økt tid og repetisjoner på flere av øvelsene siden i sommer! 24 minutter sammenlagt - jeg hadde nesten ikke pauser mellom øvelsene! Men det er jo et ganske så variert program, så det går veldig greit. Det er altså dette som er treningsprogrammet jeg utfører når jeg snakker om rolig hjemmetrening. Her tenkte jeg å gi en liten oversikt over øvelsene jeg gjorde i dag i forhold til utgangspunktet fra i sommer: Oppvarming: Jumping jacks 1 min. Wall sit (90 grader i kneledd):           1 min 30 sek             --->     2 min 30 sek Push-ups (strake):                               20 stk. Sit-ups:                                                 20 stk                       --->      30 stk. Knebøy (på hvert bein):                

Som jeg nevnte i forrige innlegg, var hodet mitt fylt av tusen ting som jeg måtte huske på til denne konserten. Hvordan begynte det med at jeg fikk så mye oppgaver og ansvar? Da må vi noen uker tilbake i tid. I koret har vi ulike komiteer som vi må delta i, for at koret skal få gjennomført alt vi skal igjennom i løpet av et år. Jeg tenkte jeg kunne være med i høstkonsert-komiteen og dermed være med på å sette opp hele høstkonserten. Videre sa jeg ja til å holde ansvar for billettene. Dette var et ansvar jeg hadde hatt tidligere, og da hadde det gått så greit. Men lite visste jeg da om at det skulle bli rekordmange forhåndskjøpte billetter. For første gang i løpet av mine fire år i koret prøvesang jeg som solist. Det var skikkelig skummelt!! Selv om det bare var for den gode og vennlige dirigenten vår, Magnus - det kunne jo faktisk ikke ha blitt mindre skummelt! Da jeg prøvesang til salmen "Kom Jesus lys din fred på jord" , husker jeg at Magnus fortalte meg at jeg sang &qu

Herligheeeeeeten! I morgen slår vi til med konsert, og jeg merker jeg er ganske stressa! På ekstraøvelsen kjente jeg på at jeg muligens har påtatt meg litt (for) mange ansvarsoppgaver, og jeg fikk følelsen av at jeg har tatt meg vann like over hodet nå. Heldigvis har jeg brukt dagene tidligere denne uken til å øve på sangene og solist-sangen min så det sitter, for det er faktisk det siste jeg kan tenke på nå! Så ringte jeg sykehuset for å få siste nytt på knefronten i dag (har nesten ikke hatt fokus på knærne denne uken!), og jeg fikk vite at jeg er blitt satt opp på operasjon i neste måned (bare ikke fastsatt dato enda)!! Selv om det er dette jeg har ventet på siden i sommer, ble alt plutselig så virkelig for meg. Jeg ble grepet av et tankekaos bestående av lettelse, men også en frykt og tristhet uten at jeg klarte å beskrive hvorfor. Når konsertdagen er over og jeg kan senke skuldrene litt, kan jeg bruke tid på å reflektere mer over dette. Men akkurat nå må jeg holde fokus på morge

Det er så DEILIG å være hjemme hos mamma og pappa igjen! Jeg har merket at livet mitt for tiden er ganske hektisk, så det går ofte mange uker mellom hver gang jeg får tatt meg tid til å dra hjem for en liten tur. Her hjemme klarer jeg å senke skuldrene og kravene til meg selv. En viss trygghet om at bare meg - det er godt nok. Vakker høstlig utsikt fra terrassen! Jammen er det deilig å være hjemme. Tiden her hjemme har for det meste gått med til å slappe av, og jeg merker hvor godt og ikke minst viktig det har vært for meg. Jeg tok likevel en liten hjemmetrening i går. Jeg pleier å si til meg selv at dette treningsprogrammet ikke er så hardt, men så mimrer jeg tilbake i til i sommer da jeg holdt det samme treningsprogrammet for Oddos familie. Hele familien var tappet - til og med faren som er god trent, som Oddo forteller meg! Hehe, det var egentlig litt artig. Jeg har nå økt litt på repetisjoner eller på tiden på enkelte av øvelsene, men det skulle bare mangle etter høstens fyl

Nå er det snart klart for en ny konsert med koret mitt, Kor Major! Kom til Majorstuen Kirke denne mørke og kalde høstkvelden, og vi vil gi deg glede og varme med vårt flotte og varierte repertoar! Nevnte jeg at jeg også er solist for første gang også? - OG konferansier?! Huttetu, her går det unna!  Det er på lørdag kl. 18:00 det skjer! Ta kontakt med meg før torsdag dersom du ønsker å forhåndsbestille billigere billetter hos meg. Velkommen skal du være! Jeg kommer! Kommer du? - Bella.

I dag har jeg tatt et videre tak i livet! Kommet meg et lite skritt videre i prosessen om å bli ordentlig fysisk frisk igjen! Hurra, det er nesten for godt til å være sant! I de siste dagene har jeg hatt mer vondt i kneet. Nei, knærne! På gårsdagens korøvelse var beina ustabile og vonde. Det var akkurat som leggene mine var erstattet med sånne lekeklosser, og lårene og resten av kroppen balanserte på disse lekeklossene. Kan du se det for deg? Det kjentes forferdelig ustabilt og følelsen av at jeg kunne falle når som helst lå som en bekymrende tanke gjennom hele øvelsen. Jeg fikk også en ilende smerte gjennom kneet. Ikke like sterk som tidligere, men likevel frustrerende siden det var feil kne. Jeg haltet meg nok en gang hjem den kvelden. Derfor visste jeg at jeg måtte gjøre noe. Hvorfor tar helsevesenet så lang tid? Jeg ringte til CT-avdelingen og tvang meg selv for å snakke og kjempe for meg selv. Og jeg var så flink! "Dette er Anabel. Jeg har fått henvisning til CT, og jeg l

Denne uken har tatt meg med på en følelsesladet berg- og dalbanetur. Selv om det har vært mange tanker i sving og følelser som har overveldet meg, kan jeg likevel se tilbake på uken og glede meg over livets vakre sider. Jeg er virkelig omgitt av mange flotte mennesker. Hvilke tanker sitter jeg igjen med etter denne uken? Denne uken må (til og med!) jeg innrømme at jeg har vært modig, tapper og handlet klokt og riktig i kritisk situasjon. Jeg har lyttet til kroppens slitne signaler og endelig tatt et skritt i riktig retning for at jeg skal ha det bedre selv. Etter ukens utfordringer og sterke inntrykk, kan jeg erkjenne for meg selv at jeg har all grunn til å klappe meg på skulderen og være stolt av meg selv. Hvorfor kommer jeg meg ikke i seng? Øynene er tunge og trette etter en hektisk arbeidshelg, men likevel hindrer jeg meg selv i å begynne kveldsstellet. Det er akkurat som om jeg ikke ønsker at uken skal ende. Ikke helt enda. Det går ofte en stund mellom hver gang jeg kan være st