Bella

God nyhet: Jeg har fått meg gratis sofa!! Dårlig nyhet: Jeg har e-egentlig ikke plass til den. Nå har det seg faktisk slik at to av korridor-buddyene flytter ut (begge jeg deler bad med, så jeg får badene alene frem til sommeren!), og ei av dem hadde ikke mulighet til å ta med seg sofaen. Da ble jeg den heldige som ble spurt! Og SIER MAN EGENTLIG NEI TAKK TIL EN GRATIS OG FIN SOFA??! Nei, man gjør jo ikke det! Så jeg sa ja; jeg satte sengen min på høykant og fikk sofaen plassert midt på gulvet. Dette skulle nok ordne seg! God nyhet: Med godt mot var jeg åpen for å sove på sofaen de neste nettene! Dårlig nyhet: I natt fikk jeg nettopp bekreftet at det IKKE er digg å sove på en sofa hvor jeg akkurat ikke klarer å strekke på beina ( til og med jeg, ja! ). I natt hadde jeg min verste natt på lenge. Jeg tror ikke jeg sov én time uten å våkne med stive bein hvis jeg sov med dem over sofakanten eller med bøyd-kroket nakke for å presse beina innenfor sofaen. Jeg fant ingen god liggestill

God morgen, kjære lesere! For et nydelig vær det er i dag; blå himmel, sol og varme....det gjenspeiler jo perfekt hvordan jeg har det på innsiden! Og det ikke bare hvordan jeg har det akkurat denne formiddagen, men også for tiden! Jeg har det fantastisk! Våren blomstrer, livet blomstrer, jeg blomstrer.. Etter en tøff høst og en hektisk vinter, viser det seg at alt will be paid off ! Nå er sommeren like rundt hjørnet, og livet smiler til meg! Nå skal jeg ut på en liten joggetur i Frognerparken! Jeg har faktisk løpeavtaler med noen fine mennesker i tiden fremover - you heard me! - så jeg er helt nødt til å bygge opp igjen utholdenhetsformen min som praksis- og eksamensperioden stjal fra meg. Det er på tide å legge meg i hardtrening nå før sommer og operasjon, og jeg merker jeg gleder meg til å komme ordentlig i gang med trening igjen! Herlighet, jeg er jo faktisk bare omgitt av flotte mennesker! Jeg føler meg så takknemlig, lykkelig og velsignet! Jeg hadde egentlig ikke noe mer å ti

HURRA, JEG FIKK A PÅ MUNTLIG EKSAMEN I DAG!!!! Åå, jeg er så lykkelig!! Kan det virkelig være mulig?! Jeg kunne omtrent ikke fatte det! Men jeg har faktisk lest noe helt vanvittig mye de siste dagene (det er jo blant annet dette som har tatt vekk bloggfokuset mitt), og jeg har jobbet hardt og målrettet frem til denne dagen. Så utrolig deilig å kunne få igjen belønning for strevet! Åå, jeg er så glad!! Og sliten. Og sulten... Men det går såå fint, for jeg fikk A på eksamen! Jeg har vært ufattelig dårlig på å blogge i det siste, men det er koselig å se at det fortsatt er noen spente og nysgjerrige sjeler som titter innom for å sjekke om jeg har oppdatert, hehe. Jeg skal prøve å bli flinkere, fremover har jeg i alle fall bedre tid! Hvordan er det egentlig å kunne bruke morgen/dag/ettermiddag/kveld/(natt - neida...) på noe annet enn lesing? Det skal jammen meg bli godt å finne ut det igjen! Åh, for en nydelig dag det er i dag! Og tanken på at den bare vil bli bedre utover kvelden gir

- S Club 7 Don't stop, never give up Hold your head high and reach the top Let the world see what you have got Bring it all back to you Hold on to what you try to be Your individuality When the world is on your shoulders Just smile and let it go If people try to put you down Just walk on by don't turn around You only have to answer to yourself Don't you know it's true what they say That life, it ain't easy But your time's coming around So don't you stop tryin' Don't stop, never give up Hold your head high and reach the top Let the world see what you have got Bring it all back to you Dream of falling in love Anything you've been thinking of When the world seems to get too tough Bring it all back to you Na na na na na. . . Try not to worry 'bout a thing Enjoy the good times life can bring Keep it all inside you Gotta let the feeling show Imagination is the key 'Cos you are now my destiny You never sho

Nå er jeg tilbake på hybelen, ferdigdusjet og godt i gang med matinntak etter en fin treningsøkt på ELIXIA. Det er ikke så ofte jeg får tid til trening i den hektiske sykehjemspraksisperioden, så når jeg først tar meg tid til det, bli det som oftest harde økter - både fordi jeg pusher meg, men selvfølgelig også fordi det er en stund siden jeg har trent. Denne gangen var det nok nettopp den sistnevnte faktoren som spilte størst rolle, hehe. Jeg utførte utholdenhetsprogrammet på tredemølle som jeg fikk av Anne May i julen. Jeg liker den så godt, og den føles passe hard for meg. Forrige gang jeg utøvde dette programmet, for hele tre uker siden (!), var jeg i fin form. Programmet virket ikke like hardt som den har en tendens til. Denne gangen, derimot, var det mye tyngre! Beina ble slitne allerede i oppvarmingsfasen, haha - hvordan i alle dager skulle dette gå?! Det var da jeg måtte begynne med mentaltrening. Jeg fant ut at hvis jeg skilte kroppen fra hodet, merket jeg at hodet hadde e

Jeg har alltid vært redd for at det skulle hende meg en gang. At jeg ville være litt for dypt inne i mine egne tanker når jeg går ut døren. Det er jo så typisk meg å være nettopp det! Det var jo egentlig bare snakk om tid før det ville skje. Og omsider tok tiden meg igjen, og den stjal to timer av livet mitt. Jeg klarte å glemme nøkkelen da jeg forlot korridoren min og låste meg selv derfor ute, men fortsatt inne i bygningen (HELDIGVIS). Likevel er det ikke langt man kommer når man ikke har med seg mobil! For at dere skal forstå sammenhengen i dette, er det greit med litt forkunnskaper om hybelbygningen min sin oppbygning. For å komme inn til selve hybelrommet mitt, må man bruke den elektroniske nøkkelen to ganger; første gangen for å komme inn i selve bygningen, og den andre gangen for å komme inn i korridoren min som jeg deler med fire andre. Jeg skulle ned i kjelleren for å hente klesvasken min, og jeg pleier ikke å låse døren min når jeg bare skal ned i kjelleren. Rommet mitt er