Bella

Etter dagens korøvelse måtte jeg småspringe til banen for å rekke den i tide. Sett at jeg ikke har løpt ordentlig på over et år - jeg kan nesten ikke tro det er sant! - har jeg faktisk klart å glemme hvordan man løper! Så med en treningsbag som stadig falt ned fra skuldrene mine, et skjørt som gled litt vel langt opp da jeg løp, og en løpeteknikk som må ha sett fullstendig latterlig ut for alle som fikk muligheten til å øyne meg, hastet jeg meg veien bort til T-banen og rakk den med ca. 1 minutts margin. Jeg var hos fysioterapeuten min i dag, og det var et koselig møte igjen! Jeg utførte noen balanseøvelser på treningsrommet før han kjente på kneet, og da fortalte han at han syns jeg hadde virkelig klart å bygge opp stabiliteten og muskulaturen i beina på bare de tre ukene siden forrige time! Videre roste han meg for hvor imponert han var for hvordan jeg klarer å holde fokus på opptrening på min tredje rehabiliteringrunde etter operasjonene mine. Hvordan jeg ikke har gitt opp etter

Det e lett og holde hovet høgt Når livet går deg vel Og vera raus med visdomsord når alt er krungt med hell. Men det e sånn, at skyar henger lavt. Og eg har streva, eg har kavt. Og e langt hjemmefra. Eg vet du ber meg se det klart. Og heve sjel og sinn. Men prøv å bytte plass en gang, og se din plass fra min. For det e sånn, at skyar henger lavt. Og eg har streva, eg har kavt. Og e langt hjemmefra. Hold meg, hvis du skjønne kor eg e. Se meg, når eg ikkje sjøl kan se. Hold meg, så eg ikkje synker lengar ned. Eg trenger ein som skjerme meg. Et ekstra lag med hud. Og sjøl om eg har vært her før e minnet viska ut. For det e sånn, at skyar henger lavt. Og eg har streva, eg har kavt. Og e langt hjemmefra. Hold meg, hvis du skjønner kor eg e. Se meg, når eg ikkje sjøl kan se. Hold meg, hvis du skjønner kor eg e. Hold meg, så eg ikkje synker lengar ned. Klokka kimer bortenfra. Eg syns eg høre sang. Våkner opp langt hjemmefra, nok for denne gang. - Sigvert D

Denne pinsehelgen har vært så flott! Mørke forestillinger har blitt knust, stolte øyeblikk på min arena har blitt opplevd, og jeg har hatt følelsen av å være ett! Jeg er trygg. Jeg er elsket. Jeg er hel. Lørdag: Minikonsert på Smestadhjemmet og hjemreise! Formiddagen begynte med å synge på Smestadhjemmet med Kor Major! Til min store glede ønsket Magnus, vår gode dirigent (som nevnt i forrige innlegg!), å synge salmen "Kom, Jesus, lys din fred på jord" med meg som solist! Dette er en salme vi har sunget tidligere i koret som jeg har vært solist på, og jeg føler meg virkelig så beæret over at Magnus finner meg verdig nok til å være solist på denne nydelige salmen! Minikonserten var veldig vellykket, og det ble skapt mye hjerteglede og smil blant beboerne så vel som oss i koret som fikk anledning til å gi beboerne denne opplevelsen. Etter minikonserten kom Linnie med bil og Oddo med T-bane og møtte meg på Smestadhjemmet. Linnie hadde nok en gang fått spørsmål om at "

Denne helgen har Oddo og jeg tilbrakt på det flotte og eksklusive spahotellet Farris Bad som har sin beliggenhet i den vakre og nydelige byen Larvik! Går det an å si at jeg forelsket meg i byen? For det er nettopp det jeg tror jeg gjorde!  (Jeg beklager på forhånd et langt innlegg, men jeg sprekker over av alt det flotte jeg opplevde og vil fortelle! Jeg legger ved flere bilder som krydrer innlegget litt mer i alle fall.) Fredag: førsteinntrykk av Larvik! Etter en litt tung arbeidsdag møtte jeg Oddo og fant toget som skulle ta oss med til Larvik. Jeg brukte stort sett den 2-timers lange reisen til å sove i en litt for vond stilling på toget, men jeg ble overraskende nok ikke reisesyk, så jeg var fornøyd! Vel fremme på togstasjonen fant vi Farris Bad uten Google Maps (kun med bruk av den gammeldagse "spørre den første du møter på veien"-metoden) og uten andre problemer. Vi gikk langs strandpromenaden bort til hotellet, og her tok jeg nesten helt av!! For en spektakulær ut

I dag har det vært så deilig og varmt! Solen skinner og varmer opp den vakre byen vår. Det er Kristi Himmelfartsdag, og selv om jeg jobbet kveldsvakt på denne helligdagen, følte jeg at jeg virkelig fikk utnyttet dagens timer før vakten min begynte. Oddo ville ta følge med meg ned til sentrum, og på grunn av at T-banen er innstilt mellom Stortinget og Majorstuen, hoppet vi av på Stortinget og spaserte til Nationaltheatret. Her satte vi oss ned på Ben&Jerries (og sukket oss over vårt tap av kafeen i samme kjede på Østbanehallen) med hver vår is. Deretter trasket vi videre oppover mot Majorstuen via Bogstadveien. Tiden gikk med til å mimre over gamle minner fra studietiden (Oslo-rebusen jeg lagde til Linnie og sykepleie-semesteravslutning med gode medstudenter). Vel fremme på Majorstuen tok vi bane videre til Smestad hvor vi spaserte rundt Smestaddammen før vi satte oss ned på en av krakkene og nøt nået. Smestaddammen. Idyllisk! Oddo og meg. Det var så deilig og nydel