Bella

Det er stille og fredfullt rundt meg. Kun brannvarsleren som piper hvert halve minutt er det eneste jeg hører. Jeg befinner meg i en sokkelleilighet på Smestad, hvor jeg skal bo denne helgen. Selv om jeg har et grufullt selskap av Monsemann, føler jeg meg mer alene enn noen gang før. Likevel skal jeg ikke klage når jeg vet hvor mye Jesus led i sitt offer for oss på akkurat denne dagen for mange år siden. Altså. På grunn av T-bane-styret  (stengt mellom Helsfyr-Tøyen), tar det ekstra lang tid for meg å komme meg til jobb. Denne helgen jobber jeg lørdag aften og søndag dag, så jeg hadde vært heldig om jeg hadde fått fem timers søvn mellom disse vaktene - men jeg regner med det hadde blitt nærmere fire timer. Når man skal være opplagt på jobb, noe som er viktig i mitt yrke som sykepleier, kreves det optimalt med søvn. Det er aberet med å bo langt ute på østkanten. Men hurra meg rundt; "svogeren" min, Stig, har en sokkelleilighet på Smestad! Siden han likevel er hjemme i Flor

For et nyyydelig vær det er i Oslo for tiden! Solen skinner så vakkert over byen og kjemper mot kuldegradene hver dag! Snøens store masser er allerede i gang med smelteprosessen, og våren har endelig funnet sin rette plass etter en lang vinters tålmodighet. Det beriker mine øyne og det gleder mitt sinn! Sol, varme, påske og glede! Likevel må jeg skuffet innrømme at forrige innlegg var litt for godt til å være sant. Kneet mitt ble vondt allerede samme kveld, og dagen etter var grusom. Det stakk lenge i kneet hver gang jeg strakk kneet ut da jeg gikk, og det var forferdelig ustabilt. Jeg lengtet tilbake til krykkene, og bare det er et nederlag. Men jeg var på jobb i går, og det gikk greit. Vel, gangteknikken min var elendig, men jeg kom meg igjennom vakten. I dag har kneet vært ca stabilt, og da brukte jeg formiddagen på trening. Jeg trente fortsatt det nye opplegget til fysio, men jeg reduserte vekt på apparater og manualer. På denne 90-minutters økten utførte jeg det harde opp

Øyeblikksbilde. Jeg lærte nettopp at denne uken etter palmesøndag blir kalt "den stille uken" nettopp fordi alle studenter og unge voksne som bor i Oslo drar hjem igjen til familien eller opp til hytta. For min del blir dette første gang jeg ikke får dratt hjem til påske på grunn av jobb, og den blir ekstra stille for meg nå som Oddo også akkurat reiste hjem til Sandnes for denne uken.  Men fortvil ikke, jeg kommer nok til å få det fint her alene i Oslo! Tiden vil bli brukt godt til trening, kvalitetstid med mormor, møte familien når de kommer til Oslo for å jobbe i leiligheten til mormor, og - ikke minst - kvalitetstid med meg selv. Så kan jeg jo også finne ut om noen flere av vennene mine oppholder seg i Oslo denne uken som jeg kan få møtt. I dag var jeg på trening i 90 minutter, og det var utrolig herlig! Jeg kjørte det harde programmet, og det gikk egentlig veldig bra (sett bort ifra at kneet klikket litt vel mye da jeg tok i ekstra hardt)! Det er så utrolig deil

     "Neimen!! Hei!" Jeg så meg usikkert bort til siden på T-banen, og på den andre seterekken parallelt med den jeg satt på så jeg tre unge damer på min egen alder smile oppriktig til meg, akkurat som om de var glade og litt overrasket over å se meg. Hjernen min spant i noen få sekunder: Haugetun Folkehøyskole, Modum, Majorstuen Kirke...nei, disse hadde jeg da aldri sett før!       "Hei...?" Sa jeg litt usikkert, før jeg plutselig skjønte det: "Ah, dere kjenner tvillingsøsteren min, dere!" Det viste seg at dette var tre kolleger av Linnie . Nå har jeg akkurat utført en 2-timers lang treningsøkt, og det var så deilig! Siden sykdommen fortsatt henger litt igjen i kroppen, har jeg kun utført to rolige økter på 60 minutter tidligere denne uken. Vanligvis trener jeg 90 minutter, men i dag hadde jeg tid og overskudd til å trene den ene halvtimen lenger! Da kan jeg legge meg med god samvittighet i natt når jeg vet jeg har trent 3 ganger denne uken, før arb

