Bella

Etter at jeg hadde tatt en utholdenhetsøkt på Elixia, kom mamma og pappa og hentet oss. Det var tid for å se på hybelen, som nevnt i forrige innlegg. Vel inne i bilen, fortalte mamma det hadde ringt enda en hybel, og at vi skulle se på den etterpå. Der og da tenkte jeg; "så unødvendig, jeg er sikker på at jeg vil like den første hybelen!" Den første hybelen lå et godt stykke over sykehuset, og det første inntrykket jeg fikk da vi kom frem, var at alt så mindre ut (jeg hadde nok satt store forventninger). Men jeg lovte meg selv og være positivt innstilt, så jeg svelget i meg "skuffelsen". Da vi kom inn i hybelen, så vi at det var enda mindre enn jeg kunne ha forestilt meg. Videre fortalte mannen det ikke fantes tilgang på vann, noe som gjorde at vi måtte inn i deres hus for å få vann. Da jeg var på vippen til å gi opp, fortalte han at vi skulle komme og se på stuen - vi hadde nemlig bare sett soverrommet(/kjøkkenet)! Vi måtte ut og over på den andre siden av eiendomm

Klokken halv ni ankom Analin og jeg Meninghetssenteret der mamma hadde sangøvelse med O2. Vi hadde blitt igjen på skolen og gjort lekser og trent på Elixia. Jeg møtte forresten Arild, kateketen i Modum, og jeg husker jeg ble veldig glad innvendig - jeg hadde ikke sett ham på over en hel måned nå! Jeg kunne ikke vente til å få snakket med ham igjen :) O2 hadde faktisk en "æresgjest" i dag; sønnen til Anne-Cath Vestly!! Jeg må innrømme jeg aldri har lest bøkene hennes, eller vært en stor tilhenger av henne, men jeg syns det var veldig kult allikevel. I pausen, kom Arild bort til Analin og meg. Han fortalte han skulle holde en gudstjeneste den 20. desember, og lurte på om vi hadde lyst til å glede publikum med to sanger. Analin og jeg har så klart lyst til å være med, men vi vet ikke om det passer. Uansett, videre fortalte Arild at det var koselig å møte oss igjen. Åh, gjett om jeg ble glad! Nok om det. Da øvelsen var ferdig, fortalte mamma at hun hadde fått en ny melding fra e

Som jeg har gledet meg til denne dagen! I dag fant jeg også ut hvem som oppfant denne dagen - en gutt på min alder som bor i Trondheim. Jeg har møtt ham et par ganger da jeg jobbet på Norway Cup som en "Ungdom med MOT". Jeg syns virkelig han burde være stolt! Dette er blitt en av mine (og helt sikkert mange andres også) favorittdager! I dag var tanken å glede elever og lærere på skolen min med pepperkaker! Ved busskiftet i Vikersund, tenkte Analin og jeg å stikke innom Eurospar og kjøpe inn pepperkaker. Men vi endret fort mening - har du sett prisen?? Det kostet 27,50 kr per boks!! Da ventet vi heller til vi kom til Hønefoss - det kunne da umulig bli dyrere enn dette! I storefri, på 70 minutter, skyndte vi oss til Kuben og kjøpte tre pepperkakebokser på ICA - prisen var på 9,50 per boks; vi fikk tre pepperkakebokser på ICA for prisen til én på Eurospar! Det var nesten for utrolig til å være sant. Men nok om det. Analin og jeg gikk først opp på lærerværelset, der vi sto u

I morgen, den 23. november, er det MOT til å glede-dagen ! Dette er en dag der m an kan gjøre noe for å glede andre - de små, verdige tingene som å gi et smil eller hilse til folk på gaten, strekke ut en hjelpende hånd eller gi en klem, en såkalt free hug , til de som trenger det. Du kan også f. eks besøke besteforeldrene dine på gamlehjemmet, eller ringe dem hvis de bor for langt unna - gjør 'det lille ekstra' du vet folk vil bli glade for! Jeg husker dette var en av mine favorittdager på ungdomsskolen. Jeg husker spesielt min "MOT til å glede-dag" i 10 klasse: Da lagde vi, MOT789-ere (ungdom med MOT), en MOT-frokost til resten av skolen. Senere på dagen, gikk vi rundt i Vikersunds gater og ga folk gratis godteri og refleks. Herved, oppfordrer jeg DEG til å glede noen i morgen! Det trenger ikke være noe stort i det hele tatt! Som jeg har skrevet; TENK ENKELT - du vet ikke hvor stor pris man vil sette på det! Hvis du lurer på noe, se på MOT's hjemmeside for dette.

