Bella

I går skjedde det noe som virkelig fikk åpnet øynene mine til å se på livstemaene mer klart og tydelig enn det jeg har gjort tidligere. Å se ting fra et annet perspektiv. Åh, som jeg hulket og gråt! Men i lettelse. I det siste har jeg hatt en del tunge tanker, noe du kanskje har latt merke til hvis du har lest de siste blogginnleggene mine. Jeg fikk iallfall en sms fra ei som følger meg som skrev at hun iallfall var her for meg hvis jeg trengte det. Så utrolig koselig! Men nå ser det heldigvis ut til at jeg kan vente meg bedre dager fremover. Det skal jeg iallfall sørge for. Det handler jo om å ta ansvar for sitt eget liv, ikke sant? Men tilbake til gårsdagen; sent på kvelden snakket jeg med en god vennninne av meg. Og det var under denne samtalen at jeg klarte å se på ting annerledes - det gjorde vi begge. Jeg følte nesten vi fikk skværet litt opp, hehe - i positiv forstand selvfølgelig. Alt handler faktisk ikke bare om hva andre tenker om meg. Alt handler ikke om å være god nok f

Ahh, en deilig og avslappende følelse fylte hele meg i kveld! Etter en kveld hvor hodet mitt har vært brydd med nok av bekymrede tanker, er det endelig godt å legge fra seg alt stresset som preget meg gjennom nesten hele Osloturen. Hva slags bekymringer og hvilken Oslotur?  La meg ta dere med et døgn tilbake i tid, for på den måten vil du forstå hva jeg snakker om! Da klokka var passert 18:00, var alle elevene + noen av skolens personale samlet i to store busser, samt en minibuss. I dag var tiden jeg hadde lenge sett frem til (Tone Charlotte også, vel å merke, hehe); det var tid for å se musikalen Evita med hele skolen! Jeg satte meg inn i en av de store bussene, på det fremste setet selvfølgelig - pga min evinnelige bilsyke - og fikk gode Cristina som min buss-buddy. Hun blir like fort bilsyk som meg - men det er vel ikke noe bombe, hehe! Intern. Bussturen gikk veldig fint, og med litt mat i kroppen, et kort og godt handlingsreferat av Tone Charlotte (hvem ellers?) , og litt søvn o

Hittil har jeg sunget inn en sang i studio som jeg er blitt fornøyd med. En eneste sang! Jeg har spilt halvt inn noen andre sanger, men jeg følte de bare ble mislykkende. I neste uke har klassen den siste gangen vi spiller inn på skoletimen før Leif skal mikse dem for oss, og listen over elevene som ville spille inn ble så lang at jeg ikke tror jeg vil rekke noen innspillinger den dagen. Heldigvis ble jeg jo fornøyd med den ene sangen jeg er ferdig med ( "The closest thing to crazy" , du kan høre den HER ), men den har jeg mikset allerede mikset ferdig selv, så det er ikke noe mer å gjøre med den. På onsdagens studiotimer fikk jeg muligheten til å spille inn! Jeg begynte med sangen "Colors of the wind"  som gikk så utrolig dårlig at jeg måtte droppe den ut og velge en annen. Den neste ("Don't cry for me, Argentina")  gikk litt bedre, men jeg ble likevel ikke helt fornøyd med resultatet. Stemmen min er virkelig ikke noe tess om morgenen. Tanken på a

Nå har jeg akkurat kommet opp fra peisestuen etter å ha sittet der sammen med DANIEL, Ine, Hege, Miriam, Tone Charlotte og Cristina (Christian, Sebastian og Charlotte også, men det stakk etter hvert), og det var nesten litt leit å måtte gå derifra siden det var så koselig! Men siden jeg skal jobbe denne helgen er det greit å være opplagt til det, samt at jeg ville blogge om denne dagen. Og da kan det fort ta tid før jeg er i seng (eller hva, Cristina?? hehe). Jeg fikk en god klem av både Daniel og Cristina før jeg stakk opp på rommet mitt for å kunne begynne med dagens blogginnlegg! 23. november: "MOT til å glede"-dagen! Det var ikke vanskelig å komme seg opp av senga i dag; det var mye som skulle gjøres, og jeg var spent på hva dagen ville bringe. Jeg tok på meg MOT-t-skjorta og gikk tidlig ned til frokost. Jeg skyndte meg med å spise for at jeg kunne øve på det jeg skulle fortelle på morgensamlingen. Som nøyaktig for et år siden, gikk jeg opp foran fjorårets elevmasse o

