Oppløftende dag før sommerferiens start!

Solen har gått ned, og himmelen farges opp av vakre dusrosa farger. Temperaturen er behagelig i T-skjorte og pysjbukse ute på balkongen, og jeg lener meg godt tilbake i den nye sofaen mens jeg nyter synet av de store og mektige plantene våre. Jeg har kuttet opp litt grønnsaker for kveldssnacks, og ser frem til å avslutte dagen på balkongen. Dette er den siste dagen før sommerferien offisielt begynner!

Utsikten fra sofakroken min.

Dagen begynte strengt tatt rundt kl. 04-05-tiden om morgenen, da Oddo ga meg avskjedsklem før han skulle dra til Berlin sammen med Erik. Jeg var nok ikke særlig til selskap så tidlig om morgenen, men jeg klarte å ønske ham god tur og si at han måtte hilse Erik før jeg sovnet igjen. Deretter våknet jeg ikke før vekkerklokken ringte. Formiddagen skulle gå med til gudstjeneste i Vålerenga Kirke - hvor jeg skulle være med som tekstleser og medliturg!

Jeg møtte opp som vanlig kl. 10 som jeg alltid gjør når jeg skal bidra i gudstjenesten. Jeg fikk vite at den andre tekstleseren hadde blitt syk, så plutselig fikk jeg mer å lese! Ikke noe problem, jeg synes det bare er gøy og stas. Denne gangen skulle jeg holde kunngjøringene i begynnelsen og på slutten av gudstjenesten, samt hovedkunngjøringene etter preken. Jeg skulle lese to av bibeltekstene, inkludert evangelietekst, to av dåpstekstene og hele forbønnen. I tillegg var jeg med presten og delte ut nattverd. Jeg merket jeg måtte konsentrere meg for å holde orden på arkene med manustekstene, og å huske på når jeg skulle opp og si det som jeg skulle si. Men det gikk jo selvfølgelig helt fint, og gudstjenesten var nydelig. Jeg fikk igjen mye ros for min tekstlesning - og det er utrolig rørende at jeg får det så å si hver gang fra ulike folk når jeg er tekstleser i en kirke! Presten Ingunn leder oss også alltid godt gjennom gudstjenesten, med hennes strukturerte sinn og englevakre stemme. Fin preken var det også! Ingunn snakket om de viktige F-ene: Fortelle, Fadder, Fred og .... flate, jeg tror det var en F til. Prekenen handlet om at disse F-ene kan minne oss om hvordan mennesker skal være i relasjon med hverandre og med Gud. Jeg må prøve å komme på den siste F-en, dette kan jo være til god nytte for mine andakter også.

Eget arkivbilde av Vålerenga Kirke, tatt våren 2021.

Etter gudstjenesten var det kirkekaffe i Kolonihagen noen kvartaler unna, og hvilken verden som åpnet seg for meg da jeg forstod hva dette konseptet var for noe! Veien med alle de forskjellige hagene og husene tok jo ingen ende, og det var både fascinerende og inspirerende å se hvordan folk hadde innredet sine områder. Kolonihagen disket også opp med en førsteklasses kirkekaffe, med et deilig utvalg av kaker og kaffe. Og med et hyggelig selskap av Vålerenga-gjengen som jeg har blitt så glad i, ble dette en helt nydelig start på dagen!

Da jeg gikk fra Kolonihagen i den deilige varmen fra solen som omfavnet hele kroppen min, fant jeg ut at jeg måtte finne et vann og avkjøle meg i! Men siden tvillingsøster og samboer var utenbys, visste jeg ikke helt hvem som kunne hatt lyst til å møtes på kort varsel. Jeg hadde fått en snap fra Christian som viste at han var på en strand, så jeg spurte ham om han fortsatt var til stede og hadde lyst på selskap. Til min store glede sa han ja, og jeg tok sykkelen fatt og syklet veien bort til Sognsvann og møtte ham der!

Ankommet Sognsvann!

Såå forfriskende vannet var, og solen varmet så deilig selv om det var blitt sent på ettermiddagen. Christian hadde også nettopp begynt ferien sin, så vi delte våre ferieplaner mens vi så på livet ute på vannet. Christian ble jeg først kjent med siden han er gitarist i Frans Krans-bandet jeg var korist i for en periode i 2019-2020, men siden han jobber som overlege har vi jo noe til felles innenfor helsesektoren også. Selv om jeg ikke er aktiv sykepleier lenger, synes jeg det er godt å mimre tilbake og børste støv av kompetansen min fra denne delen av karrieren min. I tillegg er han også tvilling, og det hadde jeg nesten glemt før han minnet meg om det i dag! Christian er en utrolig hyggelig venn som jeg trives godt å være sammen med. 

Da klokken ble halv sju fant vi ut at det var på tide å komme seg hjem og spise middag. Jeg hadde jo faktisk bare spist en yoghurt til frokost og et par kakebiter til kirkekaffen, så det var jo på tide med litt påfyll av mat igjen. Jeg måtte en tur til tvillingsøsteren for mitt daglige kattepass av Luna siden både Analin og Stig er utenbys. Sykkelturen fra Sognsvann til Manglerud var et ork, jeg følte meg helt ør i hodet etter for lite væske og næring gjennom dagen. Etter cirka 40 minutters heseblesende sykkelslit kom jeg frem. Jeg ga Luna nytt våtfôr, tørrfôr og friskt vann og tømte kattedoen. Deretter lagde jeg meg et par brødskiver og drakk opp nesten alt av juice i kjøleskapet deres, hehe... Luna var litt mer medgjørlig for kosing i dag, og det var hyggelig. Hun trenger bare litt tid på å bli ordentlig trygg på meg som en ukjent - men er det ikke generelt slik med oss mennesker også?

Vakre Luna.

Da klokken var blitt halv ti syklet jeg hjem igjen og brukte resten av kvelden på den fine nye balkongen. Det må nesten bli et annet innlegg, for dette innlegget har blitt for langt (og for kjedelig) allerede. Men kort fortalt kom foreldrene til Oddo til Oslo og hjalp oss med kjøring og montering av nytt balkongmøblement - og da skjønte jeg at jeg har visst et beskjedent talent for møbelmontering! Jeg ble iallfall rost opp i skyene av moren til Oddo, og det var ordentlig hyggelig! Likevel synes jeg det er rart å tenke på det som et talent. Det er jo bare å være tålmodig og holde sinnet strukturert og rolig - samt å følge bruksanvisningen slavisk. Hvis man får til det, kan alle få til det!

Det merkes at kvelden har blitt mørkere nå. Gatelyktene lyser opp gaten utenfor, og en og annen bil suser som vanlig litt for hastig forbi. Balkongen har også blitt mørkere, og det er kun stearinlysene fra lyktene som gir et varmt og hjemmekoselig preg på sofakroken her. Klokken har for lengst passert midnatt, og det er på tide å vanne plantene og begynne kveldsstellet. Takk for en verdifull og solfylt dag! I morgen venter middagsbesøk av min kjære venninne Marianne, før jeg dagen etter reiser til Lillehammer for å besøke et godt vennepar der! Hvor takknemlig og stolt jeg er som har så gode venner! Livet er jammen godt når man våger å leve det.

Bella.