Bella

Hurra for dagen! Datoen er 19. februar, og det er en stor og betydningsfull dag her hjemme. Som du kanskje vet, er jeg adoptert fra Filippinene da jeg var ni måneder gammel, og i dag er det hele 20 år siden tvillingsøsteren min, Analin, og jeg kom til Norge for første gang! Jøje meg, som tiden har gått. Tenk at jeg allerede har lagt 20 flotte og minnerike år bak meg som jeg kan se tilbake på med glede og takknemlighet. Da jeg gikk tur med pappa i går fortalte han at han husket hvordan værforholdene var da han og jeg kjørte opp bakken og hjem for nøyaktig 20 år siden; i motsetning til i dag med masse snø, var det visstnok helt bart. Jeg hadde også grått og skreket hele veien hjem med en liten pause da vi ble stoppet under kontroll. Tenk at han husket det! Bare det viser hvor viktig denne dagen er for oss. Deretter spurte pappa om mitt tidligste minne, og jeg må skamfullt innrømme at det ikke var særlig tidlig. Jeg kunne huske at jeg for noen år siden husket noen spesielle øyeblikk g

I dag er det nøyaktig 20 år siden Analin og jeg kom til Norge!! Fra barndommens tidligere tider... Til dagens øyeblikk! Tusen takk til dere alle som har vært med på å gjøre det til 20 fantastiske år! - Bella.

Dagens trette øyeblikksbilde, hehe. God morgen! I dag stod jeg opp klokka 8:00 - til tross for at jeg har fri og ferie nå - og jeg merker jeg er trett. Saken er at jeg skal på jobb i morgen og da må jeg opp klokka 6, så det er godt å forberede seg litt, hehe. Nå er jeg akkurat kommet hjem i vinterferie! Jeg kom hjem i går, og jeg hadde faktisk en så god dag da! Jeg tenkte derfor å dele de gode opplevelsene mine med dere. Vi hadde linjefagstimer frem til lunsj i går, og vi brukte disse timene til å se på konserten vi lagde dagen før, altså på torsdagen. Denne huskonserten var litt spesiell i forhold til de andre vi har hatt tidligere, fordi denne gangen hadde vi med oss et 'live band'! Vi skal nemlig på turné til Sørlandet rett etter vi har kommet tilbake på skolen, og vi har med oss et band! Dettekommer til å bli helt utrolig BRA, spennende og moro - jeg gleder meg masse! Anyway; vi så altså igjennom videoopptaket som var tatt av oss på konserten. Jeg synger sangen

I dag har jeg hatt litt av noen produktiv dag med tanke på studiotiden! Vi har nemlig, som vanlig i de linjerelaterte onsdagstimene, hatt studio med Leif. Siden stemmen min fortsatt er preget av forkjølelse, fant jeg det lite hensiktsmessig å synge inn noen sanger. Dessuten visste jeg at jeg hadde mange sangprosjekter på gang som måtte mikses, så tiden ville jo bli brukt fornuftig uansett! Leif hjalp meg med å mikse den første sangen min; "I cried for you" . Når jeg skriver 'å mikse' vil det si at vi går direkte inn i selve stemmen og retter på de eventuelle sure tonene vi har sunget (det er faktisk så genialt; gjør man det riktig hører man ikke at man har endret på sangen!). Denne sangen, altså "I cried for you" , har jeg jobbet i flere timer med - og da mener jeg bare mye surrete og unødvendig arbeid. Jeg skulle nemlig overføre dette prosjektet (altså sangen min) til pc'en i musikkrommet for å kunne fortsette å mikse på den på fritiden, men prosjekte

For en slapp dag dette har vært! Jeg har vært megatrøtt i hele dag siden jeg la meg ufattelig sent forrige natt. Men det tar jeg på min egen kappe, og jeg angrer absolutt ikke over at det ble så sent som det ble. Jeg hadde det utrolig koselig, og jeg hadde nok gjort det samme om igjen hvis jeg hadde fått muligheten. Nok om det. Jeg var på utdanningsmesse i dag! Jeg har ikke tenkt så altfor mye over hva jeg skal til neste år (vel, jeg har jo et første-ønske, men hvis dette ikke skulle funke, må jeg ha andre alternativer), så jeg gledet meg til å sette meg mer inn i de mange utdanningsmulighetene som finnes. Bussturen til Oslo gikk til å sove - det er lenge siden jeg har vært så trett om morgenen. Hvis du kjenner meg rett vet du at jeg ikke duger til å sitte noen andre steder enn i forsetet pga min forferdelige bilsyke, så jeg fikk plass forrest sammen med Cristina. Jeg satte på den rolige spillelisten på iPoden min, og jeg sovnet ikke lenge etter vi hadde begynt å kjøre. Omsider a

