Bella

Til bursdagen min fikk jeg boka "Cee Cee Honeycutts reddende engler" av mormor, og jeg begynte å lese i den for noen få dager siden. Jeg har kanskje vært litt for flink til å gi opp bøker, og Analin er nok en smule oppgitt over meg der hun gang på gang viser meg en god og spennende bok som jeg gir opp allerede på de første sidene. Etter forholdene å betrakte, merket jeg at jeg var spent på om dette var en bok for meg. Og tenk, det mest utrolige hendte: jeg ble bergtatt fra første kapittel! Jeg fortsatte å lese i boka i går, og jeg klarte så vidt å legge den fra meg! Siden mormor hadde bursdag i går, tok mamma, Analin og jeg turen inn til henne i Oslo der vi også kunne møte tante Rubi og tante Elisabeth. Da familien begynte å snakke om noe jeg ikke orket å høre på, trakk jeg frem boka og begynte å lese. Tiden gikk samtidig med sidene, og jeg satt helt fordypet i den. For en fantastisk roman! Plutselig var det tid for å dra. Mamma skulle innom IKEA på hjemveien, og både bok

Så tok vi, altså Andrea, Mari (to av Analins gode venner fra folkehøyskolen), Analin og jeg, turen opp til hytta vår. Vi har nemlig en egen hytte på vår egen eiendom! Den befinner seg altså 20-30 minutters rask gange hvis du tar skogsveien - og det i strake oppoverbakken! - fra hjemmet vårt, men det er likevel godt å komme seg litt ut av huset også. Dessuten ble det en fin mosjonstur! Denne hytta tilhørte egentlig noen jaktere som brukte dette som et oppholdssted mellom jaktdagene, men så ville de ikke ha den lenger. Derfor ga de den videre til oss for rundt 3-4 år siden; den er jo på vår eiendom. Jeg er ikke så ofte på hytta lenger. Forrige gang jeg hadde skrevet i hytteboka var for to år siden, og da var jeg bare en snartur innom etter at jeg hadde løpt opp (da løper jeg bilveien; den er litt lengre). Jeg har løpt opp senere også, men da stikker jeg ikke innom hytta - disse turene var bare ment for harde intervalløkter. Nok om det. Da jeg kom opp til hytta, begynte jeg - atter en

Stranden vår! I går badet jeg i Tyrifjorden - og gjett om det var kaldere enn da jeg hadde badet i Glomma i Fredrikstad! Det at jeg pinte meg selv ved å gå et bittelite skritt for skritt, gjorde absolutt ikke saken noe bedre. Men under skulle jeg - det var jo det store målet! Jeg ble den siste jenta under vann (Andrea: venninnen fra Analins folkehøyskole, og Analin var før meg), men jeg var under, og det er det som teller. Vi badet fra stranden vår; familien min har nemlig vår helt egne strand! Vi pleier faktisk å være her svært sjelden - vi stikker heller på en offentlig strand fem kilometer unna. Jeg har ofte spurt meg selv hvorfor vi ikke bare stikker de få hundre meterne ned og bader på stranden vår istedenfor å sykle bort til Steintangen, men jeg er virkelig ikke helt sikker. Er det fordi jeg har dårlige minner med mange mygg og knott der nede? Er det fordi Steintangen har brygge? Er det fordi det blir så ensomt på stranden vår? Da jeg i alle fall kom ned på stranden

Liten photo shoot på verandaen like før gjestene kommer! Så var dagen kommet hvor vi skulle feire Analins og min 20-års dag sammen med familie og familievenner. Det ble en helt fantastisk nydelig feiring! Som Analins vakre tale ved middagsbordet fortalte: "Det er godt å kunne vite at selv om vi drar langt av sted - enten ned til Fredrikstad eller helt opp til Sunnmøre - er det alltid mange flotte mennesker her hjemme som ikke glemmer oss og som vil ta seg turen hit til Askerud Gård for å feire oss." Under denne bursdagsfeiringen følte jeg også at jeg klarte - kanskje for første gang også - å slippe meg ordentlig løs og være meg selv! Være den lykkelige personen jeg kunne finne meg selv på folkehøyskolen. Tidligere på familiebesøk har jeg hatt en lei tendens til å være sjenert og innetrukket, for redd for å si noe. Nå kunne jeg finne meg selv i sprudlende godt humør der jeg lo og fortalte nok en uforklarlig historie fra den "skumle" gården vår til de kritiske

