Bella

Nå har jeg fått karakter på masteroppgaven! JEG FIKK B!!! Jeg er så stolt at jeg nesten sprekker!! Med tanke på hvor tøft dette semesteret har vært, med hektiske og tunge vakter på sykehjemmet (jobbet i 50 % stilling helt frem til slutten av mars!), frivillig engasjement på flere ulike hold, søknadsprosess til å finne meg diakonstilling + overraskende mange innkallelser til intervjuer, og et tappert forsøk på å ha et liv på siden med familie og venner - jeg kan egentlig ikke skjønne hvordan denne kabalen har gått opp! Selvfølgelig er det ikke rart at nattens timer måtte bøte for alt livet berørte, samt at hvile og søvn alltid trakk de korteste stråene, men jeg kom meg gjennom! Jeg ba om begrunnelse for karakteren, og det var jammen meg en hyggelig tilbakemelding! Jeg fikk trekk for litt tynn teori (helt ok, jeg visste at teorikapittelet var mitt svakeste kapittel) og noe med referanser som jeg ikke skjønte helt, men ellers var det bare ros! Masteroppgaven min var blant annet preget av

 Gooood kveld! Mitt flotte kor holder jubileumskonsert i Majorstuen Kirke i morgen, lørdag kl. 19! Det kommer til å bli skikkelig stas, og det hadde vært utrolig gøy å ha kjentfolk i salen! Ta deg en tur fra sommervarmen og bli med på 30-årsfeiringen vår, vi lover deg god stemning! Velkommen skal du være! :) God helg! - Bella

Månedens høydepunkt: Da jeg fikk jobbtilbud på diakonstillingen jeg ønsket!! (Og hallo, jeg fikk faktisk ikke bare ett jobbtilbud gjennom jobbsøkingsprosessen min heller - men det får bli et annet blogginnlegg!) Jeg var i ekstase den dagen, og jeg fant meg selv danse alene hjemme i stuen til sangen "Raise your glass" av P!nk! At JEG danset!! Det var en helt ellevill opplevelse - tenk at jeg kunne føle meg attraktiv på arbeidsmarkedet! Det var også deilig å få levert masteroppgaven, selv om jeg ikke fikk den lykkelighetsfølelsen som jeg trodde jeg ville kjenne på. Den kommer nok ikke før jeg får vite hvordan det egentlig gikk - når sensuren foreligger. Uansett har jeg kjent på at det har vært ubeskrivelig godt å ta dagene med ro uten å få dårlig samvittighet for det! Månedens latterkick: Har en følelse at jeg lo godt med Linnie, Stig og Oddo, men klarer ikke å huske hva det var for noe igjen.. Linnie pleier å være flink til å skrive slike øyeblikk ned, så jeg får prøve å bli f

Jeg tenkte jeg bare skulle si at jeg har oppdatert siden "Minnerike innlegg" - et arkiv hvor jeg har puttet innleggene jeg har skrevet opp gjennom årene som jeg syns er verdt å ta vare på. Jeg har satt dem i kategorier, så det skal bli mer oversiktlig. Du kan finne siden ved å trykke HER . Velkommen inn i min rike livsverden av opplevelser, erfaringer, tanker og følelser! Kan også fortelle at jeg har spilt inn sangen "Uptown Girl" på Smule - lytt gjerne til den under: Uptown Girl - Bella Nå skal jeg straks på kveldsvakt som innledning til arbeidshelgen som venter meg. Ønsker dere alle en riktig fin helg! Øyeblikksbilde. - Bella

Jaja, så ble masteroppgaven levert i god tid - hele 4 timer før innleveringsfristen! Jeg trodde jeg ville være i ekstase etter å ha levert, men jeg kjente heller på en slags tomhetsfølelse - akkurat som om masteroppgaven fikk meg til å sitte igjen med et rart hull i meg. Og siden har det vært så hektiske dager at jeg nesten ikke har fått ordentlig hvilepuls i kroppen. Men nå! Nå begynner jeg å komme meg til hektene igjen. Jeg tror nok jeg er ganske nervøs for karakteren på masteroppgaven, og at jeg uansett ikke kommer til å få ordentlig ro og closure før jeg får den. Da må jeg fortsatt vente noen uker til... Nok om det. I dag stakk Oddo til Sørlandet til familiesamling på deres hytte ved sjøen, mens jeg måtte bli igjen i Oslo siden jeg har arbeidshelg og ansvar for opplæring av sykepleier i helgen. Jeg har fridag i dag, og tatt en helt rolig dag for å lade opp til vaktene de neste dagene som venter. Vel, jeg løp en mil på timen i dag! Det var første gang jeg klarte runden min siden slu