Til at humøret var skikkelig på bånn i dag morges, har det bygd seg utrolig langt opp bare i løpet av dagen! Takk til den gode fysioterapeuten min som erkjente min innsats for alt jeg gjør og for alt jeg kjemper. Takk for at du fortalte meg at du ser jeg er pliktoppfyllende og samvittighetsfull, samt at du fortalte meg at jeg må ta det rolig når jeg merker jeg kjører meg selv for hardt. Takk til alle mine flotte korvenner som tar seg tid til å prate med meg, til å bry seg om meg og til å vise interesse for meg. Takk til min kjære Oddo som lytter med åpne ører til min verden fylt med tanker og følelser. Takk for at du vil meg alt godt og heier på meg for til å finne frem det beste i meg selv. Jeg vil legge ved en vakker salme som jeg fikk for første gang hørt i dag på korøvelsens andakt. Takk til gode Randi som delte det med oss. Det er salme nr 497 i den nye salmeboken. Den gjorde meg rørt til tårer og snakket rett til hjertet mitt. Herre, til deg får jeg komme T:Christer Hultgren

Siden jeg skal jobbe begge helgene i påsken, fant jeg ut at jeg ville ta meg en tur hjem i helgen før påske! Det har blitt noen uker siden forrige gang jeg tok meg turen hjem, så jeg merket at gleden var stor for å komme hjem igjen! Etter flere viktige og gode ærender i Oslo kunne jeg omsider sette meg på toget som skulle ta meg med til Hokksund. I et stappfullt tog hvor jeg forstod at NSB hadde valgt å minimere toget til sin halvpart, var togreisen en trang opplevelse. Jeg måtte stå sammenklemt mellom mennesker som omga alle sider av meg, men jeg må innrømme at jeg ble overrasket over at jeg ikke fikk noe vondt i kneet gjennom hele turen. Vel fremme i Hokksund kom gode mamma og hentet meg. Jeg fikk øye på Kristian på stasjonen - han måtte ha tatt det samme toget som meg! - så jeg spurte om han ville sitte på hjemover, noe han takket ja til. Var blant annet hos tannpleieren på fredag, og jeg hadde null hull i år også! Tannlegen virket fornøyd med hvordan jeg hadde stelt tennene

Tillatt deg å være oppgitt, men ikke tillat deg å gi opp. Det er nyanser i de begrepene. - Ragnhild Bakke Waale Dette er dagens ord i kalenderen min, og det overrasker meg stort hvordan hvert ord for dagen treffer så godt til livet mitt her og nå. Selv syns jeg at jeg tar opptreningen min på alvor. Jeg trener tre ganger i uken, og treningen strekker seg til 90 intense minutter. Jeg sykler i 30 minutter og bruker tredemølle eller ellipsemaskin i enda 10 minutter. Det er tungt, og jeg må presse meg selv både fysisk og psykisk for å gi maks utbytte. Deretter begynner styrketreningen som er opplegget jeg har fått av fysioterapeuten. Det er for det meste knebøy i forskjellige varianter, og jeg merker det er sårt og vondt for beina. Smerten er som små kniver som stikkes inn i kneet. Likevel fortsetter jeg. 10 repitisjoner og 3 sett. Etter treningsøkten er jeg som regel utslitt i beina, men jeg fylles med god energi og samvittighet for at jeg har gjort noe viktig for meg selv og op

