Sommeroppdatering!
For å komme nærmere à jour med bloggingen, tenkte jeg at dette skulle være en oppdatering for det jeg har drevet med den siste uken. OBS! Dette kan være et kjedelig innlegg.
SØNDAG: KVALITETSTID MED FAMILIEN!
Nå har jeg altså kommet hjem til sommerferie, og jeg syns det har vært godt. Så klart trist å måtte forlate skolen, men jeg prøver å rette blikket mer fremover enn bakover - på flere måter. Det har blitt et av mine store mål denne sommeren! Det var koselig å møte Analin igjen også, og hun har blitt utrolig klok! Hun har hjulpet meg til å se bedre på ting, og kommet med råd og visdom bare for mitt - og andres beste. Jeg skulle ønske jeg også kunne være så klok! Jeg vil også ha noe jeg kan lære andre.
I løpet av tiden sammen med familien har vi også kommet over spillet "Rummy" - et utrolig genialt familiespill. Jeg falt for spillet med én gang, og det kommer nok lett til å bli sommerspillet - på lik linje med Ligretto! Under en av omgangene våre, mestrer jeg å gjøre et godt trekk, og Analin utbryter: "Utrolig bra, Anabel! Jeg vil også gjøre noe like bra som Anabel." Hehe, det varmet!
MANDAG: HJEMMEDAG.
Da jeg våknet denne morgenen, begynte jeg å skrive en etterlengtet evaluering på studiotimene på folkehøyskolen. Siden dagene hadde gått så å si i ett siden skoleslutt hadde jeg ikke fått tid tidligere. Jeg liker å gjøre en god jobb på slike evalueringer, både fordi da får jeg på en måte gjort en god avslutning på det det gjelder, samtidig at det vil komme til god nytte for de evalueringen gjelder for. Jeg skrev intensivt i to timer, sendte mailen til Leif (som altså er studiolæreren), og stakk opp og så den helt greie filmen "Catch and release" sammen med Analin.
Resten av dagen gikk til å begynne avslutningsblogginnlegget for folkehøyskoleåret som jeg postet dagen etter, spille ligretto med mamma og Analin (og vant!), tv-titting, samt litt hjemmearbeid.
TIRSDAG: HYGGELIG SAMKOMST MED VENNER!
På grunn av det flotte solværet utenfor, stakk jeg ut og hadde noen late timer i solen. Da ettermiddagen stod for tur, kom plutselig Analin og jeg over tv-serien "Make it or break it", og vi ble helt bergtatte! For en fantastisk serie som inneholdt akkurat det vi liker! Det handler om tenåringer som turner og befinner seg på elitenivå. Inni denne vakre fasaden gjemmer det seg både kjærlighetsintriger, tenåringskonflikter og andre tragedier som kan sette turnekarrieren deres på spill. Jeg anbefaler å ta en titt innom denne serien; den går kl. 16:30 på tv 2 Bliss på hverdager. Dette kommer lett til å bli sommerens store tv-serie - Analin og jeg har planer om å kjøpe serien over nettet!
Da episoden var over dro Analin og jeg til Vikersund og spilte volleyball sammen med noen venner her hjemme. Vel, jeg var ikke med, for knesåret fra lørdagsundervisningsulykken var enda ikke grodd og det gjorde fortsatt vondt, så jeg så på. Men da vi begynte å kaste frisbee og ball til hverandre mens vi lekte "gris" eller "gangstah" (les: gangstahw, hehe), kunne jeg være med! Det var herlig å se vennene mine herifra igjen.
Deretter besøkte vi Nina-Jeanette, og det var jo bare så koselig å se henne igjen! Analin hadde postet på Facebook at vi skulle til Vikersund og spille volleyball, så da hun så det ringte hun Analin med én gang og ba oss komme på besøk til henne! Hun fortalte oss hvordan det var å være lærer på barneskolen og hvordan hun hadde kommet i gang med "Nu Skin", og vi fortalte hva vi hadde fordrevet med den siste tiden. Det var så koselig å se henne igjen.
ONSDAG: HØNEFOSSTUR!
Så var det tid for en ny tur til Hønefoss! Siden videregående hadde Anne, historielærerinnen min, et diplom fra det enorme historieprosjektet "Familien vår i tid" som Analin og jeg deltok på. Altså, produktet på dette prosjektet ble sendt inn til en nasjonal konkurranse, og lærerinnen hadde virkelig troen på oss! Vi vant dessverre ikke, men vi fikk et diplom hver, og dette diplomet har Anne tatt vare på siden. Da vi stakk inn på kontoret til Anne, møtte vi også norsk- og religionslæreren vi hadde hatt, og de virket oppriktig glade for å se oss igjen! - og nesten litt skuffet da de skjønte vi hadde kommet til Anne spesielt, hehe. Da Anne nevnte at diplomene var fra prosjektet på landsbasis, sa Vibeke (religionslærerinnen) med en stemme som uttrykte varme og ærlighet: "Fantastiske jenter!". Den satte seg.
