Bella

Gratulerer så mye med dagen, kjære mormor! Den første bursdagen jeg ikke kan feire sammen med deg. Jeg har blitt fortalt at det første året er tyngst, siden jeg må gjennom alle høytider og merkedager for første gang uten deg. Det har jeg også fått kjenne på. Sorgen etter deg er fortsatt til stede i meg, men den vonde klumpen i brystet presser ikke like hardt på lenger, og jeg klarer å tenke på deg uten at øynene fylles med tårer. Jeg har funnet en verdifull støtte som hjelper meg opp og frem i livet mitt. Jeg kan egentlig takke deg for at jeg fikk denne støtten, for det var på en av disse tunge dagene hvor sorgen etter deg var spesielt vond at den oppdaget meg! Og siden har jeg blitt funnet, sett og ivaretatt. Du finner måter å passe på meg, du, mormor. På ulike måter har du vist at du fortsatt er til stede i livet mitt. Jeg husker at jeg så blinkende lys i gresset da jeg besøkte graven din de første gangene etter begravelsen. Det kan godt ha vært innbilninger, et desperat ønske om å s

Selv om det har vært en krevende uke, synes jeg at jeg har kommet meg vel igjennom uken! Helgen var egentlig satt av til å jobbe produktivt med skolearbeid, men jeg merker kroppen kjenner på at vi snart nærmer oss slutten av dette hektiske og tunge semesteret, og har nesten allerede gått inn i dvalemodus. Men det er jo nå jeg må være skjerpet og sette inn det siste støtet! Kroppen og sinnet er slitent, og jeg kjenner på at jeg har gitt over 100 % nå i over lang tid. Kom igjen, kjære kroppen min, det er bare tre uker igjen! Så kan du bare konsentrere deg om jobben de siste ukene frem til den svært etterlengtede sommerferien i august. 16. mai: ferdig med arbeidshelg! Etter arbeidshelg med lite søvn mellom vaktene, tenkte jeg at jeg ville legge meg tidlig for å lade opp til 17. mai - som var planlagt til skolearbeid. Men treningsiveren fant meg kl. 22:30 på kvelden, og jeg løp en forlenget runde av den vanlige turen min! Denne gangen løp jeg Ensjø-Galgeberg-Tøyen-Carl Berner-Hasle. Det er

På selveste Kristi Himmelfartsdag ble jeg 29 år! Hurra for meg! Dagen begynte med å få vite at gårsdagens koronatest var negativ (Oddo hadde forkjølelsessymptomer, og rutine på jobb er dermed å teste hele husstanden), og da var jeg lykkelig! I tillegg hadde det allerede tikket inn noen koselige bursdagshilsener som jeg gledet meg over. Jeg husker jeg var så glad - denne dagen er min og det er ingen som skal ta fra meg smilet i hjertet mitt! Mamma og pappa ringte meg på formiddagen og gratulerte meg med dagen. Jeg strålte og takket og sa at jeg gledet meg til å se dem igjen senere samme dag. Vi skulle være hos Linnie som har stor stue og plass til å holde god avstand. "Ja, kanskje bare én av oss, da" , svarte mamma. Pappa hadde visst hatt smerter i magen siden søndag og visste ikke om han orket å være med på feiringen. Flate, når pappa sier at han har vondt, da er det alvorlig. Jeg mistenker at hans smerteterskel er veldig høy. Jeg kartla litt av smertens beliggenhet, intensit

Månedens høydepunkt: Verdifulle samtaler om livet. Tenk at jeg er så heldig som har fått denne muligheten! Tusen takk, det betyr så mye. I tillegg har det vært utrolig gøy at knærne er såpass sterke at jeg klarer å få til 3-4 løpeøkter i uken!! Det er nesten ikke til å tro at jeg endelig kan tillate meg selv denne gleden etter så mange år hvor jeg har vært hjemsøkt av skader og operasjoner! Månedens nedtur:  Slite med å finne balanse mellom arbeid, studie og hvile. I tillegg har Vesla blitt borte. Jeg orker ikke mer sorg nå, jeg lever i håpet om at hun kommer tilbake igjen. Men det er vel snart tre uker siden mamma så henne sist. Månedens ord: "Gud, gi meg slik sinnsro at jeg formår å godta de ting jeg ikke kan forandre. Mot til å forandre de ting jeg kan, og forstand til å se forskjellen." Månedens latterkick: Jeg lo så hjertelig og godt da Linnie og jeg skulle lage bursdagsvideo til vår kjære Huguette! Man skulle tro at man etter over et år inn i pandemien har blitt rut

Den siste uken har vært overraskende tøff. Jeg har vært sliten allerede før arbeidsvaktene var i gang, og jeg har ofte måttet jobbe med skolearbeid enten før eller i etterkant av jobb. Jeg har merket meg at skolen oftest legger inn gruppearbeid akkurat i den perioden hvor jeg jobber intensivt, og denne perioden jobbet jeg seks av sju dager på sykehjemmet. Da må jo pensumlesing, nettleksjoner og gruppeoppgaven arbeides med parallelt med jobb.  Nok om det. Jeg fant derfor ut at for å hente kreftene tilbake og ikke å møte veggen riktig ennå, trengte jeg en hel dag uten jobb og skolearbeid. Iselin tok tilfeldigvis kontakt med meg i går da hun plutselig fikk litt fritid i bachelorskrivingen, og da ble det ikke vanskelig å finne ut at vi skulle ut på et nytt sykkeleventyr! Vi planla å møtes på Storo for å vaske syklene våre først. Jeg hadde aldri gjort dette før, så vi var ganske spente der vi stod i kø med de andre bilene som også skulle på vask - gikk dette greit for sykler også? Det gjo