Møte med Sammy!

Åh, jeg har det faktisk så bra for tiden! Det er så mye som skjer i dagene som går, og jeg har derfor ikke god tid til blogging. Nå skal jeg blogge for tirsdagen, da jeg dro på besøk til Sammy, min relativt nye afrikanske venn fra Tanzania!

Sammy er en av de fire ungdommene jeg ble kjent med for noen uker siden (du kan lese om mitt møte med dem HER - slutten av innlegget). Det er han jeg har blitt mest kjent med av de fire ungdommene, og vi planla at vi måtte møtes før mitt folkehøyskoleår var over. Det eneste som passet var på tirsdag, og det ble derfor da. Jeg tok buss til Fredrikstad sentrum hvor jeg ble hentet av Sammy og vertsfamilien hans.

For et fint hus de hadde! Vi begynte å leke litt med noen slags puslespill som lå på bordet, og det var tankekrevende og vanskelig - men veldig moro. Spillet jeg falt mest for, var "Peg Solitaire". Har du spilt det før? Her følger en rask forklaring (se bildet under): Det er kuler i alle hullene, bortsett fra ett - i midten. Du kan flytte én kule over en annen både vannrett og loddrett (ikke på skrå), og da går den kulen du hoppet over ut av spillet. Spillets mål er å la det bare stå igjen én kule.

Peg Solitaire

Sammy utfordret meg; han sa at da han prøvde dette spillet for første gang fikk han seks, at han hadde en rekord på tre kuler, og at familiens rekord var to kuler. Etter min første gang ble jeg stående igjen med tre kuler, og jeg merket at Sammy ikke virket veldig fornøyd med at jeg klarte det så raskt, hehe. Dette spillet måtte jeg bare prøve igjen! Kulene gikk og gikk, og jeg kom meg etter hvert ned på to kuler også. Og plutselig, etter en stund, mestret jeg å bare få én kule igjen også!! Vertsfamilien hans hadde forresten også kommet hjem på denne tiden, og de ble overrasket selv. De sa: "Det har vi aldri klart før - bra gjort!". Det var faktisk så gøy, det.

Apropos vertsfamilien hans. Jeg fikk aldri vite hva deres etternavn var, og jeg har allerede glemt fornavnene deres. Men det som var så utrolig spesielt, var at vi nesten kunne ha kjent hverandre fra før likevel! Faren i huset hadde slektninger i Hønefoss (han liknet ekstremt mye på den tidligere mattelæreren min fra vgs som også ligger i Hønefoss), de hadde vært i en kirke og et leirsted som bare ligger 500 meter fra der jeg bor i Modum - og det for bare et halvt år siden! Og ikke nok med det, hadde vi felles venner! De var helt utrolig varme og hyggelige mennesker, og jeg unner Sammy som får bo her sammen med dem.

Mens Sammy og jeg prater sammen, kommer det frem at jeg liker å synge og går på musikklinje på skolen, og selvfølgelig insisterer han på å høre meg synge. Men jeg omtrent blånekter. Han trodde jo sikkert at jeg hadde den supre stemmen siden jeg liksom går på musikklinje og greier, og så skulle bare alle forventningene hans falle rett i grusen hvis han fikk høre meg?! Aldri i verden. Likevel sluttet han aldri å mase om at han bare måtte høre meg, og jeg måtte til slutt gi opp. Jeg valgte først å vise ham klippet fra Youtube hvor Analin og jeg synger (du kan høre den HER), og håpet det var nok, men han sa han også måtte høre meg synge alive. Jeg bestemte meg derfor for å vise Youtube-klippet først før jeg sang "White Flag" av Dido.

Da Sammy hørte Analins og min versjon av "I Will Survive", virket han helt 'mind blown'. Han ble faktisk så imponert, og han sa han spesielt likte min del av første vers. Han satt og hørte akkurat på den om og om igjen, viste stolt frem sangen til vertsfamilien sin (som sa til meg at vi hadde fine stemmer!), og det virket som om han tok opp sangen vår på mobilen hans! Dessuten kunne han ikke få sagt nok til meg: "That's a great song, I really like it! You should not just sing for fun, go for it! I'm serious!". Jeg ble helt overveldet av all den rosen Sammy kom med, og det ble liksom ikke så ille å måtte synge for ham nå. Nå hadde han jo allerede dannet seg et godt førsteinntrykk, så hvis jeg failet helt, ville han fortsatt huske Youtube-sangen, hehe. Sangen gikk bra, og han likte faktisk den også. Han ville høre meg synge mer, og jeg sang 4-5 sanger for ham i løpet av besøket! Det var faktisk så koselig at han likte stemmen min så godt som det tilsynelatende så ut til at han gjorde! Det varmet veldig.