Vi stakk også for å prate med idrettslærerne, men ingen var der. Da tok Analin og snakket med fransklærerne om neste års studier. Har jeg nevnt det; Analin har seriøst tenkt til å studere det femårige franskstudiet i Bergen! Jeg håper hun gjør det, for det er virkelig det hun har lyst til. Mens vi snakker sammen, kommer plutselig Ole Tom, den fantastiske kontaktlæreren min fra min tid på denne skolen, og jeg ble faktisk så glad da jeg så ham! "Dere må komme og hilse på Liv også (Liv var den andre læreren på idrettslinja)!", sier Ole Tom etter en stund, og vi slår følge med ham inn på idrettskontoret. Jeg kunne merkelig nok nesten se at han gledet seg til å "vise" oss frem der han hastig gikk foran oss bortover korridoren. Flate, så koselig det var å både se og snakke med dem igjen! De spurte selvfølgelig hva vi skulle studere videre, og da jeg fortalte at jeg hadde tenkt på omsorgsyrker som vernepleier eller sykepleier, utbrøt Ole Tom: "Det tror jeg du kunne passe til." Gjett om det betydde mye for meg å høre det! Det varmet godt, altså.
Mens vi snakker kom det frem noe som fikk meg til å innse noe ved meg selv - i absolutt positiv forstand! En slags ny åpenbaring. Det var en ny og interessant teori.. Nok om det. Jeg merket fort hvor mye jeg savnet dette, og da mener jeg selvfølgelig ikke da jeg var elev på videregående - men lærerne. Hvor utrolig herlige de er alle sammen, og hvor verdsatt de får meg til å føle meg. Tiden gikk så altfor fort, og jeg måtte avbryte for å rekke ærendet mitt som jeg allerede var ti minutter forsinket til. Etter en koselig avskjed der lærerne fortalte at vi måtte komme tilbake på besøk hvis vi var i nærheten - tenk at de gjerne vil ha besøk av oss! - stakk vi ut av skolen som jeg har mange blandede følelser og minner fra.
Da vi kom tilbake til Vikersund, skulle jeg på legetime angående såret jeg fikk fra lørdagsundervisningen den siste dagen på folkehøyskolen. Det har nemlig enda ikke, som skrevet, grodd igjen, og såret har også tendens til å åpne seg og komme verk ut. Legen var forbauset over at jeg ikke hadde fått sydd såret; det hadde spart meg både for verk og det store arret jeg ville komme til å få. Jeg bet meg i det han sa. Jeg burde jo ha lært fra akeulykken i januar, men så smart er jeg visst ikke. Men da vet jeg det til neste gang - og kjenner jeg meg selv rett, vil nok ikke dette bli siste gangen jeg vil komme til å få slike store og dype kutt i huden..
TORSDAG: PRESENTASJON AV NU SKIN.
Dagen gikk til å sole seg og bake kaker til helgens familiebursdag. Analin og jeg = kakebakere! Jeg som ikke eier kokkehender i verden, klarte å lage et spiselig produkt! Jeg ble faktisk litt stolt av oss. Ellers stakk Analin og jeg nok en tur til Nina-Jeanette. Hun ville holde en presentasjon for oss om Nu Skin. Det var både interessant og spennende å høre om, men jeg tror ikke det var noe for meg.
FREDAG: FORBEREDELSE TIL FAMILIESELSKAP.
Jeg husker ikke så mye av hva som skjedde denne dagen, bortsett fra at Analin og jeg tok oss turen til Vikersund og fikk kjøpt inn til bursdagsselskapet vårt med familien samme helg. Da vi kom til Rema 1000 møtte jeg Marius - en av arbeiderne og den første kollegaen jeg ble kjent med da jeg selv jobbet der. Det var utrolig herlig å både se og snakke med ham igjen! For første gang gikk jeg også ut offentlig med et ustelt hår! Det var jo nesten en begivenhet i seg selv. Jeg tror likevel det er blitt så stort at man ikke ser såå stor forskjell nå.
På vei til Vikersund!
LØRDAG: FAMILIESELSKAP!
Så var denne dagen (eh, gårsdagen) kommet. Dagen gikk til å stelle i stand huset til selskap før jeg kunne stelle meg selv i stand. Det skriver jeg mer om i neste innlegg.
