Stressende hverdager.

Jeg er allerede inne i min 2. uke av totalt 8 uker i praksis i psykiatri. Det er et spennende fag, det må jeg virkelig si! Men jeg merker det krever mye av meg på en annen måte enn som når jeg løper rundt på sykehuset med en hel liste med gjøremål jeg må utføre. I tillegg til en litt lang reisevei (eller er det bare jeg som har blitt bortskjemt fra forrige praksis?), mørke høstdager og at jeg føler det har gått i ett siden jeg kom til Oslo etter sommerferien, er jeg sliten når jeg kommer tilbake til hybelen. Da hjelper det ikke mye å ha et lass av innleveringer, eksamener, pensum og fremlegg som skriker etter oppmerksomheten min fra skolefronten. Noen ganger, når jeg tenker over alt som må gjøres, finner jeg ingen logikk i hvordan jeg skal komme meg igjennom alt før jul.

Når ting virker litt overveldende, er det godt å ha en flott kjæreste som støtter meg fra sidelinjen. Som er her for meg når jeg trenger det. Et kjærlig blikk, en varm omfavnelse, noen rosende ord. Og plutselig får jeg tanken om at jeg kan klare å komme meg igjennom alt allikevel. Oddo betyr så mye for meg, og jeg merker det er godt å ha ham i livet mitt. Han hjelper meg til å fokusere på alt det gode jeg har å finne i en ellers så stressende hverdag til en sykepleierstudent. Og selvfølgelig er han blant mine største gleder i livet. I tillegg til familien min. Da er det jo gull verdt å ta en tur hjem igjen sammen med Oddo! Jammen skal det bli godt å få en avkobling fra Oslo-boblen min og komme til en behagelig atmosfære på landet. Jeg regner med det også vil hjelpe på skolearbeidsmotivasjonen også.

Lapp jeg fant i hybelen min etter at han hadde vært hos meg. Er han ikke nydelig?

Nå ventes Oddo rett rundt hjørnet! Jeg gleder meg veldig til å se ham igjen.

- Bella.