Fart og moro i SSS-timene!

Dagens bilde!

Æsj, jeg føler meg i skikkelig dårlig form. Jeg er konstant sliten og trett, og jeg hoster til jeg brekker meg. Problemer med å sove og hvile har jeg også, siden den leie hodepinen og følelsen av at alt går rundt for meg ikke ser ut til å ville slippe taket i meg med det første. Jeg håper bare jeg blir frisk til i morgen; da skal nemlig klassen min ha ansvaret for lørdagsundervisningen og underholdningskvelden her på skolen, og jeg har en del å gjøre. Selv om jeg har hørt at man skal sette helsen fremfor alt annet, føler jeg det blir litt vanskelig nå når resten av klassen er avhengige av meg og det jeg er blitt satt opp til å gjøre.

Men for å oppdatere dere på Disney-prosjektet vårt; det går veldig mye bedre. Jeg er ferdig med presentasjonen, med en strålende power-point og bare stikkord. Ja, du leste riktig; dette tror jeg er den første gangen hvor jeg ikke har skrevet et fullstendig manus, men bare stikkord! Det vil si at jeg ikke har pugget manuset utenat, men at jeg stoler på meg selv og det forarbeidet jeg har gjort. Det medfører igjen til at presentasjonen ikke inneholder de samme setningene hver gang jeg fremfører den! For noen kan dette virke snålt og dumt, men for min del er dette en helt fantastisk utvikling og et stort skritt i riktig retning! Dessuten kan jeg faktisk stoffet så godt nå at jeg ikke trenger stikkordene i det hele tatt; power-pointen hjelper meg mer enn nok. Nadia og jeg holdt presentasjonen for resten av klassen i dag, og det gikk supert! Vi fikk mange gode tilbakemeldinger, og Charlotte sa noe rundt: "Jeg trodde det ville bli et type kjedelig foredrag, men dere hadde fått med dere stoffet på en interessant måte! Fin variasjon med filmer også. Jeg er stolt av deg.". Berit likte også presentasjonen vår! Da kan jeg jo ikke annet enn å si at jeg ble glad og fornøyd selv også.

Resten av linjefagstiden foreslo Berit at klassen kunne dra til Sarpsborg for å ake! For et utrolig koselig forslag - jeg skulle bare ha ønsket at formen var litt mer på topp. Men jeg ble med, og vi hadde det utrolig koselig sammen.

Cristina i full fart nedover!

På min første aketur nedover kjørte jeg med rumpe-akebrett. Det gikk kjempefort, og da jeg kom helt i enden av bakken, kom det en liten hump som jeg akte rett over; jeg hoppet i luften og fikk store flash backs fra akedagen i fjor. Heldigvis slapp jeg krykker og merkbare sår denne gangen, hehe. (du kan lese om fjorårets akedag HER)

Rebekka morer seg med huske, Dence liker å hoppe, og 

Berit og Charlotte hjelper til med å gi sving til huskene.

Photo shoot med Tone Charlotte og og Cristina. Berit tar bilde.

Nadia, Martine og Eva koser seg ute på tur!

Selv om denne utetiden var utrolig moro, medførte dette til at jeg ble om lag enda mer utslitt da vi kom tilbake til skolen. Jeg har ligget i senga hele ettermiddagen og kvelden, slik at jeg kan gi meg selv et lite håp om at jeg klarer å bygge meg selv opp igjen til i morgen.

Forresten. ÅH, SOM JEG SAVNER MENNESKENE SOM BEFINNER SEG I GUATEMALA!!! Det er altså en klasse her på skolen som er på en 3-ukers linjetur til Guatemala og Den Dominikanske Republikk, og de har vært bort i to uker nå. Jeg kom nemlig over bloggen deres i kveld (www.dla1213.blogg.no), og da merket jeg hvor stort savnet etter å få dem tilbake igjen var. Jeg anbefaler dere å ta en titt på denne bloggen deres; de skriver om de sterke opplevelsene de møter, og hvor lite vi rike nordmenn har å klage over i forhold til de fattige levekårene menneskene der borte har. Det er alltid like moro å få en klasse tilbake etter en utenlandstur; det er så spennende å høre om hva de har opplevd og hva de sitter igjen med av tanker og følelser etter reisen.

- Bella.