Bella

Jeg er allerede inne i min 2. uke av totalt 8 uker i praksis i psykiatri. Det er et spennende fag, det må jeg virkelig si! Men jeg merker det krever mye av meg på en annen måte enn som når jeg løper rundt på sykehuset med en hel liste med gjøremål jeg må utføre. I tillegg til en litt lang reisevei (eller er det bare jeg som har blitt bortskjemt fra forrige praksis?), mørke høstdager og at jeg føler det har gått i ett siden jeg kom til Oslo etter sommerferien, er jeg sliten når jeg kommer tilbake til hybelen. Da hjelper det ikke mye å ha et lass av innleveringer, eksamener, pensum og fremlegg som skriker etter oppmerksomheten min fra skolefronten. Noen ganger, når jeg tenker over alt som må gjøres, finner jeg ingen logikk i hvordan jeg skal komme meg igjennom alt før jul. Når ting virker litt overveldende, er det godt å ha en flott kjæreste som støtter meg fra sidelinjen. Som er her for meg når jeg trenger det. Et kjærlig blikk, en varm omfavnelse, noen rosende ord. Og plutselig får j

I dag har jeg endelig orket å rydde rommet mitt! Jeg begynner å komme meg etter sykdommen jeg har hatt de siste dagene, men jeg hoster fortsatt mye. Med mye mener jeg omtrent hvert halve minutt - mer hvis jeg snakker eller er i aktivitet, mindre hvis jeg gomler halspastiller. Fra og med i går begynte jeg å få brekninger etter hostingen, men siden ikke matlysten har hentet seg inn igjen, er det ingenting å hente... Anyway! Godt var det å få ryddet rommet mitt, for her så det virkelig ikke ut! La meg gi deg et flott bilde på hvilken klein situasjon jeg befant meg i. Jeg var hjemme fra skolen på fredag forrige uke grunnet denne sykdommen, og rommet mitt den dagen så derfor ut som et takras da jeg ikke hadde orket å rydde fra gårsdagens kveld. Derfor passet det særdeles dårlig med besøk på fredag formiddag. Fredag, 16. oktober 2015: Vasken på rommet mitt hadde gått tett to dager i forveien, så jeg hadde mailet vaktmesterne om de kunne hjelpe meg. Første gangen vaktmesteren banket på, va

Wohoo!! Åtte ukers praksis i medisinsk avdeling på sykehus - hjerte- og lungeavdeling - er godkjent med glans! Det virket til og med som om både læreren og veilederen var mer fornøyd med meg selv enn det jeg var med meg selv! Veilederen rådet meg til å søke om helgevakt her, han sa at studentene som hadde vært på avdelingen denne perioden hadde vært så flinke, alle sammen! Det er jo utrolig hyggelig å høre! Nå venter jeg på at dataen skal oppdatere seg, og det tok visst mye lengre tid enn jeg hadde antatt. Derfor fikk jeg plutselig lyst til å bruke tid på å sminke meg opp! I dødtiden mellom to praksisperioder, som jeg befinner meg i nå, ønsker jeg ikke å bry hodet mitt med skolearbeid. Herlighet, jeg har jo akkurat levert inn hjemmeeksamen og gjennomført praksis - da kan jeg virkelig ta meg en velfortjent helg helt leksefri! Jeg er jo av den som ikke gidder å bruke lang tid på sminking. Jeg syns det tar unødvendig lang tid, det er så stress å måtte fjerne det om kvelden, og dessute