Bella

STEIKE! Nå er jeg mett! Og jeg er ikke bare kjempemett - jeg er waaaay beyond stappmett og vel så det! Jeg orket til og med ikke de siste små sjokoladebitene som vi fikk etter dessertene, og det sier faktisk en hel del! Men når jeg nettopp har gjennomført 15 retter - 15 RETTER!! - og spist opp alle bortsett fra osteretten, da skal Bella si seg fornøyd med egen innsats! Håkon, Oddo og jeg har nemlig tilbrakt en, jeg vil si, overdådig 4-timers middag hvor jeg følte vi spiste hele tiden, hehe. Vi hadde booket plass på restauranten Statholdergaarden, og vi møtte alle spente og fornøyde da vi omsider fant bygningen. Videre ble vi kjent med de hyggelige kelnerne som skulle holde oss med selskap opp gjennom måltidene, og de viste oss veien til bordet vårt. For en nydelig bygning! Alt var så luksuriøst! Den glitrende lysekronen, de mektige skulpturene i taket og det vakre interiøret stod i veldige kontraster til det jeg var vant med i mitt simple studentliv. Vi fikk tildelt menyen, og jeg

Jammen er det kaldt i dag! Spesielt kaldt var det å stå utenfor Stortinget i en time! Men verdt det var det. Jeg fikk jo muligheten til å være med på Flash Mob! Prøver å holde varmen med god kopp te og varme klær! Uken har vært ganske så hektisk! Men den har vært fylt med så mange gode ting. Jeg kan nevne time på poliklinikken på Rikshospitalet, noe som gikk veldig bra! I tillegg har jeg hatt en utrolig koselig og spontan kafédate med Oddo, samt Flash Mob som jeg deltok på i dag i regi av demonstrasjon for en ny klimapolitikk. Vi sang til en melodi fra Beethoven, med korrigert tekst. Tv2 gikk rundt og filmet, så stay tuned på tv'en eller noe, kanskje du får et glimt av meg? Det var i alle fall veldig gøy og moro å kunne få æren av å delta! Dessuten fikk jeg hyggelig og sosialt samvær med andre fra Kor Major ute i den bitende kulden. Tenk at uken bare er halvveis - og enda er det mange gledelige ting som venter meg! Nå får jeg vel komme meg på trening! I dag fikk jeg plutse

Nyttårsforsettene pleier vanligvis å utarte seg som det vanlige hvert år: trene mer, lese mer, yte mer, bli tryggere i meg selv, etc., men vet du hva? I år skal forsettene mine ha en annen klang! Jeg leste noe utrolig interessant her forleden: artikkelen tok for seg noe jeg tror vil få de fleste til å tenke seg om to ganger, det skjedde i alle fall for meg. Mange vet nøyaktig hva man vil. Man har ofte drømmer om å skaffe seg en jobb hvor man tjener masse og er problemfritt. Man drømmer om å bli verdensmester i fotball eller en artist som tar scenen og publikum med storm! Man ønsker å møte den store kjærligheten, den ene og den rette, og leve lykkelig til livets ende. Men livet er ikke så enkelt. For å oppleve suksessen må man ha klatret den tunge veien opp. For å bli profesjonell idrettsstjerne eller artist, må man legge mye krefter og tid i trening. Dette er ikke gjort på én dag! Kjærlighet fordrer å ta en sats og risikere å ikke få noe igjen, samt de turbulente følelsene som et f

I dag hadde jeg min siste dag med undervisning før jeg nå er etterlatt for ni uker hvor jeg skal skrive bacheloroppgaven helt selv. Som en annen student sa; hun ville ikke dra fra oss, rett og slett fordi det virker så skummelt å være helt for seg selv i ni uker med egen disiplin for å holde en jevn drivkraft gjennom dagene, hehe. Jeg merket det var litt trådt å komme i gang med undervisning på skolebenken nå etter nesten fire uker med juleferie, men det har likevel vært en veldig lærerik og flott uke. Så tenkte jeg å skrive litt om dagene som har gått for de spesielt interesserte! Mandag: Oppstart og første øvelse med Kor Major! Fy flate, hvor hardt det var å komme meg opp av sengen! Øynene var omtrent klistret sammen, hehe. I tillegg hadde jeg trent en hard økt med Oddos søster og Maren dagen i forveien, så jeg fant fort ut at jeg var SUPERSTØL da jeg begynte å bevege meg ut av sengen....enda dag 2 er verst.... Da jeg fikk krøket meg ut av hybelbygningen, møtte jeg Emilie - for

(Kilde: bildet hentet fra Cappelen Damm.) Hele livet på en dag - Alyson Richman. Så sterk, at jeg nesten knytter nevene omkring boken. Så trist, at jeg leser gjennom med tårevåte øyne. Så lidenskapelig, at jeg synker hen i romanens ulykkelighet. En følelse av hjelpeløshet for hovedkarakterene overvelder meg, og jeg blir dratt inn i deres tragiske livshistorier. Det føles så paradoksalt å sitte trygt og varmt hjemme i stuen sammen med familien min. Mammas ironiske utålmodighet over hennes mobilspill, Analins frustrasjon over et annet mobilspill, og pappas iherdige innsats for å få katteluken til å sitte i verandadøren. Jeg kjenner meg nesten skamfull over hvor godt jeg har det når jeg befinner meg i romanens verden. Jeg lengter etter en trøst over tapte mennesker, tapte liv, tapt kjærlighet. Det hadde vært så godt å holde rundt kjæresten min nå. Kjenne hans nærvær og vite at han er hos meg....jeg trenger heldigvis bare vente noen få dager. Selv om han forlot meg allerede tidligere