Bellas gode historie.

Dagens øyeblikksbilde!

 

Åh, jeg er så glad!! Jeg er så glad i livet mitt, og jeg er så heldig som har mulighet til å leve det livet som er gitt til meg! Tenk at jeg har fått den nydelige gaven å få bli kjent med så mange fantastiske mennesker som er med på å forme livet mitt. Åh, jeg merker jeg snart begynner å gråte bare ved tanken over hvor verdifullt det egentlig er å være meg! Helt seriøst.

Etter en nokså ok skoledag med mange tanker og følelser i spill, var humøret mitt sånn cirka midt på treet, og det var tid for en hel time hos sangpedagogen min, Irene. Jeg hadde forlagt sangarkene mine hjemme i utplasseringsuken og heller ikke fått særlig god tid til å øve på sangene i det siste, så jeg visste ikke hvordan dette skulle gå. Men den alltid blide Irene viste ingen sur mine i det hele tatt, og vi hadde det så koselig sammen! Da jeg gikk fra denne timen, var humøret mitt allerede noen hakk høyere oppe enn da jeg gikk inn til henne. For et nydelig menneske! Jeg har blitt så glad i henne. Hun kom til og med og så på musikalen vår på familiedagen, og spurte om vi ville komme og høre på konserten hun skal ha nede i Fredrikstad den 15. desember - tenk det! Vi skal ha avslutningskonsert med henne i januar en gang hvor vi i klassen fremfører det vi har hatt sammen med henne. Jeg merker det gleder meg å kunne sette opp dette sammen med henne som en fin avslutning på perioden med henne som sangpedagog.

Senere denne dagen fikk jeg omsider overraskelsen som Cristina har holdt skjult for meg i flere dager: Det var en tidlig julegave - les: julegaveR! Hun insisterte på at jeg skulle åpne de med en gang, og gjett om jeg ble glad for det som befant seg innenfor gavepap! Det var et bilde av oss to som vi tok på begynnelsen av skoleåret en gang, to telys-holdere i en vakker fiolettfarge som jeg er så glad i, og sist, men absolutt ikke minst, en cd med seks sanger hun hadde brukt mye tid på å spille inn de siste dagene! Åh, jeg ble så rørt. Tenk at Cristina har brukt så mye tid på å kunne gi meg denne fabelaktige oppmerksomheten! Nå sitter jeg på sengekanten min og hører på sangene hennes på repeat mens jeg blogger, samtidig som jeg kasterstjålne blikk bort på skohyllen hvor det skjønne bildet som gir meg mange gode minner, de vakre telys-holderne og det hjertevarme julekortet hun la ved. Cristina er virkelig et skjønt menneske som jeg har blitt så glad i.

Julegaven jeg fikk av Cristina!

Ettersom det er "MOT til å glede"-dagen i morgen, tenkte jeg at jeg kunne glede mine medelever og tilsynslærer med en kake! Jeg spurte Charlotte om hun ville være med på den lille ideen min med kakebakingen angående morgendagens budskap, og det virkelig gledet henne at jeg spurte henne! Tenk det! Da ble jo selvfølgelig jeg også glad. Deretter snakket vi litt sammen, og hun fikk humøret mitt til å stige enda et par hakk høyere enn det var - hvis det faktisk var mulig! Gode og skjønne Charlotte; hun vet akkurat hva hun skal si og gjøre for å få meg glad. Jeg er så heldig som har henne i livet mitt. Hva skulle jeg ha gjort uten henne?

Charlottes bilde:
Charlotte og meg mens vi har valgfaget "teatersport".

