Avslutningsseremoni på diakonistudiet!

Nå har jeg fått karakter på masteroppgaven! JEG FIKK B!!! Jeg er så stolt at jeg nesten sprekker!! Med tanke på hvor tøft dette semesteret har vært, med hektiske og tunge vakter på sykehjemmet (jobbet i 50 % stilling helt frem til slutten av mars!), frivillig engasjement på flere ulike hold, søknadsprosess til å finne meg diakonstilling + overraskende mange innkallelser til intervjuer, og et tappert forsøk på å ha et liv på siden med familie og venner - jeg kan egentlig ikke skjønne hvordan denne kabalen har gått opp! Selvfølgelig er det ikke rart at nattens timer måtte bøte for alt livet berørte, samt at hvile og søvn alltid trakk de korteste stråene, men jeg kom meg gjennom! Jeg ba om begrunnelse for karakteren, og det var jammen meg en hyggelig tilbakemelding! Jeg fikk trekk for litt tynn teori (helt ok, jeg visste at teorikapittelet var mitt svakeste kapittel) og noe med referanser som jeg ikke skjønte helt, men ellers var det bare ros! Masteroppgaven min var blant annet preget av et presist og lettfattelig språk, samt høy grad av selvstendighet, jeg hadde interessante funn og de teoretiske og metodiske refleksjonene lå på et godt nivå. Da skal ikke Bella klage!

I går hadde jeg avslutningsseremoni på diakonistudiet, og for en helt nydelig og perfekt dag det ble! Jeg koste meg helt vilt, og jeg fikk dele denne dagen med så mange flotte mennesker som jeg har blitt veldig glad i og som jeg ser opp til! Som fersk diakon kan jeg se tilbake på to verdifulle år for meg. Jeg har lært så mye, både diakonifaglig, men også om meg selv, jeg har innsett at jeg innehar en styrke til å takle tøffe utfordringer som livet kan by på, og jeg har fått meg gode venner for livet. Herlighet, hvor heldig jeg har som har så mange flotte mennesker i livet mitt! 

Jeg fikk den gledelige æren av å få et bilde sammen med Astrid, en av de flotte og varme lærerne på studiet! Man kan jo se at det lyser godhet ut fra henne! Astrid er blitt den læreren jeg føler jeg har blitt mest kjent med og fått mest tilknytning til, både fordi jeg har møtt henne oftest på skolen i COVID-19-pandemien, og jeg fikk muligheten til å bli bedre kjent med henne da vi bodde på samme tun på fjorårets Korsveifestival! For et sprudlende og hyggelig menneske! Diakonistudiet er virkelig heldige som har henne!

Jeg må være blant de heldigste (og stolteste!) på studiet som fikk kjære Kari som veileder på masteroppgaven! Det går jo ikke an å ikke bli ordentlig glad i dette mennesket! Hennes alltid blide og nærværende vesen har betydd utrolig mye for meg dette siste halvåret, og jeg er sikker på at jeg ikke kunne ha fått en bedre veileder enn henne. I klassen ble det nevnt at hun kan jo nesten bli sett på som "diakoniens mor", og jeg er så enig. Hun er så innmari, innmari god!

Så glad jeg er for at jeg har fått mulighet til å bli kjent med Halvor og få en ny venn i ham! Vi har fulgt hverandre gjennom to praksisperioder, han har hjulpet meg gjennom tunge perioder i livet og vi har hatt spennende faglige diskusjoner sammen. For et menneske! Tusen takk for at du er den du er!

Herlighet, hvor glad jeg har blitt i dette mennesket og hvor stolt jeg er som har fått ei så god venninne i Marie! Hun har betydd enormt mye for meg gjennom hele studiet, og jeg gleder meg til å skape flere opplevelser sammen henne - allerede i neste uke på VTV-samling i Nord-Norge!! Takk, Gud, for deg!

Tiden flyr raskt av gårde! Jeg var faktisk tilbake på VID i dag, på et møte med en undergruppe til Det diakonifaglige rådet til Diakonhjemmet. Så har jeg bare fått tiden til å gå her på skolen før jeg skal på kveldsvakt på sykehjemmet i kveld.

Alt godt og god helg!
- Bella