Bella

Solen har gått ned, og himmelen farges opp av vakre dusrosa farger. Temperaturen er behagelig i T-skjorte og pysjbukse ute på balkongen, og jeg lener meg godt tilbake i den nye sofaen mens jeg nyter synet av de store og mektige plantene våre. Jeg har kuttet opp litt grønnsaker for kveldssnacks, og ser frem til å avslutte dagen på balkongen. Dette er den siste dagen før sommerferien offisielt begynner! Utsikten fra sofakroken min . Dagen begynte strengt tatt rundt kl. 04-05-tiden om morgenen, da Oddo ga meg avskjedsklem før han skulle dra til Berlin sammen med Erik. Jeg var nok ikke særlig til selskap så tidlig om morgenen, men jeg klarte å ønske ham god tur og si at han måtte hilse Erik før jeg sovnet igjen. Deretter våknet jeg ikke før vekkerklokken ringte. Formiddagen skulle gå med til gudstjeneste i Vålerenga Kirke - hvor jeg skulle være med som tekstleser og medliturg! Jeg møtte opp som vanlig kl. 10 som jeg alltid gjør når jeg skal bidra i gudstjenesten. Jeg fikk vite at den andre

I dag har jeg fått noen gratulasjoner. Noen én dag for tidlig, samt noen for dagens markering, for den internasjonale dagen for sykepleiere. Første tanke var at det føltes feil - jeg er jo ikke sykepleier lenger. Så begynte refleksjonen. Det har nå gått åtte måneder siden jeg var en aktiv sykepleier. Etter mange innholdsrike måneder, føles det så lenge siden. Jeg husker jeg var en sykepleier som var stolt av rollen min, med et alltid fokus på pasientenes beste, ikke bare i behandling, men også i tilstedeværende omsorg. Samtidig husker jeg også de tøffeste dagene, som da jeg måtte stå alene som sykepleier i akutte situasjoner hvor et liv stod på spill, eller alle dagene jeg gråt av utmattelse eller av egen utilstrekkelighet da jeg omsider kom meg hjem fra de tunge vaktene. Kan det være sant at dette var en del av min normale arbeidshverdag?  For åtte måneder siden gikk jeg inn i statistikken og ble blant de 20 prosentene av sykepleierne som slutter i yrket før det er gått 10 år. Jeg oms

I romjulen var jeg hos ei venninne av meg som  stilte meg spørsmålet "ble den nye jobben slik som du hadde forestilt deg?". Det var et interessant spørsmål som jeg ikke hadde rukket å reflektere så mye rundt enda, selv om det egentlig har ligget i bakhodet gjennom hele høsten. Jeg tenkte jeg derfor ville bruke innlegget til å reflektere litt rundt dette spørsmålet ved at jeg også ser nærmere på hele dette året som har gått. Det er tid for Bellas årsoppsummering av 2022. Tatt nyttårsaften 2021 - jeg jobbet kveldsvakt på nyttårsaften og dagvakt 1. nyttårsdag, så det ble ikke store feiringen, men vi var en rask tur ute for å få med oss nyttårsrakettene. Året begynte forferdelig tungt, og jeg var en lang og mørk tur nede i kjelleren. I tillegg lå masteroppgaven for mine føtter, og det hele virket som en stor og uoverkommelig oppgave. Men med støtte og samtaler fikk jeg samlet meg og rettet konsentrasjonen dit den skulle. Likevel følte jeg at jeg ble hengende lenger bakpå enn det