Ymse-ligheter.

For en utrolig fin og lærerik kveld jeg har hatt i dag! Men det rekker jeg ikke å skrive om nå - jeg ligger fortsatt på etterskudd med det som har hendt de tre siste dagene. Dette blogginnlegget vil bare inneholde de viktigste beste begivenhetene fra onsdag og torsdag. Fredagen må jeg vente med til etter lørdagsundervisningen i morgen (egentlig i dag siden klokka er over midnatt, og jeg kom nettopp tilbake til skolen!). Klokka er ett om natten og jeg er trøtt, men pff; hvem trenger vel søvn? Det er bare en drøy uke igjen av skoleåret, så her gjelder det å få mest ut av hver eneste time av døgnet!

ONSDAG:
I studiotimene skulle Leif (studiolæreren vår) mikse sangene våre. Han begynte på min sang; "Time after time", og jeg fulgte med på hvordan han gjorde det. Det ble for det meste repetering, for han har gitt meg en leksjon i det tidligere, men det var godt å friske opp minnene likevel. Da han var ferdig med sangen min, var det egentlig bare dødtid - han måtte jo mikse de andres sanger også. Da valgte jeg å stikke bort til studioet i musikkrommet og prøve og mikse en av mine egne innspilte sanger der! Til tross for et lite problem med lyden på dataen, fikk jeg god hjelp av Martin (klassens rappergutt; jeg kan stolt vise frem til DISSE SANGENE som han har laget selv) slik at det ordnet seg likevel. Jeg mikset "Colors of the Wind", og etter to timer tror jeg at jeg ble greit fornøyd med resultatet til å være den første sangen jeg har mikset på egenhånd.

Det var fint vær denne dagen, så jeg satt ute og solte meg. Plutselig legger vi merke til en DIIGER edderkopp under bordet vi sitter ved, og utfordringsinstinktet mitt roper til meg: Dette var jo en gylden sjanse til å face den drøyt pinlige edderkoppskrekken min! Da jeg omsider fikk motet til meg, tok jeg den opp i hendene mine og skrek som flaate! Men jeg gjennomførte det, og det er det som teller. Arghh, jeg merker jeg grøsser nå bare av å prate om det og se på bildene Beate tok av meg. Ja, for dette måtte dokumenteres! Jeg følte meg ikke så veldig stolt av meg selv da jeg slang den vekk fra meg - kanskje fordi jeg hadde skreket som en galning da jeg holdt den? Dessuten følte jeg stadig ett eller annet krype oppover leggen min i ettertid, og jeg måtte febrilsk børste vekk det "intet" som befant seg der, haha. Himla, så paranoid, da - det kurerte jo ikke edderkoppskrekken min i det hele tatt; det gjorde den nesten bare verre.

Se i hånden min!!

Seriøst, den var diger!

TORSDAG:
Linjetimene gikk vel bare til å øve til avslutningskonsertene vi skal ha neste uke, og det gikk greit. Det er en sang jeg skal beat-boxe på, og jeg får den ikke til. Jeg får ikke til å lage en perfekt lyd av en viktig beat, og det er faktisk så ufattelig kjipt. Jeg må få øvd mer på den, men jeg tror ikke jeg kommer til å få den til uansett. Nå har jeg øvd meg inn i et feil mønster, så det er nok omtrent umulig for meg å omstille meg på bare noen få dager. Men det går nok bra likevel. Jeg håper bare jeg ikke ødelegger så altfor mye sangen av den grunn.

I dag hadde Berit tilsyn! Hun trengte hjelp til å forberede noe til internavslutningen, og det ville Ida og jeg gjerne hjelpe henne med. Vi skulle først klippe ut noe som skulle ha et antall på 130 stk, og deretter måtte vi putte det i andre 130 poser sammen med annet stæsj. Selv om Berit ikke ville fortelle hva det var slik at vi kunne få en ekstra god opplevelse av det på selve internavslutningen (noe jeg absolutt forstod og var enig i), skjønte jeg mesteparten likevel bare ved å se hva som skulle oppi hver pose. Hehe, dette blir moro, folkens! Dette "arbeidet" var ikke vanskelig i det hele tatt; det krevdes bare innsats og vilje. Etter hvert fant vi også en rutine på det, og det gikk fortere og ble mer systematisk. Linn kom også og hjalp til etter kveldsmat, noe som var koselig både for hjelpens og selskapens skyld. Da vi var ferdige, virket Berit så utrolig glad for at vi hadde hjulpet henne. Takken skulle ingen ende ta, og hun roste oss opp i skyene for hvordan vi hadde stått på med dette i løpet av dagen. Bare dét gjorde alt arbeidet verdt det. Det var en stor belønning nok i seg selv å kunne føle seg så til nytte for henne. Likevel fikk vi hver vår kjærlighet på pinne, hehe. Koselig, da.

Nei, nå får jeg legge meg! I morgen er det lørdagsundervisning med bilrebus. Det blir nok spennende, jeg gleder meg!

- Bella.