Bella

Denne uken hadde vi vår første undervisningsuke, og det var utrolig fint! Vi gjennomgikk mange interessante teologiske temaer - oftest temaer som jeg ikke visste at jeg ikke visste noe om fra før av! Det er mye å prosessere, merker jeg, og jeg må nok få pensum litt mer under huden før jeg kan gjengi det vi har gjennomgått, men herlighet, hvor spennende det er å være i gang! De første to undervisningsdagene varte til klokken 18 (!), men det var mye fordi jeg var i gruppen som skulle holde den første morgenbønnen for klassen. Vi trengte derfor å forberede oss til dette, samt skrive et refleksjonsnotat om hvordan vi syntes det gikk. Det var gøy-skummelt, og jeg ble vel egentlig ganske fornøyd med gruppas innsats til at vi var førstegruppe ut i ilden! Dette var likevel en spennende utfordring! Jeg fikk i oppdrag  blant annet å lese dagens tekst. Det gikk vel egentlig ganske greit. Så har jeg endelig fått knotet meg frem til å finne meg en plass til fordypningspraksis i mars! For et styr de

Jammen trengte jeg disse arbeidsfrie dagene. Jeg merket jeg var skikkelig sliten etter ukens hektiske hverdager, men nå har jeg endelig samlet krefter og fått unnagjort det skolearbeidet jeg trengte for å føle at jeg har fått hodet litt over vann igjen. Hvilken deilig følelse! Jeg har levert det andre arbeidskravet som har frist i morgen og jeg har lest den pensumlitteraturen jeg hadde sett for meg at jeg skulle rekke. Ikke nok med det, så har jeg til og med fått godkjent det første arbeidskravet for dette semesteret, og det med en virkelig god og oppløftende tilbakemelding! Læreren skrev jo at det faktisk var spennende å lese det! Da kan jeg virkelig være stolt av meg selv. Selv om mesteparten av disse fridagene har gått med til å skrive arbeidskrav og å lese pensum, tok jeg meg faktisk tid til en løpetur i går! Jeg har funnet meg en så fin tur som passer perfekt for knærne mine. Først varmer jeg opp ved å gå ned til Tøyen via Ensjø. Jeg brant meg på å starte en løpetur for tidlig en

Herlighet, jammen er livet tungt for tiden. Det er et fullstendig tettpakket kjør fra begynnelse til slutt på vaktene på sykehjemmet, og hjemme venter ingenting annet enn skolearbeidet som desperat skriker etter min oppmerksomhet. Problemet er at etter både en hektisk arbeidsvakt og sykkelturen veien hjem, så er jeg så tom for krefter at bare tanken på skolearbeid gjør meg sliten. Jeg har prøvd å komme meg tidligere til sengs, men jeg sover så urolig grunnet at jeg er så stresset, så jeg våkner fortsatt like trøtt og ofte klam av svette. Det var en dag denne uken hvor jeg var så utslitt at jeg gråt da jeg omsider kom meg hjem fra jobb.  Så lenge jeg klarer å holde hovedfokus på studiene, og at jeg bare jobber innimellom, så er livet mer overkommelig enn hvis jeg har hovedfokus på jobben og at studiet kommer ved siden av, som er litt tendensen jeg har nå. Det er overveldende mye pensum, nettleksjoner og arbeidskrav som allerede skal utføres og leveres innen januar, så jeg må være skjerp

I dag, på en lørdag, bråvåknet jeg kl. 06:58 da jeg kom på noe jeg hadde glemt å gjøre på jobb i går. Det gikk greit, jeg fikk ordnet det, men siden jeg var blitt våken var det ikke vits å legge seg igjen. I løpet av de siste syv dagene har jeg jobbet fem av dem, og til egentlig å ha en 50 % stilling er det mer enn nok. Jeg forstår at siden jeg skal i praksis i fire uker senere i dette semesteret, har jeg fått byttet vekk vaktene i praksisperioden, og det blir derfor flere vakter nå. Men det fjerner ikke det faktum at skolen allerede er godt i gang. Nettleksjoner er blitt publisert, jeg skal levere inn to arbeidskrav om en drøy uke, og jeg har ikke rukket å begynne på noen av dem! Det skal nok gå bra, men det blir bare mye arbeidsbelastning på kort tid. I dag er det den første fridagen etter ukens travle vakter, og på disse dagene pleier jeg alltid å være ganske så sliten at jeg ikke orker stort. Men nå visste jeg at jeg måtte bruke dagen på studiearbeid . Jeg tillot meg likevel å slap