Ha en god kveld!
- Bella.
SØNDAG: KVALITETSTID MED FAMILIEN!
Nå har jeg altså kommet hjem til sommerferie, og jeg syns det har vært godt. Så klart trist å måtte forlate skolen, men jeg prøver å rette blikket mer fremover enn bakover - på flere måter. Det har blitt et av mine store mål denne sommeren! Det var koselig å møte Analin igjen også, og hun har blitt utrolig klok! Hun har hjulpet meg til å se bedre på ting, og kommet med råd og visdom bare for mitt - og andres beste. Jeg skulle ønske jeg også kunne være så klok! Jeg vil også ha noe jeg kan lære andre.
I løpet av tiden sammen med familien har vi også kommet over spillet "Rummy" - et utrolig genialt familiespill. Jeg falt for spillet med én gang, og det kommer nok lett til å bli sommerspillet - på lik linje med Ligretto! Under en av omgangene våre, mestrer jeg å gjøre et godt trekk, og Analin utbryter: "Utrolig bra, Anabel! Jeg vil også gjøre noe like bra som Anabel." Hehe, det varmet!
Bilde hentet fra nettet.
MANDAG: HJEMMEDAG.
Da jeg våknet denne morgenen, begynte jeg å skrive en etterlengtet evaluering på studiotimene på folkehøyskolen. Siden dagene hadde gått så å si i ett siden skoleslutt hadde jeg ikke fått tid tidligere. Jeg liker å gjøre en god jobb på slike evalueringer, både fordi da får jeg på en måte gjort en god avslutning på det det gjelder, samtidig at det vil komme til god nytte for de evalueringen gjelder for. Jeg skrev intensivt i to timer, sendte mailen til Leif (som altså er studiolæreren), og stakk opp og så den helt greie filmen "Catch and release" sammen med Analin.
En helt ok film.
Resten av dagen gikk til å begynne avslutningsblogginnlegget for folkehøyskoleåret som jeg postet dagen etter, spille ligretto med mamma og Analin (og vant!), tv-titting, samt litt hjemmearbeid.
TIRSDAG: HYGGELIG SAMKOMST MED VENNER!
På grunn av det flotte solværet utenfor, stakk jeg ut og hadde noen late timer i solen. Da ettermiddagen stod for tur, kom plutselig Analin og jeg over tv-serien "Make it or break it", og vi ble helt bergtatte! For en fantastisk serie som inneholdt akkurat det vi liker! Det handler om tenåringer som turner og befinner seg på elitenivå. Inni denne vakre fasaden gjemmer det seg både kjærlighetsintriger, tenåringskonflikter og andre tragedier som kan sette turnekarrieren deres på spill. Jeg anbefaler å ta en titt innom denne serien; den går kl. 16:30 på tv 2 Bliss på hverdager. Dette kommer lett til å bli sommerens store tv-serie - Analin og jeg har planer om å kjøpe serien over nettet!
Utrolig kul tv-serie!
Da episoden var over dro Analin og jeg til Vikersund og spilte volleyball sammen med noen venner her hjemme. Vel, jeg var ikke med, for knesåret fra lørdagsundervisningsulykken var enda ikke grodd og det gjorde fortsatt vondt, så jeg så på. Men da vi begynte å kaste frisbee og ball til hverandre mens vi lekte "gris" eller "gangstah" (les: gangstahw, hehe), kunne jeg være med! Det var herlig å se vennene mine herifra igjen.
Deretter besøkte vi Nina-Jeanette, og det var jo bare så koselig å se henne igjen! Analin hadde postet på Facebook at vi skulle til Vikersund og spille volleyball, så da hun så det ringte hun Analin med én gang og ba oss komme på besøk til henne! Hun fortalte oss hvordan det var å være lærer på barneskolen og hvordan hun hadde kommet i gang med "Nu Skin", og vi fortalte hva vi hadde fordrevet med den siste tiden. Det var så koselig å se henne igjen.
ONSDAG: HØNEFOSSTUR!
Så var det tid for en ny tur til Hønefoss! Siden videregående hadde Anne, historielærerinnen min, et diplom fra det enorme historieprosjektet "Familien vår i tid" som Analin og jeg deltok på. Altså, produktet på dette prosjektet ble sendt inn til en nasjonal konkurranse, og lærerinnen hadde virkelig troen på oss! Vi vant dessverre ikke, men vi fikk et diplom hver, og dette diplomet har Anne tatt vare på siden. Da vi stakk inn på kontoret til Anne, møtte vi også norsk- og religionslæreren vi hadde hatt, og de virket oppriktig glade for å se oss igjen! - og nesten litt skuffet da de skjønte vi hadde kommet til Anne spesielt, hehe. Da Anne nevnte at diplomene var fra prosjektet på landsbasis, sa Vibeke (religionslærerinnen) med en stemme som uttrykte varme og ærlighet: "Fantastiske jenter!". Den satte seg.
