Bella

 For noen uker siden hjemme til gards, gjennomgikk jeg gamle dagbøker, papirer og ting som viser til livet som har vært. Jeg tok vare på det som jeg mente var verdt å ta vare på, som dagbøker fra den mest betydningsfulle tiden jeg ikke vil glemme. Alle de bevarte minnene ble tatt med tilbake til Oslo. I dag, på min fridag etter arbeidshelg, tok jeg meg en tur nedi esken fra fortiden og fant dagboken fra 2010-2011 - mitt siste år på videregående. Det er et av mine sterkeste år, et år på både godt og vondt - og kanskje mest det året hvor jeg for første gang tok ordentlig grep i mitt eget liv. Å lese gjennom dagene var både sterkt og rørende. Selv om det var en vanskelig tid, så var jeg også flink til å ta vare på de gode minnene og følelsene som menneskene i livet mitt ga meg. Følelsene av å være verdifull og god nok akkurat slik som jeg er. På den tiden var trening i større grad selve livet. Jeg var også aktiv fotballspiller, og det rørte meg å lese hvor høyt jeg ble anerkjent og ønsket

Vel, helt ukjent er den vel ikke helt da sengen er sovesofaen til tvillingsøster min, faktisk. Oddo skulle ut og spise på en fin restaurant (med Michelin-stjerne!) med to kompiser, så jeg valgte å besøke Stig og Linnie samme kveld. Jeg var i overkant spent på å sykle dit, for jeg har aldri gjort det før. Hvordan er sykkelveien? Kommer jeg til å finne frem - eller vil jeg bare rote meg vekk? Heldigvis, etter god veibeskrivelse fra Linnie og å ha pugget veien fra Google Maps var det faktisk null stress å finne veien. Det verste var "Trollbakken", en skikkelig bratt, svingete og overraskende lang bakke. Jeg klarte tross alt å sykle hele veien, og jeg kom heseblesende, dyvåt og lykkelig frem til min destinasjon. Etter en hyggelig kveld, bestående av blant annet god mat som Stig hadde laget, sangspilling (såå utrolig gøy å synge med deg igjen, Linnie!) og gøyalt tv-spill var det egentlig tid for å sykle hjem igjen, men da begynte tordenværet. Ikke så ille i begynnelsen, men det bl

Etter fire intensive arbeidsdager har jeg fridag i dag! Hvordan det har gått med frontlyset, spør du? Det har ikke gått tom for strøm under syklingen mer, heldigvis, men ledningene henger ikke så godt på, så jeg har måttet stoppe for å feste de ordentlig på. I går kveld syklet jeg hjem på rekordtid - på bare 26 minutter! Sett at jeg både har bakken opp til Vestre Aker Kirke og den lange og relativt bratte Carl Berner-bakken, samt lyskryss som hindrer meg i en jevn fart, er jeg strålende fornøyd med tiden. Siden jeg har syklet hver dag, har jeg kun hatt på meg treningsklær. På min eneste fridag denne uken tenkte jeg derfor å ha på meg litt finere klær. Jeg lette meg frem til noen klesplagg jeg ikke hadde brukt i det hele tatt denne sommeren, og plutselig fant jeg igjen det skjørtet som Oddo ga meg i gave for rundt to år siden som egentlig er altfor smal rundt midjen for meg. Av ren nysgjerrighet prøvde jeg det på, for å sjekke om jeg fikk kneppet igjen. Overraskende nok klarte jeg det!

I går hadde jeg min første vakt etter ferien, og som vanlig tar det nok noen dager før jeg kommer inn i effektiviteten igjen. Men jeg syns det var en grei start, og alltid hyggelig å høre at kolleger syns det er fint å ha meg tilbake igjen. Jeg ble testet for COVID-19 før vakten begynte, og brukte munnbind hele vakten. Jeg syns det var en god trygghet, ikke bare for alle rundt meg, men for meg også, slik at jeg ikke ville bringe med meg viruset tilbake til jobben etter ferieukene mine. Jeg fikk forresten svar fra testen samme kveld, og den var negativ. Jeg går høsten i møte mer sporty (og mindre Korona-risikofylt) enn tidligere, og har som mål å bruke mer sykkel og mindre kollektive transportmidler. Jeg har brukt sommeren til å investere i yttertøy som beskytter mot regn og vind, samt lys på sykkelen som er påbudt, og gikk dermed inn i gårsdagens første kveldsvakt med frisk motivasjon for mitt nye mål! Etter vakten var det allerede blitt ganske mørkt, så jeg festet lysene på med det sa

Et tett skylag dekker hele himmelen og legger Oslo i et begynnende mørke. Biler kjører forbi nede på veien og etterlater seg et sus idet de passerer leiligheten. Jeg har tent et par duftende telys og funnet meg til rette i sofaen på terrassen vår. Det er overraskende varmt her, men så er vi jo bare i begynnelsen av august. Sommerferiens siste dag har omsider tatt meg igjen, og i morgen begynner høsten. Det har vært en roligere sommer i år enn tidligere, men det har vært akkurat det jeg har trengt. Etter vinterens og vårens intensive måneder, var det godt å tillate meg selv å ta livet endelig med ro. Jeg har for det meste kun møtt familien min og Oddos, og til mitt begrensende og restriktive levesett siden mars, var dette som å skeie ordentlig ut for min del. Jeg fikk dekket mine grunnleggende behov innenfor det familiære, det sosiale og det psykiske, og jeg er klar for å gå inn i høsten med frisk energi og nytt mot - for det kommer til å bli en tøff høst i vente. Jeg tok en selfie da j