Mens jeg fortsatt sitter her på sengekanten og tenker tilbake på denne fantastiske dagen, merker jeg hvor stolt jeg egentlig burde være av alt jeg har fått til. Alle menneskene jeg har tatt inn i livet mitt som jeg setter så pris på, og hvor mye bedre jeg har blitt kjent med meg selv, men aller mest burde jeg være stolt over hvor stor utvikling jeg har hatt det siste året. Irene hadde et utrolig fint morgenord i dag som omhandlet det å være takknemlig for det vi har. Hun fortalte at vi kunne skrive to versjoner av livene våre; ett med alt det triste og leie som har hendt oss, og ett med alt det gode og positive. Nå tenkte jeg at jeg skulle skrive den gledelige siden av livet mitt; vel, ikke i historieform, men heller punktvis. Men hvert bak punkt gjemmer det seg en god historie.

Anabels gode liv:
* Livet som fotballspiller i ca. 11 år! Både med årsklassen, årsklassen over, bylag og kretslag. Det har gitt meg så mange gleder, forsterket selvtillit, god lagånd (snakker selvfølgelig om 91-laget jeg ble en del av etter en gjesteprestasjon på en kamp de hadde), og flotte venner; jeg har fortsatt kontakt med Anne-Marthe som betyr mye for meg.

 

Marlenes bilde: Favorittlaget mitt! Dette var
virkelig gylne tider. Jeg er nr. 2 fra høyre, foran.

* Barndomsbestevennene jeg hadde med Analin; Gyda som vi danset mye sammen med på forskjellige arrangementer, Ingrid Helene som vi hang en masse sammen med i 5.-6. klasse, og Sunniva som var fylt med så mye godhet som man seriøst ikke kan finne maken til.

Gydas bilde: Vi er på hytta til Gyda.
Fv: Gyda, Analin og meg.

* At jeg ble med i Heggen Gospel! Hvor mange flotte mennesker jeg har blitt kjent med her, hvor mye flott musikk vi har lagd sammen, og hvor mange fantastiske minner vi har lagd sammen på våre årlige Tysklandsturneer som vil forbli i hjertet mitt for alltid.

Konsert på en skole i Tyskland.
Jeg befinner meg rett til høyre for solist, foran.

* At jeg var så selvdisiplinert og fant så mye indre motivasjon til å drive med skolearbeid, selv hvor sliten jeg egentlig kunne være. Jeg kunne nesten alltid stole på at alt jeg gjorde ville nå toppkarakteren, eller iallfall ikke langt ifra den. Dette punktet behøver for så vidt ikke å være en god side av livet mitt, for den ga uheldige konsekvenser - og punktet var kanskje også en litt kjip konsekvens i seg selv. Likevel gikk jeg ut av videregående med gode karakterer, så jeg ser det fra denne positive siden.

* At jeg fikk en så god kontaktlærer på videregående som hjalp meg videre fremover, utover og oppover i livet mitt. Jeg kommer aldri til å glemme hvor mye godhet og omsorg han viste meg som ga meg den - jeg vil si - første store og positive vendepunktet i livet mitt.

* At jeg begynte på Haugetun Folkehøyskole!! Bare dette punktet kunne ha blitt en egen flott historie i seg selv. Det er helt ufattelig utrolig hvor mye denne skolen har gitt meg; jeg har blitt bedre kjent med meg selv og utviklet meg selv som menneske sosialt og mentalt sett, jeg har fått meg venner for livet, og fått sett livet mitt i et større og bedre perspektiv. Alle de fantastiske menneskene her som daglig får meg til å føle meg så verdifull gjennom smil, blikk og samtaler.

Haugetuns bilde: Haugetun Folkehøyskole 12/13.
Jeg er nr. 3 fra høyre, foran.

* At jeg ble adoptert slik at jeg faktisk fikk muligheten til å oppleve alt dette gode som har skjedd i livet mitt. Tenk at jeg kunne ha endt absolutt hvor som helst - og så endte jeg på en koselig gård i Modum hvor jeg fikk to kjærlige foreldre, og sammen med den flotte tvillingen min, dannet vi en varm familie. Jeg fikk jo et godt utgangspunkt for å kunne oppleve så mye positivt i livet mitt.

 - Bella.

"When life gives you a hundred reasons to cry, show life that you've got a thousands reasons to smile."