Nytt syn på livet?

I det siste har jeg hatt det utrolig kjipt. Det føles som om INGENTING går min vei! Selv hvor knallhardt jeg trener kneet mitt, merker jeg absolutt ingen fremgang (nesten bare det motsatte)! Jeg sliter meg fullstendig ut psykisk pga skole og lekser (du aner ikke!!), noe som har resultert i at jeg har blitt syk - det var kroppens endelige måte å fortelle at den ikke orket mer. Lørdagen var virkelig den dagen jeg slet mest, og hadde det vondest. Jeg hadde feber, følte meg stadig svimmel, mistet matlysten totalt, og jeg gråt masse. Jeg ba også mye til Gud, men det virket som om han ikke hørte mine bønner.

På søndag følte jeg meg bedre, så jeg orket å sette meg ned med litt lekser. Jeg har enda igjen to store prøver denne uken; i fransk og matte. Men etter disse to prøvene er det en eller to hele uker uten noen store prøver (har jo fortsatt de øktlige fransk glose- og verbtestene). Aahh, det blir digg! Men nok om det. Om kvelden målte jeg temperaturen min, og det viste seg at jeg hadde en svak feber, så jeg fikk ikke lov til å dra på skolen neste dag.

I dag følte jeg meg enda bedre - jeg er faktisk på bedringens vei! Etter å ha slakket litt foran dataen, jobbet jeg med matte mens jeg hørte på musikk i en-to timers intensjobbing. Deretter tok jeg en pause. Jeg var faktisk i godt humør - jeg hadde det bra!

Men jeg må si jeg aldri hadde klart å få humøret mitt så høyt som det ligger nå, hadde det ikke vært for all hjelp og råd jeg har fått i det siste. Rådene går ofte ut på at jeg må lytte mer til kroppen min (jeg gir ikke kroppen min så mye søvn som den trenger). Jeg har også hørt at skolen er ikke alt, noe som jeg har tendens til å tro, og det at jeg må finne på ting som gjør meg glad som en avkobling på all skolearbeidet.

Jeg tror denne sykdommen på en måte har vært bra for meg! Jeg har innsett ting jeg ikke har sett så klart tidligere! Nå er jeg klar til å møte livet på en mer positiv måte! Gud hjalp meg faktisk i denne perioden, selv om jeg ikke trodde det: Jeg trengte denne kjipe lørdagen for å vite at nå kunne ikke ting bli verre - jeg har nådd bunn. Det var bare én vei igjen; nemlig oppover!

Æsj, nå begynner jeg å føle meg sliten igjen... Jeg får varme opp middagen fra i går (er faktisk sulten!) og hvile meg litt før jeg må i gang med lekser igjen.

Ha en flott november!
~ Bella

"Be nice to everyone you meet, they are fighting a battle you know nothing about"

Kommentarer

  1. Andre'12. desember 2014 kl. 19:12

    Stakkar! :/ godt du har så mange rundt deg som gir deg omsorg og råd :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Bella, 3012. desember 2014 kl. 19:59

      Ja, jeg føler meg virkelig privilegert som er så rikelig omringet av mennesker som vil meg vel! :)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Sound The Bugle

Bilde
Sound the bugle now - play it just for me As the seasons change - remember how I used to be Now I can't go on - I can't even start I've got nothing left - just an empty heart I'm a soldier - wounded so I must give up the fight There's nothing more for me - lead me a way. . . Or leave me lying here Sound the bugle now - tell them I don't care There's not a road I know - that leads to anywhere Without a light I fear that I will stumble in the dark Lay right down - decide not to go on Then from on high - somewhere in the distance There's a voice that calls; "remember who you are If you lose yourself - your courage soon will follow So be strong tonight. . . Remember who you are" Yeah, you're a soldier now Fighting in a battle To be free once more Yeah, that's worth fighting for - Bryan Adams, Spirit. Kilder: http://th03.deviantart.net/fs42/150/i/2009/059/b/5/Sound_the_Bugle_by_Spottedfire94.png http://www.azlyrics.com/lyrics/bryanadams/soun
Les mer

Tid for Oslo-rebus!

Bilde
Så var det endelig tid for bursdagsgaven jeg skulle gi til Linnie, selveste Oslo-rebusen! Jeg har alltid hatt lyst til å vise Linnie mitt Oslo, la henne ta del i mitt liv som Oslostudent. Det er jo litt spesielt med oss tvillinger, jeg føler fortsatt at jeg ikke er "hel" uten henne. Akkurat som om det er en del av meg som fortsatt ligger i henne....vanskelig å forklare - og kanskje enda vanskeligere å forstå. Uansett! Jeg tenkte å gi henne en bursdagsgave som ville ta henne med på en reise gjennom Oslo slik jeg kjenner den! Jeg kom på ideen ganske så spontant den 13. mai i år, og selv om mamma kommenterte at det kom til å bli mye arbeid for meg, var dette noe jeg absolutt ville gjennomføre! I tiden fremover ble det derfor en del planlegging. Jeg satte aldri av én dag eller en tid for å planlegge, men jeg hadde det i bakhodet hvor enn jeg gikk. Det førte til at da jeg fikk en god idé, skrev jeg det ned på papir eller tok opptak mens jeg sa det høyt for meg selv. Dette kunn
Les mer

MUNTLIG EKSAMEN!

I går hadde jeg min siste eksamen på vgs; muntlig eksamen i idrett og samfunn. Her tenkte jeg at jeg ville beskrive min opplevelse av denne eksamenen, for det har virkelig vært minnerikt! FORBEREDELSESTIDEN! Fase 1: Selve trekket: Alt startet onsdag, den 08. juni. Klokka 09:00 skulle vi få vite hva vi kom opp i. Hjertet dunket hardt i brystet på meg, og jeg ønsket så inderlig å komme opp i idrett og samfunn. Det er bare dette faget jeg visste jeg kunne klare å få 6'er i - siden det er et ganske greit fag, jeg har en flink faglærer, og så har jeg jo 6 i standpunkt også. Klokka ble ni, og ingen trekk til eksamen var å se på fagsiden. Desperat oppdaterte jeg siden hvert sekund, men ingenting kom frem. Resten av klassen var vel like utålmodige som meg, og det utbredte seg en virkelig frustrerende stemning i rommet! Endelig, noen minutter senere - som virket som en evighet - ble eksamenstrekkene publisert, og jeg lette etter navnet mitt. Plutselig fant jeg det, og det stod under faget &
Les mer

Filmstjerne for én dag!

Bilde
I løpet av de siste ukene har det kommet personer, både kjente og ukjente, bort til meg og sagt at jeg stadig dukker opp på deres Facebook, Snapchat, Instagram og TikTok (og jeg som ikke har konto på de to sistnevnte plattformene engang)! Tidlig i januar år ble jeg nemlig spurt av Kirkerådet om jeg ville filmes og intervjues for å promotere det å jobbe i kirken. Jeg skulle fortelle om hvordan det er å jobbe som diakon, og hvorfor jeg har valgt den jobben. Ettersom jeg trives så godt som jeg gjør i min jobb som diakon, tenkte jeg at det ikke ville skade å vise verden min glede og engasjement for yrket! Og hvilken stas det var at jeg - blant alle diakoner i hele Norge! - ble valgt til dette formålet!  Meg i mitt diakonale antrekk. Bildet er hentet fra Den norske Kirke. Etter noen uker ble jeg kontaktet av Torstein, mannen som skulle filme og intervjue meg. Han ønsket at jeg skulle finne to relevante diakonale aktiviteter hvor han kunne filme meg i aksjon. De to diakonale aktivitetene jeg
Les mer