Vi stakk også for å prate med idrettslærerne, men ingen var der. Da tok Analin og snakket med fransklærerne om neste års studier. Har jeg nevnt det; Analin har seriøst tenkt til å studere det femårige franskstudiet i Bergen! Jeg håper hun gjør det, for det er virkelig det hun har lyst til. Mens vi snakker sammen, kommer plutselig Ole Tom, den fantastiske kontaktlæreren min fra min tid på denne skolen, og jeg ble faktisk så glad da jeg så ham! "Dere må komme og hilse på Liv også (Liv var den andre læreren på idrettslinja)!", sier Ole Tom etter en stund, og vi slår følge med ham inn på idrettskontoret. Jeg kunne merkelig nok nesten se at han gledet seg til å "vise" oss frem der han hastig gikk foran oss bortover korridoren. Flate, så koselig det var å både se og snakke med dem igjen! De spurte selvfølgelig hva vi skulle studere videre, og da jeg fortalte at jeg hadde tenkt på omsorgsyrker som vernepleier eller sykepleier, utbrøt Ole Tom: "Det tror jeg du kunne passe til." Gjett om det betydde mye for meg å høre det! Det varmet godt, altså.
Mens vi snakker kom det frem noe som fikk meg til å innse noe ved meg selv - i absolutt positiv forstand! En slags ny åpenbaring. Det var en ny og interessant teori.. Nok om det. Jeg merket fort hvor mye jeg savnet dette, og da mener jeg selvfølgelig ikke da jeg var elev på videregående - men lærerne. Hvor utrolig herlige de er alle sammen, og hvor verdsatt de får meg til å føle meg. Tiden gikk så altfor fort, og jeg måtte avbryte for å rekke ærendet mitt som jeg allerede var ti minutter forsinket til. Etter en koselig avskjed der lærerne fortalte at vi måtte komme tilbake på besøk hvis vi var i nærheten - tenk at de gjerne vil ha besøk av oss! - stakk vi ut av skolen som jeg har mange blandede følelser og minner fra.
Da vi kom tilbake til Vikersund, skulle jeg på legetime angående såret jeg fikk fra lørdagsundervisningen den siste dagen på folkehøyskolen. Det har nemlig enda ikke, som skrevet, grodd igjen, og såret har også tendens til å åpne seg og komme verk ut. Legen var forbauset over at jeg ikke hadde fått sydd såret; det hadde spart meg både for verk og det store arret jeg ville komme til å få. Jeg bet meg i det han sa. Jeg burde jo ha lært fra akeulykken i januar, men så smart er jeg visst ikke. Men da vet jeg det til neste gang - og kjenner jeg meg selv rett, vil nok ikke dette bli siste gangen jeg vil komme til å få slike store og dype kutt i huden..
TORSDAG: PRESENTASJON AV NU SKIN.
Dagen gikk til å sole seg og bake kaker til helgens familiebursdag. Analin og jeg = kakebakere! Jeg som ikke eier kokkehender i verden, klarte å lage et spiselig produkt! Jeg ble faktisk litt stolt av oss. Ellers stakk Analin og jeg nok en tur til Nina-Jeanette. Hun ville holde en presentasjon for oss om Nu Skin. Det var både interessant og spennende å høre om, men jeg tror ikke det var noe for meg.
I aksjon!
Kanelsnurrene ble vellykkede!
FREDAG: FORBEREDELSE TIL FAMILIESELSKAP.
Jeg husker ikke så mye av hva som skjedde denne dagen, bortsett fra at Analin og jeg tok oss turen til Vikersund og fikk kjøpt inn til bursdagsselskapet vårt med familien samme helg. Da vi kom til Rema 1000 møtte jeg Marius - en av arbeiderne og den første kollegaen jeg ble kjent med da jeg selv jobbet der. Det var utrolig herlig å både se og snakke med ham igjen! For første gang gikk jeg også ut offentlig med et ustelt hår! Det var jo nesten en begivenhet i seg selv. Jeg tror likevel det er blitt så stort at man ikke ser såå stor forskjell nå.
På vei til Vikersund!
LØRDAG: FAMILIESELSKAP!
Så var denne dagen (eh, gårsdagen) kommet. Dagen gikk til å stelle i stand huset til selskap før jeg kunne stelle meg selv i stand. Det skriver jeg mer om i neste innlegg.
Ha en god kveld!
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar