Bella

Det ble en rolig og fredfylt dag på gården, for i år var det bare mamma, pappa, tvillingsøsteren min og jeg som feiret julaften sammen. Jeg syns det var veldig koselig, selv om vi var få, for det er så sjelden vi er oss fire sammen. Morgenen ble brukt til å videosamtale med min kjære Oddo og hans Sandnes-folk. Deres tradisjon har alltid vært at barna (som nå er blitt voksne) må løse en rebus som faren har laget (ofte tilknyttet til The Beatles som faren er blodfan av), for så å finne julaftens første gave som de kunne pakke opp allerede på formiddagen. I år var jeg med for første gang, og det var skikkelig stas! Jeg lurer på om jeg fikk hjulpet dem med én av oppgavene - ellers løste de det også før meg. Gaven i år var eksklusivt salt som Oddo tar med seg tilbake til Oslo. Jammen var det gøy å være med på dette også! Deretter var det tid for Linnie og meg å reise til Vikersund for å levere en siste julegave til Iselin og kjøpe de siste varene fra butikken. På vei hjem stoppet vi ved

I dag var jeg hos fysioterapeuten min igjen, og jeg merket jeg var veldig spent på timen. Treningsmengden min har vært sjokkerende laber den siste tiden, og jeg har gruet meg lenge til å fortelle dette til ham. Det er kanskje han som vet hvor mye jeg har stått på og hvor mye innsats jeg har lagt i trening siden forrige operasjon, og det at jeg ikke har trent på over tre uker kan jeg nesten ikke tro kan være mulig. Er dette et tegn på overgivelse? Har jeg i en alder av 27 år gitt opp håpet til en optimal knefunksjon? Det kan da ikke være sant - men så kjenner jeg likevel at det er et snev av sannhet i det. Det gjør meg så skuffet over meg selv - og jeg har vært redd for at fysioterapeuten min også skulle være det. Begynnelsen av timen gikk med til å snakke rundt tiden siden sist og tanker rundt operasjon før han kjente på knærne mine. Knærne "knaste" (var det det ordet han brukte igjen?) mer enn de pleier, noe som kan tyde på at det er mer væske i kneet. Det kan igjen være e

God adventstid, kjære verden! Vi beveger oss virkelig inn i den vakreste tiden av året! Jeg har en kalender som viser noen kloke og fine ord av R. B. Waale for hver dag. Gårsdagens ord syns jeg er viktige ord. Ikke bare for denne tiden vi er inne i nå, men noe vi burde tenke over hver dag. "Julens verste fiende er selvfølgen. Se deg rundt og takk for alt det vakre denne tiden byr fram." - Ragnhild Bakke Waale Det jeg har tenkt mye på de siste dagene, er hvor heldig og privilegert jeg er som har så mange mennesker rundt meg som ønsker å tilbringe tid med meg. I går tok jeg en kveldstur hjem til mamma og pappa for en koselig middag - som jeg egentlig ble invitert med til av min kjære onkel! Jeg satt på med onkel og tante både til og fra Oslo, og fikk dermed litt familiekvalitet sammen. Og med kveldens kortspill bondebridge som jeg vant ærlig og rederlig - under noe tvil - var det fint å tilbringe tid sammen med noen av mine nærmeste mennesker i livet mitt. Tidl