Etter hvert skulle vi få oss litt å spise, og da kom jeg faktisk med en vits som var litt morsom! At JEG kom med en vits som Sammy lo av! JEG som alltid er dønn seriøs og tror på alt det folk sier til meg (forbedret meg litt i løpet av dette skoleåret, da, vel å merke)! Sammy sa faktisk: "You're funny! I like it.". Haha, det kunne aldri falle meg inn å skrive vitsen inn her, for da høres den bare dum ut; det er en slik vits som bare er morsom i øyeblikket. Det var iallfall morsomt å si noe som andre lo av. Det var artig å kunne føle seg morsom.

Mot kvelden kom også de tre andre utenlandske ungdommene på besøk; Juliana som også kommer fra Tanzania, og Stacy og Marie fra Guatemala. Vi skulle feire Sammys bursdag siden han fylte 24 år på søndag! Det var utrolig hyggelig å se dem igjen, men jeg merket jeg fort følte meg utenfor i deres nærvær. Mens de snakket om deres opplevelser her i Norge under måltidet; hva de hadde gjort på jobben og planla hvordan de skulle møtes dagen etter, ble jeg sittende midt mellom denne engelske samtalen og den norske samtalen blant vertsfamilien og deres vennebesøk.

Etter måltidet stakk vi ungdommene ned på et rom og pratet en siste stund før vi skulle dra. Her kom det frem at Juliana kunne lage rastafletter, og hun ville så gjerne prøve det på meg. Jeg tvilte litt, for jeg trodde det aldri ville funke; jeg grer bare håret mitt når jeg er i dusjen; da er det vått og relativt enkelt å dra børsten gjennom afrohåret mitt. Når det er tørt og krusete, er det omtrent umulig å få en børste gjennom det. Og nå skulle hun liksom klare å lage små og stramme fletter i håret mitt - og det skulle ikke være vått engang?! Men jeg klarte ikke å si nei til henne; hun var så gira på å få starte, så jeg lot henne prøve.

De første flettene var et mareritt å komme meg gjennom. Hun rev og slet i håret mitt, og det gjorde så ufattelig vondt! Da hun hadde gjort seg ferdig med to - og var ikke halvveis engang, måtte jeg bare utbryte at dette gjorde så vondt at jeg ikke visste om jeg klarte å fullføre resten av hodebunnen. Men det virket ikke som om hun godtok å høre mitt lengtende hint etter å avslutte, og det var akkurat som om hun ble såret av at hun ikke kunne fullføre. Deretter fulgte en mega-klein stillhet i rommet før jeg beit meg i det og brøt stillheten; "er, maybe you can try a little bit more...", og hun lyste opp og fortsatte. Jeg tror hun prøvde å være mer forsiktig på tredje fletten, for den gjorde nesten ikke noe vondt i det hele tatt. Men siden jeg derfor ikke sa noe, fortsatte hun like herlig med de andre flettene - som da sved og gnagde i hodebunnen. Jeg begynte å klype meg selv hardt i håndleddet for å fokusere på en annen smerte, men jeg klarte det ikke. Det gjorde så altfor vondt.

Da jeg hadde pint meg gjennom hele håret - bortsett fra to fletter - fant vi ut at det snart var på tide å dra. Med håret på sidene som var lagt tett inntil hodet flettevis, og en "fint" afrohår som stod rett til værs på toppen av hodet, skjønte hun at hun måtte sette opp tempoet for å bli ferdig. Likevel gjorde ikke dette så vondt; jeg regner med at det var fordi jeg på en måte hadde blitt vant til smerten. Da hun endelig sa seg ferdig, var jeg spent på resultatet. Og gjett om jeg ble overrasket - i positiv forstand - da jeg så meg selv i speilet! Jeg syntes det faktisk ble så kult! Aldri om jeg visste at Juliana var slik en mester på akkurat dette feltet, og smertene hun nettopp hadde påført meg i 30-60 minutter, var plutselig glemt; resultatet ble så mye bedre enn jeg forventet meg!

Min nye hårsveis!

Beklager dårlige bilder, legger ut bedre senere.

Deretter tok vi en rask photo shoot før jeg ble kjørt tilbake til skolen ved 22-tiden. Jeg hadde hatt en knallbra dag sammen med Sammy, og vi bestemte oss for å prøve å få til noe mer i sommer. Dessuten ønsket også vertsfamilien meg hjertelig velkommen tilbake, så jeg skal jo ikke se bort ifra at jeg kanskje tar meg en tur i løpet av sommerferien? Sammy er en utrolig snill og morsom person som jeg er glad jeg har blitt kjent med! Han har faktisk blitt en god venn på bare de få gangene vi har møttes.

Fv: Marie, Sammy, meg, Stacy og Juliana.

- Bella.