Bella

Nå har jeg kommet hjem etter en lang dag. Jeg tok min første tur til Lørenskog i dag! Jeg fikk ikke hengt noe der, men jeg var på sykehuset. Dette var dagen hvor jeg skulle utredes for om jeg skulle få operasjon eller ikke. Først skulle jeg ta røntgen. Sko og bukse måtte av, og jeg la beina i de artigste retninger for at bildene skulle bli så gode som mulig. Jeg følte meg litt naken og sårbar, men det var bare kvinner i rommet. Deretter gikk jeg til ortopedisk poliklinikk. Her ble jeg møtt av en mannlig lege og hans mannlige fysioterapeut-student. Legen var utrolig vennlig, morsom og hyggelig. Han spurte rundt knesituasjonen min, og jeg la ut om både min og tvillingsøsteren min sitt lange korsbånds- og operasjonsløp. Legen sa faktisk at jeg var et glimrende student-case med hele min knehistorie, haha! Det tviler jeg virkelig ikke på. Deretter skulle de undersøke knærne, og igjen måtte buksa av. Selv om jeg har gjort dette mange ganger før, merker jeg at det er litt uggent hver gan

Hei igjen! Jeg merker det går en stund mellom hver gang jeg skriver et innlegg, og det beklager jeg. Jeg føler jeg går rundt i en seig gjørme uten egentlig å komme meg opp og frem i livet. Akkurat som om livet blir satt på vent frem til den neste dagen hvor jeg får kommet et lite skritt videre i behandlingen av kneet mitt. Skriving har alltid fungert som en terapi for meg, men i den siste perioden har jeg ikke helt forstått hvorfor jeg har hatt det slik som jeg har hatt det. Gode opplevelser har funnet meg, men det er akkurat som om det ligger et mørkt teppe over meg som ikke lar kjenne på ekte lykkelighet. Det var først forrige uke jeg fikk en åpenbaring, og jeg forstod endelig mer av meg selv! Da jeg skjønte meg selv bedre, var det også lettere å være rausere med meg selv. Nok om det. Jeg tenkte å komme med en liten oppdatering fra helgen, for det har vært så koselig!! Jeg var på den årlige og sosiale øvingshelgen med Kor Major, og det har gjort meg så godt å koble vekk fra hverd

I morges hadde jeg en spesiell drøm. Den bygde seg opp, og da øyeblikket for drømmens høydepunkt og sitat skulle finne sted, begynte naboen å borre igjen. Jeg våknet og gikk dermed glipp av hvor kreative drømmene mine kunne være. Naboene har brukt hele sommeren på å pusse opp badet, og når de holder på som verst, er det akkurat som om de borrer seg gjennom veggen til oss. Heldigvis er det ikke så mye lyd nå som det var i sommer. Jeg får bare håpe de snart er ferdige. Dagene passerer i mitt midlertidige normale tralt. Jeg har daglig en eller annen form for smerte i kneet - nei, knærne! - jeg kommer ikke utenom. Men jeg prøver å bruke dagene til å trene styrke for musklene rundt kneet. Jeg har funnet ut hvor mye en god frokost virkelig har å si for treningen. En økt som begynner etter en yoghurt blir oftest tung og slitsom. Dersom jeg klarer å hive i meg et par skiver før trening, blir økten både effektiv og god! Matlysten er aldri på topp om morgenen, men så lenge jeg vet at det komme