Denne helgen har jeg hatt helt for meg selv! Oddo besøker en god venn i Vinstra, og jeg har dermed leiligheten for meg selv! Og det har jeg dratt nytte av ved å få masse koselig venninnebesøk! Fra fredag til lørdag overnattet min kjære og gode venninne Fernanda hos meg! Hvor koselig det er å være sammen med henne. Hun er alltid så god og omtenksom, jeg er så innmari glad i henne! Jeg ble kjent med henne på sykepleiestudiet, og vi ble partnere i første praksis på sykehjem. Siden da leste vi sammen til prøver, og vi har holdt kontakten også etter at begge ble ferdigutdannede sykepleiere. Mitt vennskap med Fernanda verdsetter jeg stort, og jeg er så takknemlig for å ha henne som venninne. Det er virkelig et privilegium. I kveld har jeg besøk av min kjære tvillingsøster Analin og nydelige venninne Sunniva fra mine gamle hjemtrakter! Linnie kom litt tidligere på middagsbesøk, så jeg mekket sammen en liten middag med det jeg hadde i fryseren: pannestekt laks og resten av risen jeg hadde

Øynene er trøtte og kroppen begynner allerede å bli støl etter dagens treningsøkt. Ah, det er deilig å være i seng og hvile kroppen! Dagen i dag startet altså med en treningsøkt. Jeg føler dagene mine enten handler om jobb eller trening. Denne uken tenkte jeg over at jeg alltid tar med meg treningsbagen min når jeg skal ut av huset - med mindre jeg skal på jobb. Jeg kan ikke huske sist gang jeg kunne ta med meg en liten veske når jeg skal på en liten Oslo-utflukt, det er alltid denne store bagen. Treningsøkten i dag gikk helt greit. På mandag trente jeg det nye treningsprogrammet jeg fikk av fysioterapeuten i forrige uke, og jeg gledet meg så mye over endelig å få økt intensitet og styrke på treningen! Men resten av den mandagen var vond og sliten for beina. Klikkingen i kneet forverret seg, samtidig som at kneet føltes ustabilt og svakt. Klikkingen er ikke vond, men likevel tapper den meg for krefter. Krefter som gir meg motivasjon, håp og styrke til å komme meg gjennom denne oppt

For en produktiv måned, stappfull med aktiviteter og gøyaliteter. Det er lenge siden jeg har skrevet oppsummeringer for månedene, så her kommer et etterlengtet og velfylt innlegg fra februar. Månedens høydepunkt: Å føle tilhørighet i Kor Major og Suppe og messe. Å vite at jeg har venner som vil meg vel her, og som jeg kan føle meg vel sammen med. Jeg er så glad i alle folkene jeg kjenner fra disse gruppene! Å komme ordentlig i gang med treningen igjen! Det er fantastisk å hente livet og treningen sakte, men sikkert tilbake igjen! Månedens nedtur: Klikking og låsning i kneet. Får håpe det er forbigående og ikke noe alvorlig. Månedens modigste hendelse: Å holde andakt for Kor Major den 19. februar! Det var skummelt, men egentlig også litt fint å snakke om noe dypt personlig. Jeg fikk mange varme og hyggelige tilbakemeldinger i etterkant. Månedens stolteste øyeblikk: Da jeg sang "This Love" hos Bjarte og Marie på spillekveld med Oddos venner i Sandnes. Jeg følte sel

I går hadde jeg en skikkelig fin treningsøkt på treningssenteret Fresh Fitness! Jeg syklet 30 minutter, ellipsemaskin i 10 minutter og tredemølle (fokus på gåteknikk) i 10 minutter, og deretter styrkeplan som jeg har fått fra fysioterapeut! 90 minutters deilig treningsøkt! I tillegg innledet økten med at arbeideren som omtrent alltid er der samtidig med meg smilte og hilste på meg for første gang på 7 måneder!! Det gjorde meg så utrolig godt! Jeg trener alltid alene, og når jeg trener ca 3 ganger i uken kan det fort bli ensomt til tider. Men et lite smil og et "Hei!" var det som skulle til! For første gang siden jeg skadet meg i juli følte jeg meg ikke så alene på trening! På senteret fant jeg også ut at det er konkurranse også: å trene 30 ganger mellom 15.02-31.04. Denne gangen har jeg lyst til å klare det! Ikke bare for konkurransen sin del, men det er jo selvfølgelig en god treningsmotivasjon i seg selv! Forresten! Linnie har nettopp meldt seg inn på Fresh Fitness