Bella

Månedens opptur: Sett bort ifra kanskje et par økter, har treningsøktene denne måneden vært fantastiske! Jeg trener tre ganger i uken, der hver treningsøkt strekker seg mellom 1 til litt over 2 timer! Beina blir sterkere, det kjenner jeg, og til og med fysioterapeuten er fornøyd når han ser musklene mine i beina blir tydeligere. Han fortalte meg i forrige time at om 3-4 uker kan jeg begynne å jogge så smått, og jeg gleder meg vilt!! Men da må jeg fortsette å holde treningsfokuset oppe. Månedens stolteste øyeblikk:  Da jeg gjennomførte utfordringen til Fresh Fitness! Jøje meg, det var overraskende stas å vinne den protein-shaken! Månedens modigste øyeblikk: Det var en arbeidsvakt hvor jeg var alene sykepleier og det skjedde mye på én gang og alt var så kaotisk. Men jeg følte jeg fikk gjort det jeg kunne, og jeg kom meg igjennom vakten. Månedens ord: Jeg leser mye spennende og interessant i Bibelen for tiden, og jeg lærer så mye! Nå for tiden er det påskehistorien som er i hoved

I dag hadde jeg for første gang en kortvakt! Fra 08:00-14:00! Det var rart, men egentlig ganske godt. Jeg klarte til og med å gå på tiden! På jobb har vi for tiden 3. årsstudenter, og i løpet av vakten i dag roste de meg uoppfordret for min sykepleiekompetanse! De fortalte at de syntes jeg virket så trygg og kjent på avdelingen. Den ene studenten som har fulgt meg litt, fortalte at hun syns det var så fint og godt å være med meg og følge meg. Dette var overveldende utrolig koselig, jeg ble nesten litt rørt! Det gjorde virkelig dagen! Etter denne solskinnsvakten møtte jeg Oddo, og vi spiste middag ute og hang litt i byen. Det var skikkelig hyggelig og egentlig ganske lenge siden vi har fått tid til å gjøre det sammen! Som vanlig merket jeg fort hvor sliten jeg var etter en lang dag som i dag har begynt litt etter kl 06, og motivasjonen for trening dabbet fullstendig av. Skulle jeg utsette treningen til i morgen?    "Men Anabel da", begynte Oddo, "Nå skal jeg fortelle

Dagens treningsøkt var et ork. Jeg har hatt mange økter uten motivasjon, men det er lenge siden jeg har utført en økt uten krefter og overskudd. Jeg syklet i kun 20 minutter med en makspuls på 165, (og jeg slet meg gjennom tråkkene likevel!), men jeg trente styrkeprogrammet til fysio og denne gangen med tre sett per øvelse med 10-12 repetisjoner! Det var jo egentlig bra, men så får vi se hvordan beina er i morgen på dagvakt. Nok om det. I dag begynte jeg å høre på en sang jeg hørte masse på gjennom studietiden min på VID vitenskapelige høyskole  (Diakonhjemmet). Da jeg leste pensum syns jeg det var så behagelig å høre på instrumental musikk. Sanger med tekst ble for forstyrrende å lytte til da jeg heller begynte å konsentrere meg om sangteksten istedenfor pensum, hehe. I tillegg skaper man sin egen verden av tanker, følelser og bilder knyttet til instrumentale sanger, og de er helt dine egne. Det er også ganske fint, syns jeg. Jeg hørte mye på Yiruma og Kevin Kern (noe jeg gjør forts