Dagens øyeblikksbilde!   Åh, jeg er så glad!! Jeg er så glad i livet mitt, og jeg er så heldig som har mulighet til å leve det livet som er gitt til meg! Tenk at jeg har fått den nydelige gaven å få bli kjent med så mange fantastiske mennesker som er med på å forme livet mitt. Åh, jeg merker jeg snart begynner å gråte bare ved tanken over hvor verdifullt det egentlig er å være meg! Helt seriøst. Etter en nokså ok skoledag med mange tanker og følelser i spill, var humøret mitt sånn cirka midt på treet, og det var tid for en hel time hos sangpedagogen min, Irene. Jeg hadde forlagt sangarkene mine hjemme i utplasseringsuken og heller ikke fått særlig god tid til å øve på sangene i det siste, så jeg visste ikke hvordan dette skulle gå. Men den alltid blide Irene viste ingen sur mine i det hele tatt, og vi hadde det så koselig sammen! Da jeg gikk fra denne timen, var humøret mitt allerede noen hakk høyere oppe enn da jeg gikk inn til henne. For et nydelig menneske! Jeg har blitt så

Nå sitter jeg på toget på vei til Haugetun fra Bergen. Denne uken har alle elevene på skolen min vært utplassert på forskjellige jobber i hjemkommunen vår, men jeg valgte å ta fredagen fri (som stipendiat har jeg mulighet til å ta noen timer avspasering i uken) og stikke bort til Bergen for å besøke Analin! Torsdag: Første møte med Bergen på flere år! Etter en lang togtur som ble brukt til å bruke tid på dataen, få i meg litt mat og drikke, lese og sove, kom jeg omsider frem til Bergen. Jeg som ikke har vært i Bergen på flere år, syntes det virkelig var spennende å være her igjen - for å møte tvillingsøsteren min som bor her nå! Da jeg gikk av toget så jeg ikke Analin med det første, så jeg bare fulgte folkemengden. Plutselig så jeg henne, og hun kom løpende imot meg og ga meg en stor klem. For en velkomst! Vi tok Bybanen hjem til henne, og ikke lenge etter entret vi kollektivet hvor hun bor. Her begynte også latteranfallene. Analin og jeg nesten knakk sammen i latter der enten hu

Da var den intense perioden med musikalen, Kolibrikongen, over for denne gang, og det har vært helt fantastisk moro! Likevel må jeg meddele at det endelig er godt å la håret få slå seg ut i afro-frisyre, samt at det er deilig å ikke ha på meg alle lagene med teatersminken. Nok snikksnakk; nå er det på tide å gi dere et tilbakeblikk på denne utrolig herlige musikaltiden! Den aller første utfordringen klassen måtte igjennom, var auditionen vi hadde foran mannen som stod bak sangene i musikalen, musikallæreren vår (Desiree) og Berit (lærerinnen vår). Med audition menes det i denne situasjonen at lærerne skulle høre stemmene våre, og dermed lettere finne ut hvem som passet til hvilken rolle. Vi skulle fremføre to sanger; en valgfri sang, samt en sang fra musikalen. Jeg valgte å synge Quetsalsangen fra musikalen (en rolig sang) og "I Will Survive" som den valgfrie. Den sistnevnte sangen er jo en litt opp-i-tempo-låt, så jeg tenkte at den ville vise den mer 'kraftige'

  For en god mandag det har vært i dag! Solen har vist seg litt frem, og det ser ut til at det blir en vakker kveld. Dere visste kanskje ikke at jeg har en egen veranda på rommet mitt?! Det har jeg iallfall, og her kan dere se utsikten utover en 'arm' av Glomma-elven!   I helgen som var feiret skolen 100 år! Det ble et stort og vellykket arrangement, og jeg tror vi var rundt 300 mennesker som befant seg på skolen denne helgen! Vi elever ble satt bedre inn i skolens historie, og jeg merket jeg følte meg stolt over å kunne være elev her det samme året hvor skolen fyller 100 år! Det kom blant andre elever som hadde gått på denne skolen for over 60 år siden, det kom barn som hadde bodd i rektorboligen som var barn av tidligere rektorer eller lærere som fortalte noen artige historier fra deres tid her på Haugetun, og det kom til og med en elev som hadde reist helt fra Island bare for å komme til dette møtet. Det var jo derfor veldig stort!   I tillegg fikk også klassen