Bella

Hei og hå, hyppig på bloggingsfronten nå! Istedenfor å skrive et kilometerlangt tekstdrag her på siden min om alt som har skjedd i det siste, noe som tar både tid og krefter som jeg egentlig ikke har kapasitet til akkurat nå for tiden, vil jeg heller konsentrere meg om her og nå. Med et slikt utgangspunkt vil jeg kanskje få til å blogge hyppigere enn jeg har gjort, hehe. I dag har det vært en skikkelig gjøre-dag. Det har egentlig vært ganske fint å ha det, for det fikk meg endelig til å få orden på en del saker. På tampen av dagen skal jeg nyte de neste par timene med den søte Disney-filmen "Wreck it, Ralph", og med tente stearinlys, en deilig kopp te og litt fristende sjokolade kunne nesten ikke kvelden blitt bedre! Så får skolearbeidet og praksisforberedelsene pent vente til helgen - nå er det tid for fredagshygge og en sårt og etterlengtet Bella-tid! Tid for film! - Bella.

Månedens høydepunkt: André. Han hjelper meg gjennom dagene. Månedens ord: andakt på korøvelsen ved Trine Lise. Hun er barneskolelærer, og i RLE-timene så var svaret til elevene alltid "Jesus". Hvem er verdens frelser? Jesus. Hvem lagde Jorden? Jesus. Hvem var det som har gått inn med sølete sko i klasserommet? Jesus. Selv om elevene dro dette litt langt, er det kanskje noe i det. Hvis det er noe du lurer på eller ønsker å få snakket med noen om, kan det hende at det nettopp er Jesus som er svaret. Månedens pinligste hendelse: Har en vag følelse av at den godtroende meg atter en gang har klart å la meg lure av noe som visstnok ganske tydelig skulle være en ironi eller spøk, men som jeg selvfølgelig ikke catcher.....jeg kommer jo aldri utenom det, hehe. Månedens latterkick: Analins artige fortelling om bomtur med metroen i Frankrike! Eller Andrés herlige tripping utenfor baderomsdøren! Haha, åhh, jammen meg var det godt å le slik jeg gjorde da. Jeg har dill

I en skoletime tidligere denne uken ga læreren beskjed om at vi skulle ha rollespill i timen etter. Tilfeldigvis sendte jeg melding med min gode tvillingsøster i friminuttet mellom disse timene hvor jeg oppdaterte henne om at jeg skulle ha rollespill neste time og om hvordan jeg håpet jeg ikke ble trukket ut til å være med. "Hvorfor ikke?", spør Analin, "du som er så flink til å melde deg frivillig og gjøre sånne ting". Det fikk meg nok en gang til å tenke og reflektere over utviklingen av livet mitt. Det er sant, jeg var veldig flink til å kaste meg ut i forskjellige ting som fremføringer, andakter, rollespill, konkurranser og liknende gjennom årene folkehøyskolen. På videregående satt jeg alltid på første benk og omtrent lette etter spørsmål jeg kunne rekke opp hånden for å stille læreren angående undervisningen. Hvor har det blitt av denne levende jenta? Hvor har det blitt av den uhøytidelige jenta som ikke var redd for å stå oppreist og snakke foran en klasse e