I garderoben etter vel gjennomført økt. Whoop whoop, i dag var økten hvor jeg gjennomførte Fresh Fitness' utfordring! Jeg har trent 20 ganger innen treningssenterets tidsfrist - og det med en halv måneds margin (fristen er ut april)! Som en liten overraskelse fikk jeg velge hva jeg ville fra automaten på senteret, og med arbeiderens anbefaling valgte jeg en protein-shake! Samtidig er jeg med i trekningen av et helt år med gratis trening! Hurra, dette var skikkelig stas! Jeg har jo prøvd å gjennomføre liknende utfordringer før, men dette er første gang jeg har klart det! Til og med da jeg gikk på idrettslinjen klarte jeg ikke utfordringen. Men da var det jo fotballtreninger på gressmatten, klassetrening i gymsalen og andre treningsformer som ikke befant seg på selve treningssenteret som gjorde at jeg ikke klarte utfordringen. Selv om jeg på den tiden trente omtrent daglig med ofte to treningsøkter hver dag, trente jeg ikke ofte nok på treningssenteret for å gjennomføre utfo

Etter en helt normal treningsøkt i overkant av 90 minutter, var jeg overraskende mye nedbrutt. Jeg sjokkerte meg selv da jeg midt i økten var så sliten at jeg nesten begynte å gråte, og jeg måtte skjerpe meg for å holde treningsfokuset oppe. Likevel tok jeg ikke økten hardere enn normalt - kun det normale harde - og likevel var jeg tappet for energi og krefter etter økten. Merkelig. Jeg møtte Oddo for en hyggelig kafédate før jeg hadde time hos fysioterapeuten. Åh, hvor spent jeg var til denne timen. Jeg merket jeg hadde en del å ta opp siden siste time fra før påsken. Noen ganger føles det ut som om knærne mine tar meg med på en berg- og dalbane i progresjon. Den ene uken føler jeg meg sterkere enn noen gang, den neste uken er det som om jeg har gått flere uker tilbake i progresjon. Jeg la frem tanker som jeg har hatt rundt knærne mine i det siste for fysioterapeuten min, og jeg fikk svar på det jeg lurte på. Han er generelt god til å berolige meg og gi meg gode og fornuftige svar p

Månedens høydepunkt: Da jeg i en liten periode følte at kneet var sterkt! Jeg taklet tøffere treningsøkter og jeg hadde ikke vondt på jobb. Jeg tror det varte en uke, og det var en deilig opplevelse. Ellers var det deilig da jeg for første gang i år fikk vårfølelse i den stille uken (uken mellom palmesøndag og 1. påskedag)! Månedens nedtur: I de periodene hvor kneet har vært ustabilt. Hvor jeg halter på grunn av den stikkende smerten kneet gir meg hver gang jeg tråkker ned foten. Månedens modigste (og pinligste) hendelse: Da jeg var i Stigs leilighet på Smestad i planen om å ligge der mens jeg hadde arbeidshelg for å få mer tid til søvn mellom arbeidsvaktene. Jeg vil dessverre ikke beskrive hendelsen noe særlig mer da jeg egentlig bare er superflau over hele situasjonen, men la meg bare si at Monsemann ga meg en forferdelig og lang natt. Månedens stolteste øyeblikk: Da jeg var sykepleier på hjemmebane (bokstavelig talt)! Jeg vil ikke skrive så mye mer om denne hendelsen heller,

I dag har det vært en lang dag. Dagen begynte med dagvakt, den verste jeg har hatt på lenge. Det var et punkt jeg måtte gjemme meg på rentøylageret og ta meg sammen for ikke å begynne å gråte. Uansett, gode stunder ventet på meg resten av  dagen, og etter jobb var det blant annet godt å trene. Det var godt å sette meg på sykkelen og la føttene spinne av gårde mens jeg gjemte meg i en parallell verden hvor tankene kun kretser rundt det å sykle fortest mulig og hardest mulig. Jeg kjente stikk i kneet da halvtimen nærmet seg slutten, men jeg syklet 10 km på rekordtid! 20 minutter! Jeg tror det er personlig rekord med mitt girprogram! Det gjorde smerten likevel verdt det. Jeg rakk ikke styrkeprogrammet i dag, så jeg stikker på trening igjen i morgen. Jeg var lav på energi etter trening (og egentlig etter hele dagen da jeg nok en gang ikke rakk pause på jobb), og sinnet merket jeg ble preget. Jeg kjøpte meg en energibar og litt restitusjonsdrikke før jeg fortsatte videre mot neste destin