Hipp hurra for meg!! Skrev jeg virkelig det?! JA, det må være lov å være litt selvsentrert når man fyller 30 år! Masteroppgaven måtte likevel få sitt rettmessige fokus av dagen, men den er egentlig så godt som innleveringsklar nå! Jeg tror jeg faktisk kunne ha levert den i dag, men jeg vil bare lese gjennom hele den 99-siders lange masteroppgaven (!!) om igjen, og se over de formelle strukturene for oppgaven for å forsikre meg om at alt er riktig. Men jeg har helgen på meg, så det skal gå helt fint! Ellers overrasket Linnie med deilige bakstvarer på døren på morgenen (hallo, det var skikkelig koselig!!), Oddo overrasket meg med en tur til Hotel Bristol med en deilig Afternoon tea, og så bar det på kino med gode venner på kvelden! Jammen er jeg heldig som har så mange flotte mennersker rundt meg! Stas med Afternoon tea! Så var 30-årene i gang, og voksenlivet blir mer reelt og seriøst. Flere sider av meg selv skal utforskes - vil jeg mestre det som livet nå vil forvente av meg? Jeg støtt

Herlighet, for en dag med så mange inntrykk!! Jeg har vært så sprekkeferdig glad at jeg nesten har begynt å gråte, jeg har vært nervøs for tanken på hva jeg har begitt meg ut på, trist og redd for det trygge jeg forlater, og ikke minst spent for og stolt av det som venter. Det bobler over av følelser innvendig, og jeg kan nesten ikke fatte at jeg har kommet så langt som jeg har gjort! Dette er det første skrittet mot en ny milepæl i livet! Nok om det - det blir et annet innlegg. I går (les: i natt) leverte jeg mitt første utkast av hele det 86-siders lange masteroppgaven (inkludert vedlegg, men allikevel!!) til veileder for at hun kunne lese gjennom for siste gjennomgang. Da spurte jeg også eksplisitt om hun trodde jeg kunne levere en oppgave som ville bli godkjent, og til det svarte hun: "Din oppgave vil helt sikkert bli godkjent!!!!!!" Jeg holdt på å gråte på lesesalen i Iladalen Kirke! Jeg som har jobbet og slitt med denne oppgaven og vært så langt nede da jeg har følt at

Herlighet, for en heftig uke! Livet er utrolig fullpakket, til tider litt for mye, men sannelig byr livet på mange utfordringer og gleder! I det siste har jeg sett hvor disiplinert og målrettet jeg klarer å jobbe under press, og jeg kan faktisk tillate meg se på meg selv som en viktig rolle i samfunnet som innehar kompetanse, interesse og evner som er ønskelige hos andre! Det kan jeg komme nærmere tilbake til senere. I dette innlegget tenkte jeg å skrive om en vanlig hverdag i masteroppgave-bobla mi! Jeg har jo tidligere skrevet om helt vanlige dager på folkehøyskolen eller på høyskolen da jeg tok sykepleierstudiet, og nå tenkte jeg det var på tide å skrive om hvordan en dag med masteroppgaven kan se ut. Jeg velger å skrive om tirsdagen denne uken, ikke fordi det ble den heftigste dagen denne uken, men fordi da får jeg skrevet om et fellesskap som har vært viktig for meg gjennom arbeidet med masteroppgaven, og generelt hele studiet; "kollokvien" i MER, menigheten for unge vok

Fy søren, for en hektisk uke. "Overskuddet" jeg hadde opparbeidet meg gjennom den stille uken er nesten oppbrukt allerede etter én uke. Jeg orket bare å skrive 500 ord i dag, så drøftingen ligger kun på 2500 ord nå. Får håpe jeg klarer å skrive mer i morgen. Jeg sjekket forresten hvordan jeg ligger an med antall ord totalt på masteroppgaven, og jeg har hittil skrevet 19000 ord! Rammen er mellom 20000-25000 ord, så jeg er på riktig vei! Selvfølgelig må det fortsatt en del omjusteringer til innenfor alle kapitlene, men det var en liten motivasjon at jeg har klart å skrive så mye hittil. Linnie kom på søndagsbesøk, så vi satt og jobbet med hver våre ting. Selv om dagene har blitt fylt med mange aktiviteter - som en hyggelig middagsdate med min kjære fetter som kom en snartur innom Norge fra USA, Diakoniens Dag hvor jeg var medarrangør eller jobbintervju og alt som hører med til det - måtte masteroppgaven også få sin daglige prioritering. Det var da nattens timer ble de såre ofre