For å komme nærmere à jour med bloggingen, tenkte jeg at dette skulle være en oppdatering for det jeg har drevet med den siste uken. OBS! Dette kan være et kjedelig innlegg. SØNDAG: KVALITETSTID MED FAMILIEN! Nå har jeg altså kommet hjem til sommerferie, og jeg syns det har vært godt. Så klart trist å måtte forlate skolen, men jeg prøver å rette blikket mer fremover enn bakover - på flere måter. Det har blitt et av mine store mål denne sommeren! Det var koselig å møte Analin igjen også, og hun har blitt utrolig klok! Hun har hjulpet meg til å se bedre på ting, og kommet med råd og visdom bare for mitt - og andres beste. Jeg skulle ønske jeg også kunne være så klok! Jeg vil også ha noe jeg kan lære andre. I løpet av tiden sammen med familien har vi også kommet over spillet "Rummy" - et utrolig genialt familiespill. Jeg falt for spillet med én gang, og det kommer nok lett til å bli sommerspillet - på lik linje med Ligretto! Under en av omgangene våre, mestrer jeg å gjøre e

Ferien startet med å ta en tur til Sørlandet for å besøke Linn. Ida og Marianne tok også turen bort, så vi ble en herlig gjeng på fire! Her var vi fra onsdag til lørdag forrige uke, så vi feiret 17. mai der nede også. Det ble noen utrolig koselige dager med spennende Ligretto-spilling, fine filmer, nydelig mat, overraskende moro shopping (jeg tok VIRKELIG helt av!), og fantastisk hygge sammen med mine gode venner. Her kan dere se en bildeserie, og så forteller jeg litt mer under hvert bilde. Analin kjørte meg til Vikersund, hvor jeg tok buss videre til Oslo bussterminal. På Oslo S møtte jeg Ida, og sammen tok vi toget til Kristiandsand! Det var godt å få godt selskap på den 5-timers lange togturen. Så var det 17. mai, og vi fikk se hvordan dagen ble feiret i Vennesla! Her venter vi på det store skoletoget i lokalmiljøet. Fv: Linn og Marianne. ...og Ida og meg! Linn viste oss også Sørlandsparken, og her var det rom for shopping! Jeg følte virkelig jeg tok helt av med alle posen

Nå sitter jeg på rommet mitt og hører på avslutningscd'en SSS-klassen min lagde, jeg sitter mot en vegg fylt med bilder fra folkehøyskoleåret, og den verdifulle årboken befinner seg rett ved siden av meg, så nå er jeg klar til å hente opp igjen mine kjære minner fra de ti beste månedene i mitt liv! Jeg kan virkelig ikke tro at tiden har gått så fort. Jeg kan fortsatt huske store deler av første skoledag, og all spenningen som fulgte med. Jeg kan til og med huske da skolen kontaktet meg for første gang gjennom en telefonsamtale med sangklassens fantastiske lærerinne Berit. Til tross for at jeg ikke syntes jeg fikk sagt mye fornuftig i denne samtalen (jeg trodde seriøst de ville revurdere meg!), fikk jeg tilbud om skoleplass, og gjett om jeg ikke var sen om å takke ja! 1. skoledag var en helt fantastisk dag! Dagen gikk til å sanse alle de nye inntrykkene det var å oppleve, og jeg hadde det så bra denne dagen! I motsetning til de fleste andre som gruet seg til akkurat første sk