Ahh, nydelig vær ute - solen skinner så nydelig på landskapet over Tyrifjorden, hunder som bjeffer og barnerop utendørs... Akkurat nå har jeg det veldig bra! Utsikten vistes ikke så bra på dette bildet... På bussen fra Hønefoss til Vikersund i går, var det Roar som kjørte. Det er alltid så koselig å ha ham! Den morsomme og utadvendte Roar, som skiller seg ut fra de andre bussjåførene, for han gir litt mer av seg selv. Grunnen til at jeg kjenner ham så godt, er at han kjørte meg til og fra skolen helt siden jeg gikk i 1. klasse, og han er en av de få bussjåførene jeg husker fra denne tiden. Vi mimret litt fra "gamle dager", da Analin og jeg var så sjenerte og ikke turte se på ham da vi gikk inn på bussen. Alt han husker fra denne tiden! Det er så utrolig kult at han husker Analin, Sigurd (enda en fra Østmodum) og meg så godt; det er jo en del år siden nå! Vi snakket også litt om Roars liv - han har et virkelig verdifullt liv! Uansett; han sa han kanskje skulle gå av som bussj

Hei igjen! Jeg har fortsatt ikke så god tid til å skrive - må straks gå i gang med å pugge til franskprøven i morgen, samt litt historielesing. Nå har jeg vært på vår (Analin og jeg) første hybelvisning!! Utrolig at vi etter over en måned endelig har fått vårt første positive svar. Mamma hentet oss etter skolen, og vi dro for å finne hybelen. Det var kjempegreit at mamma hentet oss! Det var over 2 km fra skolen til hybelen, der siste strekning var en lang oppoverbakke. Vel fremme til hybelen, møter ei blid, ung kvinne oss som viser oss ned til kjelleren, der hybelen var til leie. Alt i alt så hybelen helt fantastisk ut! Strømmen var inkl. i regningen, alle møbler og hvitevarer var til stede (eller ville komme etter hvert) og det var en kjempekoselig hybel! I tillegg virket utleieren (eller hva man kaller det) utrolig hyggelig! MEN. Det var én eneste ulempe, som jeg tror ødela hele lysten på denne hybelen. Hvis du trodde det var busstilbudet, tok du feil, for utleieren fortalte det gikk

Jeg rekker ikke å skrive så mye, for jeg skal legge meg nå. Det er bare så vidt jeg klarer å holde øynene oppe, men siden Analin er på badet og dusjer, rekker jeg å skrive i noen minutter. Jeg har i det siste hatt veldig store problemer med å sove på bussen. Det ligger altfor mye (u)nødvendig informasjon i i hodet mitt som tar så stor plass! Jeg fortalte dette til Sander, en klassekamerat, og da lånte han meg sine ørepropper! Han sa at det var mye bedre kvalitet i disse enn de jeg hadde. Uheldigvis var de litt for store, og datt ut av ørene mine til stadighet. Jeg fortalte dette til ham dagen etter, og da hadde han faktisk tatt med seg ekstra ørepropper som var mindre! Hva han hadde gjort for meg :) Og gjett hva? Jeg har faktisk fått det mye bedre på bussen! Om jeg ikke alltid sover, er jeg i hvert fall mer avslappet - en h-e-r-l-i-g følelse! Jeg har også funnet ut at jeg er blitt så lei av å spise mat! Jeg aner ikke hvor det kommer fra, men jeg har mistet helt matlysten. Jeg spiser