Whoop whoop! Så var påsken over, og jeg er faktisk ganske fornøyd med hva jeg fikk utrettet (selv om jeg ikke rakk alt jeg skrev i forrige innlegg)! Jeg skrev altså ferdig hele førsteutkastet til funnkapittelet på 5400 ord (kanskje ikke helt ferdig, jeg venter på tilbakemeldinger fra veilederen), "analyse og funn i datamaterialet" og "oppgavens kvalitet" i metode-kapittelet, og "begrepsavklaringer" i innledningskapittelet. Totalt har jeg skrevet over 7000 ord på masteroppgaven i påsken!! I tillegg til at jeg har hatt arbeidshelg på sykehjemmet! Det ble ikke én fridag på meg denne påsken, men det hadde jeg i lang tid allerede forsonet meg med. Jeg visste jeg måtte få jobbet godt med masteroppgaven i påsken for å få hodet over vann igjen. Tatt på påskeaften etter kveldsvakt.  Det skulle ikke skorte på påskestemningen på sykehjemmet! Første dag etter den offisielle påskeferien, og jeg er allerede sliten. Jeg satt oppe til kl. 02:30 i natt for å gjøre meg ferd

Det har visst blitt lite blogging i det siste, men det har vært helt vilt travelt. Jeg var rask tur nede i kjelleren forrige uke, men nå tror jeg at jeg har skaffet meg overskudd og krefter - og ikke minst et lite håp om at jeg klarer å levere masteroppgaven i mai. Etter å ha brukt hver dag i denne stille uken til å jobbe med masteroppgaven, klarte jeg å skrive ferdig hele funn-kapittelets førsteutkast på 5400 ord på tre dager! Ikke bare er jeg fornøyd med at jeg rakk det, men jeg er også ganske fornøyd med teksten min også! Resten av påsken vil gå med til arbeidsvakter på sykehjemmet (rart hvordan mine arbeidshelger alltid faller på påskeaften-helgen hvert år). Hvis jeg samtidig med arbeidshelgen klarer å tette flere teksthull i masteroppgaven, samt lage en disposisjon og oversikt over hvordan jeg skal ta for meg drøftingen, da kan jeg virkelig være fornøyd med innsatsen min denne påsken! Var en liten tur til gards hos mamma og pappa forrige helg - den første helgen jeg har vært hjemm

So far to find you . Casting Crowns I dag er det nøyaktig 29 år siden Linnie og jeg ble adoptert fra et barnehjem i Filippinene og kom til Norge til en helt ny begynnelse... Dette er og har alltid vært en helt spesiell dag for oss hvor det er ekstra fint å tenke over hvor mye takknemlighet og kjærlighet livet har å by på!  Jeg vil legge ved sangteksten til låten "So far to find you" av Casting Crowns. Den betyr noe helt spesielt for meg, kanskje ekstra mye på denne dagen. Slik som Gud har reist langt for å finne meg, slik har også mamma og pappa reist langt for å finne meg. Sangteksten har dermed dobbel mening, og den blir både sterk og fin på én gang. SO FAR TO FIND YOU - CASTING CROWNS You were broken, abandoned And crying all alone We were waiting and praying And longing to bring you home And the we saw your face In a moment you were wrapped up in our hearts We took a step of faith And now here we are Will you let me hold you in my arms tonight? I have come so far to find

By Sarah Reeves You know me in and out and lovely Are your thoughts about me How Great is mercy You chose me though I am unworthy All that is within me Cries you are holy Even when I'm walking through the valley of death Even when I'm broken and nothing is left You lead me on You lead me on. . . So I'll pour my tears in the ocean And I'll leave my pain by the shore With a mighty wave you'll sweep them away Till they are no more You hide me in your wings and carry All my fears and worries You lift me lowly  You wrap me in your arms of safety When the battle's raging You're fighting for me Even when I'm walking through the valley of death Even when I'm broken and nothing is left You lead me on You lead me on. . . So I'll pour my tears in the ocean And I'll leave my pain by the shore With a mighty wave you'll sweep them away Till they are no more There's freedom from my past And there's hope in my future You are my today and you are