Bella

Åh, vet du hva? Jeg har det så bra for tiden! Det nydelige sommerværet med sol på skyfri himmel og en temperatur som tilsier to måneder senere enn mars, står virkelig i stil med det strålende humøret mitt! Deilig. Fantastisk! Idyll. Jeg prøver fortsatt å fordøye at jeg faktisk fikk tilbudet om stillingen som stipendiat neste år. At JEG! Hver gang jeg tenker på det, kjenner jeg en lykkelighet bruse inne i meg! Jeg gleder meg til så utrolig mye til å lage mye moro og gøyaliteter for neste års kull! Jeg gleder meg til å være med på å lage et like fantastisk folkehøyskoleår for de nye elevene som folkehøyskoleåret var (og er!) for meg. LØRDAG: I går gikk lørdagsundervisningen til Puls-klassen, og da var det trening som var satt på programmet! Vi skulle ha en 90 minutters (hard!) treningsøkt: 30 min afrodans, 15 min boot camp (styrke), 30 min afrodans og til slutt 15 min boot camp/avspenning. Hørtes ut som om det skulle gå veldig greit, men flaate, så hardt det var! Overraskende tungt, men

Dagen i dag har vært helt fantastisk - rett og slett! For en opptursdag dette har vært! Dagen startet med å fortsette planleggingen til klassesangens musikkvideo sammen med klassen. Vel, man kan vel knapt kalle det klassen når den er redusert til færre enn halvparten; vi var Fredrik, Krish, Kris og meg. Men vi hadde det i alle fall supert - jeg koste meg mye sammen med dem. Klokka snodde seg over 10, og vi fikk akkurat rukket å planlegge grovt hvor alle scenene skulle filmes. Deretter ble vi kjørt til "Greåker Fort" hvor vi skulle filme 2. vers. Nå var det tid for å planlegge enda mer detaljert hvor og hvordan vi skulle filme, og fra hvilken kameravinkel. Jeg var helt i hundre hvor jeg kom på idé til idé, og jeg løp frem og tilbake mens gutta hang diltende etter, hehe. Jeg har virkelig troen på at dette verset blir bra! Etter en halvtime ble vi plukket opp igjen, og vi rakk akkurat å gjøre oss ferdige med dette verset - timingen kunne ikke ha vært bedre! Fantastisk. Oppe på

DAGEN I DAG!! Maiken og jeg (med flere) storkoser oss i solen! Torsdagskveld; grilling ute! Jeg spiste banan med sjokolade igjen! Jeg nevnte jo på skolens akedag i januar at jeg kom til å prøve dette igjen, så da muligheten endelig bød seg, tok jeg den. Det var like godt - om ikke mer - som på akedagen. Serine og meg! Tur til Gamlebyen; vi befinner oss på en kafé, og Linn og Silje deler gulrotkake. Koser meg med Brownies, da. Den var rågod!! Vi morer oss med Kubbespillet! Karianne viser hvordan man skal svinge pinnen! Jeg prøver å slå ned noen kubber - forgjeves? Haha, jeg måtte le av hvor amatør jeg var på dette feltet! Studiotimer! Her synger Krish inn, mens Kris prøver seg bak dataene. Det er mye å holde styr på, men vi begynner å lære oss det nå! Krish synger av full hals! Gutta sitter og venter mens Leif spiller inn instrumentalversjonen jeg skulle synge inn. - Bella. "Side by side or miles apart, dear friends are always close to the heart."

Så var dagen kommet til at klassen min skulle ha ansvaret for dagens lørdagsundervisning og kveldens underholdning (lørdagstreff, LT). Dette hadde krevd en god del forberedelser og arbeid i forkant, så jeg merket jeg var spent på hvordan dagen ville utarte seg til å bli! Vi startet opp i Amfi med en liten bildeserie av hva klassen har gjort opp gjennom året (gatesenterkonserter, Grease-musikal, studioinnspilling, turné...) etterfulgt av Fredriks spørsmål om å kunne ta en solo. Vi ba ham om å ta den senere. Deretter var det tid for stasjonspostene, og jeg hadde ansvaret for å undervise i swing! Det var nok dette jeg var mest spent på hvordan skulle gå. Jeg syns det er gøy å danse, men det er jo noe helt annet å måtte lære det bort! Dessuten må jeg jo i tillegg til å kunne jentestegene, også vite hvordan guttestegene går! Til tross for at jeg hadde forberedt meg en del (frisket opp minnene fra swingundervisningen både her fra skolen og fra vgs, fått listen over swinglåtene av min herlige

