Bella

I dag er det mandag, og det er første dag i vinterferien! Siden jeg skulle på jobb kl. 16:00, måtte jeg være med mamma på jobb da hun dro hjemmefra kl. 9:30. Det er nemlig ikke mulig å komme seg til Vikersund på noen annen måte i feriene når man bor så langt ute på landet som meg! Jeg kunne jo alternativt blitt med pappa, men da måtte jeg ha stått opp kl 2:00 om natten, og det var ikke spesielt fristende, hehe. Jeg joinet ikke mamma på jobben hele formiddagen, men jeg dro videre til Hønefoss med første mulige buss, og trente på ELIXIA. Utrolig herlig å være tilbake på dette treningssenteret! Jeg trente først utholdenhet; hard intensitet i en liten time før jeg trente moderat styrke for beina i en annen time. DIGG! Etter trening rakk jeg å få i meg litt mat før jeg hoppet inn i bussen tilbake til Vikersund igjen. I dag var det en helt greit hard dag på jobb. Jeg satt i kassen fra kl. 16:00-18:00 før jeg fikk pause (jeg gjorde forresten en utrolig kjip flause i kassen, men jeg ordnet op

God morgen? Kl. er rundt to, og jeg har nettopp stått opp, haha. Jeg beklager jeg ikke har skrevet noe på svært lenge, men jeg har hatt så mange andre ting å tenke på. I tillegg til fullt slit fra skolefronten, har jeg også hatt det vondt selv. Livet pleier jo å veksle mellom opp- og nedturer, men i en periode (som varte lengre enn nok for meg) var det som om det kom et lass med bare nedturer uten noen ting som løftet meg opp. Uansett; dette er noe jeg ikke ønsker å ta opp her. Jeg skal heller fortelle noe annet! Lørdag for én uke siden, hadde Analin og jeg vært i Norge i nøyaktig 18 år - 18 fantastiske år! Denne dagen brukte vi på å synge inn i et lydstudio (det var ikke planlagt, men det ble jo en herlig bursdagsgave for det)!! Helt insane opplevelse, det var virkelig gøy! Vi spilte inn 5 sanger; "In The Light", "I Will Survive", "Broken Strings", "He Will Forever Last" og "White Flag" , og vi brukte hele 4 timer på dette. Det var g

http://files.coveringthemouse.com/images/swfy01.jpg Be brave, little one Make a wish for each sad little tear Hold your head up though no one is near Someone's waiting for you Don't cry, little one There'll be a smile where a frown used to be You'll be part of the love that you see Someone's waiting for you Always keep a little prayer in your pocket And you're sure to see the light Soon there'll be joy and happiness And your little world will be bright Have faith, little one Till your hopes and your wishes come true You must try to be brave little one Someone's waiting to love you. . . ~ Bella. "Not all scars show. Not all wounds heal. Sometimes you can't see the pain that I feel."

I går, natt til i dag og denne morgenen har jeg, sammen med klassen min, arrangert Ringeriksnatten 2011 - den fotballcupen jeg har snakket om tidligere. Det har vært opplevelsesrikt, moro, utfordrende og ikke minst slitsomt, og det har vært så lærerikt å få ha vært med på å opprerette denne cupen og gjøre alt arbeidet før, under og etter arrangementet! Fredag klokka 8:00 møtte alle opp på skolen. Der delegerte vi ut oppgaver til hver enkelt. De som hadde ansvaret for kiosken, deriblant meg, hadde mer enn nok å gjøre med å hente varer, så vi arbeidet for oss selv. Mamma og pappa hadde latt oss få lov til å bruke bilen opp til Hønefoss, og skal si den kom godt med! Analin var skadet, så jeg måtte ta meg av all kjøringen. Malin, Anny og Analin satt på med meg, og vi tok oss av pølsebrødene og diverse utstyr vi hadde liggende på skolen før vi kjørte innom Coop og plukket ut de varene vi trengte. Maren og Gina kom også og hjalp til på Coop etter de hadde vært innom Staples for å hente fler

Nå er jeg i helt sykt dårlig humør. Trist, deppa, sliten, trøtt og sint på meg selv for at jeg ikke har orket å gjøre noe lekser denne helgen. Jeg må jo bruke hver helg til å restituere meg og komme meg etter hverdagenes forferdelige stress. Men nå er jeg fortsatt ikke klar til morgendagens mandag; tanken på at jeg må på skolen i morgen, frister så inderlig lite. Jeg var jo, som nevnt i forrige innlegg, på fotballkamp i dag, og jeg fikk rett; jeg ble verre i beina etter kampen. Det er så sinnssykt fælt når du vet før du drar til kamp at du kommer til å være mer skadet etter enn før kamp. Jeg scorte lagets eneste mål, men jeg merket fort at jeg ikke fikk til spurtene i like stor grad nå enn som tidligere. Jeg pleier jo egentlig å komme opp i toppfart fort, men denne gangen klarte jeg ikke å bevege beina så raskt, grunnet den store smerten i låret. Jeg måtte gå av banen i slutten av første omgang, og jeg fant fort ut at jeg ikke ville være klar til andre omgang heller. Vi tapte kampen 1

Wow, to blogginnlegg på én dag; nå er jeg virkelig i hugget! I dag har jeg vært på danseøvelse i Vikersund hoppbakke. Neste uke er det World Cup i skiflyvning, og da skal nemlig Heggen Gospel & co danse Glow-dansen sammen med Madcon på internasjonal tv!!! Fy flate, det blir så spennende, og det virker som om det kommer til å bli helt fantastisk knallbra! I dag har jeg også bestemt meg for hva og hvor jeg skal neste skoleår: Jeg skal på musikklinjen til Haugetun folkehøgskole i Fredrikstad!! Jeg har allerede betalt innmeldingspengene, og jeg (les: mamma) skal sende inn min bekreftelse på reglementet ved skolen til mandag. Tenk det! Jeg må medgi at jeg syns det nesten er litt skummelt; nå skal jeg flytte ordentlig hjemmefra - og ikke sammen med Analin engang! Samtidig gleder jeg meg - det kommer jo definitivt til å bli utfordrende, jeg kommer til å møte mange nye mennesker og jeg behøver ikke å stresse med skolerelatert arbeid i så stor grad som jeg har gjort hittil! Jeg vet jeg har

I går var siste frist for å levere inn en nynorsk stil, og gjett om jeg måtte arbeide som søren for å nå fristen i tide! Jeg hadde i tillegg valgt å skrive en artikkel – hvilket jeg ikke har gjort siden ungdomsskolen! Og ikke nok med det, var temaet om noe som visstnok har vært en aktuell nyhet i flere år, men som jeg ikke har fått med meg i det hele tatt, så jeg måtte bruke lang tid på å sette meg inn i saken også! På torsdag var jeg på nippet til å bytte over til oppgaven om essay, selv om jeg allerede hadde skrevet over 300 ord i artikkelen. Men etter å ha chattet med MOT på MSN, valgte jeg, med både hjelp fra MOT og ved egen refleksjon, å fortsette med artikkelen. Jeg er veldig glad for at vi kom frem til dette, for jeg vet ikke om jeg hadde klart å omstille meg til å tenke essay nå som jeg var langt inne i artikkelens verden. Denne kvelden ble fæl og lang. Jeg hadde ikke motivasjon for artikkelskrivingen, så jeg måtte bare jobbe uten den, og det sier jo noe om hvor bra funket. E