Bella

Jeg sitter i sengen min med nattkjolen på og klar for å legge meg. Øynene mine svir mens jeg tvinger dem til å stirre på dataskjermen foran meg, og jeg er ganske så trøtt. Likevel føler jeg et sterkt behov for å ville lufte ut tankene mine. Det er blitt en stund siden sist jeg har oppdatert bloggen min, og jeg kan i korte trekk fortelle at jeg har opplevd små kontraster i livets hverdagsligheter. Jeg har hatt en del slitsomme tanker som jeg egentlig skulle ha klart å legge bak meg da jeg innså hvilket verdig menneske jeg er i løpet av det siste året som har gått. Vissheten om at jeg aldri får disse nedbrytende tankene helt ut av hodet mitt, gjør så vondt for meg; både fordi de trykker meg enda lengre ned, samt at til tross for all innsatsen jeg har lagt inn for få dem til å forsvinne, virker til grad forgjeves - og det får meg til å føle meg så skamfull. Plutselig en dag fikk jeg et vendepunkt, og det ble en sterk dag. Jeg åpnet hjertet mitt for all dens smerter, men jeg følte det

Folkens, jeg har funnet noe så FANTASTISK bra på nettet nå!! Det er som om en helt ny verden åpnet seg for meg! Det begynte i går; Iselin, ei veldig god venninne av meg, skulle vise meg en sang på nettet, noe som førte til at jeg måtte opprette meg en konto på SoundCloud. Resten av gårsdagen glemte jeg alt med denne kontoen og SoundCloud da vi så på filmen "Minotaur" sammen + med mamma. Har du ikke sett den, bør du IALLFALL ikke ta deg bryet med å se den! Seriøst; jeg ble faktisk bare så nedbrutt og lei meg av hele filmen. Hva skjer egentlig med dårlige filmer denne ferien?! Uansett, det var ikke hovedpoenget i dette innlegget. I dag fikk jeg studert nærmere hva SoundCloud var for noe, og det var da jeg oppdaget at dette er en side hvor jeg kan legge ut egne lydfiler for at andre - derav DU - kan høre på dem fra kontoen min! Altså, f. eks de lydfilene jeg har sunget inn alene på folkehøyskolen eller i det private studioet i duett med Analin! Hvis det er interesse f

"Hva er den gule, skinnende greia på himmelen? Kan det være...? Nei, det kan ikke være..." For noen år siden var statusen til ei venninne jeg har på Facebook slik, og jeg kunne ikke la være å smile da jeg leste den. Det er jo faktisk nesten ufattelig når sola plutselig viser seg på himmelen! I dag våknet jeg mens solen skinte inn gjennom vinduet mitt, og jeg kunne nesten ikke tro mine egne øyne! Jeg hadde jo sjekket både yr.no og storm.no i går og dagen før det, og da var det bare grå skyer med regn som vistes på skjermen. Uansett; jeg klager jo selvfølgelig ikke på dette! Humøret mitt ble med ett smittet, og jeg gledet meg over å endelig få en dag med sol! Jeg skulle på jobb denne dagen, og jeg tenkte jeg kunne sette inn en treningsøkt etter jobb; å jogge meg en tur på Furumo. Alle dager uten regn - eller hvis sola virkelig gidder å ta seg det bryet å titte frem - må utnyttes til det fulle. Jeg pakket med meg noe treningstøy og bega meg på jobb - i godt humør! Dage

Månedens høydepunkt: Å trene på ELIXIA i Hønefoss igjen! Månedens nedtur: Den forferdelige kjedsomheten. Beste komplimenter jeg fikk: "Jeg er både stolt og rørt over hvor mye du har utviklet det i denne tiden du har vært her." "Så flink du er!" "Hyggelig å høre fra deg igjen, og kjempefint å høre at du har det så bra. Det fortjener du. Årets solstråle passer deg fint synes jeg. Tror du må være en av verdens snilleste mennesker." "Du høres så smart ut!" "Åh, du passer jo så godt til jobben!" "Jeg syntes det var synd at ikke du og Analin sang en sang sammen, for det var det jeg hadde gledet meg mest til." Månedens ord: Vi har jo ikke "Dagens Ord" lenger siden fhs-året er over, men Anne-Kjersti sa noe veldig klokt da jeg serverte i Bendiks konfirmasjon: "Vi hadde en gang et helt perfekt gulv uten noen riper. Det ble til at vi nesten var redde for å tråkke der for å ødelegge det perfekte. Men plutselig,

Storfint besøk av godjenter! I helgen for to uker siden fikk jeg besøk av mine gode venninner fra folkehøyskolen; Silje, Linn, Ida og Marianne. Det var utrolig koselig å se dem igjen! Vi tok oss en tur til Blaafarveverket, et av Modums attraksjoner, og gjett om det var spennende å være her! Til tross for at jeg lærte om dette verket på ungdomsskolen, var det ikke mye som satt igjen. Jeg ble nesten som en turist selv, haha! Men seriøst; jeg sier nok for de fleste at skolen la opp dette temaet utrolig kjedelig. Istedenfor å lære om selve verket som jeg fikk gjort denne gangen ved å lese informasjonsskiltene, måtte vi heller måle gruveåpninger og sette det inn i en matematisk setting. Altså, bruke det til noe vi absolutt ikke hadde bruk for senere. Jeg ser på meg selv som en som holder meg åpen og positiv til noe nytt, men dette lærestoffet som ungdomsskolen la opp til om Blaafarveverket fant jeg virkelig kjipt. Derfor syntes jeg det var godt å komme tilbake denne gangen for å danne meg