Dagen startet med en fellesundervisning for hele skolen og alle lærerne. Det eneste vi hadde fått vite om denne undervisningen på forhånd, var at det handlet om hva er vi villige til å dø og blø for. Jeg merket jeg var spent på hva disse timene ville bringe på. Etter å ha fordelt oss avhengig av hva vi ville snakke om (menneskelighet, religiøst eller politisk - jeg valgte menneskelig), og igjen satt inn i grupper på ca seks, fikk vi alle ett spørsmål vi skulle gruble litt på: "Hva er viktig for deg?" . Først skulle hver og en skrive ned sine tanker om det, før vi skulle snakke sammen i gruppen. Deretter kunne vi velge om vi skulle ta det opp for resten av elevene som hadde valgt samme tema som deg, og til slutt også for hele skolen. Jeg brukte litt tid på dette spørsmålet. Jeg valgte å vinkle spørsmålet inn mot noe konkret, noe annet enn det vanlige som kom igjen hos de fleste andre. Ikke det at det var galt, men jeg ville utfordre meg selv. Å skrive om noe veldig personlig.

By this time befinner nok flesteparten av Haugetunianerne seg på tv-rommene for å se på "Paradise Hotel". Seriøst, jeg kan virkelig ikke fatte hvorfor programmet har så mange tilhengere! Vel, hvem er jeg til å si noe sånt når jeg aldri har fulgt fast med på det? Men det kommer jeg nok aldri til å gjøre heller. Jeg tenkte heller å skrive et nytt innlegg til mine kjære og trofaste følgere. I dag har det nemlig skjedd litt av hvert! Aller først; dagens ord - det var så bra (det har vært overraskende mange gode morgenord i det siste!): "Bevar hjertet ditt fremfor alt du bevarer, for livet ditt går ut i fra det". Slipper du inn de riktige ordene og handlingene til hjertet ditt? Tar du dem til deg og tror på det? Ser du bort fra de sårende ordene og handlingene som kan være med på å bryte deg sammen? Hever du deg over dem og ser fremover? Bevarer du hjertet ditt? Denne dagen var jeg fast bestemt på å jogge meg en tur! Sola skinte på blå himmel, det var varmt (med en kald

Som jeg skrev i forrige innlegg, har treningsformen min vært veldig så som så i det siste. Jeg var derfor veldig spent på dagens xcyclingsøkt. Var beina og kroppen min klare til å ta seg skikkelig ut? Marte, læreren vår og en fantastisk flink xcyclingsinstruktør og motivator, viser oss alltid hvilke intensitetssoner vi skal holde oss innenfor. Dette gjør det så mye lettere å ikke ta i for hardt med én gang, men å spare på energien til de høyeste toppene. På denne måten får man mer ut av treningsøkten. Treningsøkten var helt fantastisk! Både beina og kroppen var i toppform, og jeg klarte dermed å gi meg selv en knallhard økt som tømte ut så godt som alt som var inne i meg. Det var herlig! Pulsen min kom så høyt som den pleier å komme på når jeg tar meg så fullstendig ut som slike økter, og den gikk overraskende fort ned igjen også. Selv om jeg følte jeg ga av alt som befant seg innvendig, kom ikke pulsen høyere enn ca. 93 % av maks-puls. Egentlig har jeg aldri målt maks-pulsen min - je

Det er sommer, sol og det er søndag! ...vel, det er vel ikke helt sommer enda, men ser jeg ut av internatvinduet mitt, virker det ikke som om det er langt ifra! Jeg beklager for lite oppdateringer på bloggfronten i det siste - det ender jo bare med at det kommer kanonlange innlegg derpå. Det er så mye som preger meg for tiden, både ting jeg må få gjort, og som tanker oppe i hodet mitt. Jeg jobber med å få kontroll på alt, men jeg har fortsatt et stykke å gå. Uansett, her skal jeg skrive ned det som har tatt opp tiden min de siste dagene. Advarsel: Dette er et langt innlegg uten noen bilder (enda, i alle fall, hehe...), så lykke til! Torsdag: Sangskriving med Maria Mohn! I dag var det endelig tid for sangskriving med klassen, og vi fikk god hjelp av Maria Mohn, en tidligere Idol-kandidat. Jeg har jo prøvd meg på dette tidligere, men det er ikke mye å skryte av. Jeg var derfor kjempespent på hva denne dagen ville bringe! Før vi gikk i gang, hadde vi litt teatersport først; det er nemlig