I går var det tid for den store SSS-dagen! Etter mye styr med alskens forberedelser og arbeid i forkant, kunne vi omsider møte dagen med alle dens gleder og utfordringer. Selv om ikke formen var helt på topp, var jeg veldig spent på hvordan dagen ville bli! SSS-dagen, hva vil det si? Altså, her på skolen skal hver klasse arrangere både lørdagsundervisning og LT (lørdagstreff; obligatorisk underholdningskveld) i løpet av året. Klassen vår bestemte seg for å sette lørdagsundervisningen og LT'en på samme dag, og derfor blir det nesten en hel dag i regi av klassen min, SSS! Dagen begynte med å holde en presentasjon om Walt Disney og selve firmaet, noe som Nadia og jeg hadde ansvaret for. Presentasjonen gikk veldig greit. Joda, så gikk det kanskje hakket bedre da vi presenterte det for klassen dagen før, men det gikk jo ikke dårlig. Vi fikk formidlet det vi ville si, og det er jo det som teller. For min del har det har vært moro å jobbe med stoffet, og det er jo for så vidt det som

Dagens bilde! Æsj, jeg føler meg i skikkelig dårlig form. Jeg er konstant sliten og trett, og jeg hoster til jeg brekker meg. Problemer med å sove og hvile har jeg også, siden den leie hodepinen og følelsen av at alt går rundt for meg ikke ser ut til å ville slippe taket i meg med det første. Jeg håper bare jeg blir frisk til i morgen; da skal nemlig klassen min ha ansvaret for lørdagsundervisningen og underholdningskvelden her på skolen, og jeg har en del å gjøre. Selv om jeg har hørt at man skal sette helsen fremfor alt annet, føler jeg det blir litt vanskelig nå når resten av klassen er avhengige av meg og det jeg er blitt satt opp til å gjøre. Men for å oppdatere dere på Disney-prosjektet vårt; det går veldig mye bedre. Jeg er ferdig med presentasjonen, med en strålende power-point og bare stikkord. Ja, du leste riktig ; dette tror jeg er den første gangen hvor jeg ikke har skrevet et fullstendig manus, men bare stikkord!   Det vil si at jeg ikke har pugget manuset utenat

Kveldens øyeblikksbilde! For en god og slakk dag det har vært i dag (les: i går - klokken er over midnatt)! Vel, bortsett fra teatersport, da, men det er jo bare moro! Hehe, jeg husker jeg nesten gruet meg til disse timene i begynnelsen, fordi jeg var så redd for å dumme meg ut fremfor de andre i valgfagsgruppen. Likevel vet jeg at det er godt for meg å øve meg på improvisasjon, det er jo derfor jeg velger det; jeg vet jeg er altfor flink til å pugge alt på rams og kunne alt nøye detaljert og feilfritt i følge et manus. Nå syns jeg det bare er moro å drive med teatersport; det kribler så spennende i magen - på en god måte - hver gang jeg må 'opp på scenen' og kaste meg inn i en ny og plutselig setting! Nok om det. Dagens ettermiddag har gått med til å forberede meg til lørdagens begivenheter. Jeg skal nemlig, i lag med Nadia (oi; "i lag med" finnes ikke i Bellas ordbok - det må jeg ha hentet fra dialekten fra de andre her på skolen, haha!), holde en present

Woow; jeg fikk over 1000 hits denne måneden - det er ny rekord! Månedens høydepunkt: Å ha fått et nærmere og sterkere forhold til Gud og Jesus. Månedens nedtur: Å ikke føle meg god og verdig nok. Månedens komplimenter: "Ja, mannen er så god. Han er en Anabel i en mannlig utgave! Sympatisk og opptatt av å gjøre de rette tingene." (Michael Oher i filmen "The Blind Side") "Det som er så bra med det Anabel gjorde, var at hun ikke røpet det hun var ekspert i. (...) Du kan jo både være på psykiatrien og på gamlehjemmet, du!" "Du var så flink! Jeg fikk frysninger. Det var konsertens høydepunkt." "Du var så flink i dag! Alt var så bra! Det du sa....du vet hvordan mange stammer som 'ja..eh...'. Du bare sa det du skulle si, sang så bra og tok hånden frem! Jeg ble kjempestolt av deg! Jeg har aldri vært så stolt av ei venninne før." "Anabel, du må aldri forandre deg noen gang! Du er den beste romvenninnen jeg har hat

Dagens øyeblikksbilde. Hei og hopp, jeg føler meg topp! De siste dagene har vært helt KONGE!! Jeg har hatt det så bra! Hvorfor det, spør du? Jeg har jo ikke drevet med noe spesielt for at det skulle skje - det er nok heller mer noe som har skjedd meg! Selv om dagene hittil har vært strålende, må jeg innrømme at denne natten var ganske tung. Det er ikke ofte jeg husker drømmene mine om nettene, men denne natten var et unntak. Jeg husket faktisk alle drømmene (det var flere små), og ingen av dem - absolutt ingen! - var noen positive opplevelser. Jeg vil ikke strekke meg så langt å si at nattens drømmer var mareritt, men i tillegg til at de var så realistiske, ble jeg også veldig såret. Da alarmen gikk denne morgenen følte jeg meg derfor om lag enda mer trøtt og sliten enn da jeg la meg kvelden før. Men nå er vi lenger inne i dagen, og humøret har bygget seg opp igjen! Dagen i dag har gått med til å filme ferdig filmen gruppen min skal vise denne kvelden; på fotballklassens LT