Endelig tilbake på skolen igjen! Ubeskrivelig deilig. Nå er det spisefri på 70 minutter (brukte en del av tiden til å dusje etter treningsøkten), og jeg sitter i klasserommet og slapper av etter en hard treningsøkt. Kl. 12.20 starter egentlig ny økt, men siden lærerinnen er syk og ikke har fått satt inn en vikar, får vi fri! Da skal jeg jobbe med treningsledelse med Analin. Jeg hadde en flott treningsøkt i stad! Utrolig hardt! Jeg var helt gåen etter denne økten - jeg som ikke kunne være med på kanonball heller, pga den hersens skaden i kneet. Ja, nå er jeg lei, altså!! Jeg har også blitt mer trøtt for tiden. Da jeg var syk, fikk jeg mye søvn - altså, da mener jeg minst åtte timer søvn hver natt! Men da jeg startet på skolen, gikk jeg ned til 6-7 timers søvn. Ok, i går måtte jeg jo få med meg Grey's Anatomy, og dagen før ble jeg med på fotballtrening for å jobbe med et skoleprosjekt (måtte "intervjue" treneren og spillerne), og da kom jeg sent hjem. Jeg prøver å sove på b

Nå har jeg vært borte fra skolen i en hel uke, og jeg begynner å bli ganske lei av å være syk!! Jeg er ofte svimmel, spesielt av høye lyder (eller som jeg tolker som høye), og hoster. Men det er heldigvis ikke så ille lenger. Jeg satser på å komme sterkt tilbake til skolen på mandag! Mens jeg har vært syk, har jeg hatt tid til å tenke på meg selv. Tenke over livet mitt. Vel, dette kan faktisk høre litt dumt ut; har jeg liksom ikke hatt tid til dét før? Men jeg har faktisk ikke tatt meg skikkelig tid til det. Det eneste som stadig står i hodet mitt, er skolearbeid, og jeg pleier ikke å få plass til noe annet enn det. Uansett... Jeg har også fått tid til å gjøre ting som interesserer meg! Først og fremst vil jeg si at jeg har fått tilstrekkelig med søvn, noe som alltid er mangelvare hos meg. Men jeg har også fått tegnet litt! Det tar jeg meg nesten aldri tid til, det var derfor så gøy å gjøre det igjen i dag! Grunnen til at jeg nesten aldri tegner, er kanskje fordi jeg bruker veldi

Jeg er fortsatt forkjølet, men jeg merker at jeg er på bedringens vei! Det er så deilig! Dagen i dag startet med å se hva nytt som hadde skjedd på Facebook (siden i går.....) og å sende noen viktige meldinger til lærere og elever på It's Learning. Deretter gikk jeg i gang med mer mattelekser. Ja, for det er nettopp det som har preget mine dager nå som jeg har blitt syk. Jeg har nemlig en matteprøve til fredag, og jeg følte jeg ikke lå så godt an til denne prøven som jeg ville være. Derfor har jeg regnet så mye jeg har orket, som har ført til at jeg føler jeg har bedre kontroll på stoffet nå! Men det er en del ting jeg lurer på, som vanlig... Jeg håper jeg får snakket med mattelæreren før prøven. Jeg har forresten fått meg en ny datamaskin! Det begynner å bli en stund siden nå, men jeg har visst ikke fortalt det enda. Grunnen var at min kjære tvillingssøster klarte ved uhell å miste den gamle i gulvet, som resulterte i at den tok natten med det samme... Verken jeg, noen andre i fam

I det siste har jeg hatt det utrolig kjipt. Det føles som om INGENTING går min vei! Selv hvor knallhardt jeg trener kneet mitt, merker jeg absolutt ingen fremgang (nesten bare det motsatte)! Jeg sliter meg fullstendig ut psykisk pga skole og lekser ( du aner ikke!! ), noe som har resultert i at jeg har blitt syk - det var kroppens endelige måte å fortelle at den ikke orket mer. Lørdagen var virkelig den dagen jeg slet mest, og hadde det vondest. Jeg hadde feber, følte meg stadig svimmel, mistet matlysten totalt, og jeg gråt masse. Jeg ba også mye til Gud, men det virket som om han ikke hørte mine bønner. På søndag følte jeg meg bedre, så jeg orket å sette meg ned med litt lekser. Jeg har enda igjen to store prøver denne uken; i fransk og matte. Men etter disse to prøvene er det en eller to hele uker uten noen store prøver (har jo fortsatt de øktlige fransk glose- og verbtestene). Aahh, det blir digg! Men nok om det. Om kvelden målte jeg temperaturen min, og det viste seg at jeg hadde