I går var det tid for nok en aktivitetsøkt, og denne gangen bar skolen seg til Greåker Fort. Jeg hadde ikke vært her før, så jeg var spent på hvordan det så ut her. Flere hadde sagt til meg at det var utrolig fin utsikt her oppe, og jeg var spent på hva som ville møte meg på toppen. Omsider kom vi oss opp, og jeg ble både fullstendig grepet og slått ut av den vakre utsikten. Det var helt fantastisk! Alt var så forminsket fra slik jeg kjente stedene igjen; folkehøyskolen, Glomma, Rema 1000, de kjente veiene som bringer oss fra ett sted til et annet... Det ga en spesiell følelse å få et slikt overblikk over Rolvsøy. Det fikk meg til å tenke over hvor små vi mennesker faktisk er, og hvordan alt henger sammen. For en utsikt! Rød ring viser hvor nærmeste butikk er, mens grønn ring viser hvor skolen befinner seg. Skolen koser seg med pølser på Greåker Fort. Vinden var mektig der oppe, så det var godt med gode klær. Nydelig! Jeg merker jeg har en svakhet for natur og landskap. I dag hadde vi

I dag hadde jeg min siste økt med svømming for denne valgfagsbolken, og jeg skal si jeg har fått fremgang siden den første svømmeøkten i januar og frem til nå! Berit hadde sykt barn hjemme, så vi måtte komme oss ut på egenhånd - altså med den røde bussen. Ingen virket veldig interesserte i å kjøre, så jeg tok oppgaven. Jeg kjørte faktisk denne bussen til 3.16 (kristent møte i Fredrikstad) forrige søndag, og jeg føler meg trygg på å kjøre den nå. Dessuten er jo bilen lett å kjøre - den tar utrolig lett på girene, så det er nesten umulig å kvele den. Det ble en fin kjøretur (jeg husket til og med veien, hehe!), og jeg fikk en fin ryggeparkering mellom to hvite striper. Svømmeøkten skulle vare i 50 minutter, og jeg fant ut at hvis jeg skulle rekke 1000 meter, måtte jeg svømme på! Jeg kom meg ned i bassenget da klokka var 9:18 og begynte å svømme. Da jeg hadde passert 100 meter, var jeg ikke sliten i det hele tatt, og jeg tenkte jeg kunne forlenge arbeidsperiodene til 200 meter. Likevel v

Aller først vil jeg gratulere Astrid, min gode romvenninne, med dagen i dag (den 3. mars - siden jeg begynte på innlegget i går, står det 2. mars øverst)! Måtte dagen fylles med mye latter og glede for henne. Under morgensamlingen kviet Astrid seg for å bli sunget for, langt verre at hun måtte stå foran skolen (men hun kom seg frem til slutt, hehe). For min del hadde jeg nok heller blitt glad for det. Du vet; siden jeg har en tvillingsøster får jeg sjelden den muligheten til å bli sunget for helt alene (min aller første gang skjedde faktisk i fjor). Men jeg tror ikke en ny mulighet byr seg i år; jeg har nemlig bursdag på en ganske hektisk og trist dag nå når jeg skal fylle 20. Det er den selveste siste dagen her på Haugetun Folkehøyskole. Nok om det. Nå er det på tide med oppsummering av forrige måned: Månedens høydepunkt: Turné med klassen! Månedens nedtur: Lite trening på grunn av akeulykken og turné. Beste komplimenter jeg fikk: "Du er så fin med strikk i håret! Det får frem

I dag er det Torsdagskveld, noe som betyr at det vil skje noe slags underholdning på kvelden, denne gangen mørkegjemsel! Jeg skulle på en MR-undersøkelse, så jeg var redd for at jeg ikke fikk vært med, men jeg var med på å utsette lekingen til så sent som mulig, slik at jeg kanskje rakk å være med likevel. Mørkegjemselen skulle dermed starte klokka 21:00! Jeg kom tilbake 20:30 etter at Sindre kjørte meg. For en utrolig god venn han er - så blid og så imøtekommende hele tiden! Da jeg stakk opp for å legge fra meg tingene, møtte jeg Marianne. Hun fortalte meg at eleven som skulle arrangere mørkegjemsel sammen med henne hadde dratt på trening. Da var jeg absolutt ikke sen om å steppe inn og hjelpe henne - med glede! Mørkegjemselen skulle egentlig foregå slik at alle gjemte seg, mens to-tre stk skulle finne dem. Selv om dette hadde vært vellykket tidligere, følte jeg det kunne bli ekstra spennende hvis deltakerne hadde et større mål enn å vente på å bli tatt. Jeg kom på at Analin fortalte