Jeg har en liten stund lurt på om jeg skulle ta meg bryet å oppsummere året som har gått. Det har vært et utfordrende år som har passert, og jeg tror det vil bli tungt å hente tilbake minnene herfra. Likevel kan det kanskje hjelpe meg å få øynene opp og frem mot det nye året vi nettopp har gått inn i. Dessuten er dette muligens et år som er både viktig og historisk å kunne ha noe dokumentasjon fra. Januar: Usikkerhet knyttet til ny kneoperasjon I flere måneder hadde jeg slitt med å ta den endelige avgjørelsen om jeg ville gå gjennom en ny kneoperasjon eller ikke. Fysioterapeuten min anbefalte meg dette, og han sa han vanligvis ikke anbefalte operasjoner til sine klienter. Likevel, i visshet om at jeg hadde gjennomgått tre operasjoner tidligere så var det ikke fristende å gå igjennom en fjerde operasjon med full narkose i en alder av 27 år. Men denne måneden kom jeg i en situasjon hvor jeg endelig klarte å ta beslutningen. Det var etter en dagvakt på sykehjemmet, og jeg var i garderoben

Det har vært et kaldt temperaturskifte over de siste dagene. På det kaldeste var det 12 minusgrader da jeg skulle på jobb en morgen, og som vintersyklist har det vært ekstra utfordrende å vite hvordan jeg skulle kle meg. På den kaldeste morgenen hadde jeg på meg ullundertøy, ullgenser, treningsbukse, boblejakke, regnbukse, hals, buff, lue, hansker og selvfølgelig refleks. Selv om jeg var svett da jeg kom frem på jobb, var jeg ikke gjennomvåt. Men jeg har alltid med meg nytt sett ullundertøy som jeg kan bruke på vei hjem igjen siden klærne jeg har brukt til fortsatt er klamme når arbeidsdagen er over. I tillegg har det vært kaldt innendørs også. Uten varmeovn i stue og kjøkken har jeg fryst hjemme, selv om jeg har på meg ullklær og pakker meg inn i teppe i sofaen. Jeg sover med bukse, T-skjorte og sokker, og på de kaldeste nettene har jeg også sovet med både genser og skjerf. Nå skal jo sant sies at jeg er lett frysen av meg, men det har visst toppet seg den siste uken. Heldigvis har Od

Nå har jeg fått tilbake karakterer for begge eksamenene jeg hadde i høstsemesteret, og jeg er vel egentlig ganske fornøyd! Jeg fikk C på 5-dagers eksamenen i diakonalt arbeid, og da det var denne jeg ble mest fornøyd med, var jeg litt redd for hva jeg da resultatet skulle bli på den andre eksamenen. Men i dag fikk jeg vite eksamenskarakteren i diakonivitenskap - og jeg fikk B!! Jeg kan ikke fatte det! Herlighet, det er jo helt utrolig! Så ufattelig stolt jeg er. Nå har et nytt år begynt, et nytt semester er allerede sparket i gang, og studenter og lærere har allerede begynt å skrive meldinger på våre plattformer. Jeg har sett igjennom studieplanen for våren, og jeg ser at det blir et nytt og travelt semester. Derfor vil det bli viktig å ha et ryddig og strukturert sinn. Jeg kjøpte meg en almanakk for 2021 og har tenkt til å bruke denne flittig for å planlegge livet mitt. Hvis jeg klarer å bruke almanakken like godt som i forrige uke, så kommer jeg virkelig godt på vei! Første uken i al

Desembermånedens begynnelse hadde sitt fokus i å ferdigstille semesterets siste eksamen. Da det var gjort, var det tid for å komme ordentlig tilbake i jobb. På grunn av praksis og eksamen, var det nesten to måneder siden jeg hadde jobbet regelmessig, og jeg merket at effektiviteten min var veldig rusten. Midten av måneden tok jeg meg en tur hjem til mamma og pappa. Grunnet koronatidens uforutsigbarhet, ville jeg ikke vite om hvordan julaften ville bli. Dersom det skulle vise seg at jeg måtte i karantene da, ville jeg sikre meg litt tid hjemme allerede i adventstiden. Det var deilig å komme til hjemlige trakter til gards. Bildet taler vel for seg selv! Samme kveld jeg hadde levert, var det digital juleavslutning med koret mitt. Jeg hadde ikke nisselue, så jeg valgte heller å bli nissejente istedenfor. En koselig kveld med quiz, spill og moro over Zoom! Jammen var det både deilig og nødvendig å ta julerengjøringen! Så var det tilbake på jobb. Vanligvis velger jeg blått antrekk, men tenkt