Bella

Månedens høydepunkt: Øvingshelgen med Kor Major! Alle de flotte og gode menneskene som er med i dette koret, som jeg både kjenner fra før og som jeg ble kjent med på turen! Hvor heldig jeg er som er omringet av så mange flotte folk! Månedens nedtur: At motivasjonen for trening er skikkelig langt nede for tiden. Månedens stolteste øyeblikk:  At Oddos bursdag og all planleggingen til det gikk som forventet: Oddo visste ikke at jeg hadde byttet fra kveldsvakt til dagvakt, jeg fant diskret ut hvor i byen han befant seg da jeg var ferdig på jobb, og møtte ham der! Han ble fullstendig overrasket over å se meg når han trodde han ville være alene hele ettermiddagen og kvelden! At jeg fikk overveldende mye skryt for min ligretto-spilling på øvingshelgen med koret! Det var også veldig stas da Magnus, dirigenten for koret, spurte om jeg ville ta ansvar for å lære inn stemmegruppen min noen av sangene fra i fjor da han ikke kunne komme på en av øvelsene! Månedens ord: Vi blir ikke bedre

Da Daniel kom til Norge og møtte Linnie og meg i Oslo for noen uker siden, så oppdaget jeg for første gang Outland-butikken! En butikk fylt med spill - samt et spilleunivers uten like i 2. etg.! I andre etasje kan man nemlig spille spill som Outland har til utlån - og her er det mange spill å velge mellom! Jeg husker jeg tok helt av da jeg var der med Daniel og Linnie, for et drømmested for alle brettspillelskere! Til vår store glede var spillet "Bohnanza" der, og Daniel tok oss med på opplæring av spillet - nok en gang , hehe. Daniel og meg! I full gang med Bohnanza-spilling! Fv: Linnie og Daniel. I går tok Linnie og jeg med oss Stig og Oddo og besøkte Outland for første gang etter å ha vært der med Daniel, og det var så gøy!! Tenk at det fins så mange brettspill der ute i verden som jeg ennå ikke har utforsket! Det var en del ganske så kompliserte spill der på engelsk, og det tok vi oss ikke tid til å sette oss inn i da vi ikke hadde tenkt til å være der i så

Årlig er det øvingshelg med Kor Major, og hver høst drar vi ut til Ski til en koselig liten gård hvor vi øver på sanger, blir bedre kjent med hverandre og koser oss i lag. Denne gangen vil jeg også strekke meg så langt til å si at dette er den beste øvingshelgen på høsten jeg har vært med på! Lørdag: Ankomst Slora Gård, mye sang og mange flotte folk! Etter fredagens "krisevær", utsatte vi reisen til Slora Gård til lørdag istedenfor. Etter å ha mistet den første bussen som skulle ta oss med videre fra Ski, kom vi oss omsider frem. Fra buss1toppet og til selve gården er det 2 km å gå. Jeg var veldig spent på hvordan gåturen skulle gå. Joda, så har jeg klart å gå en 2-timers fjelltur i august (nesten) uten knesmerter, men da hadde jeg heller ikke en tung sekk på ryggen. Denne gangen pakket jeg så sparsommelig som jeg aldri tidligere har gjort, og tok kun med meg treningsbaggen og en pose med soveposen. Jeg slapp unna knesmertene, og det kan jeg nok takke den sparsommelige pak

Jeg driver hele tiden og referer til tiden før og etter operasjonen, jeg kommer liksom ikke utenom. Jeg tror fjorårets sommer og høst satte dype og såre spor i meg som jeg ikke klarer å løsrive meg fra. Det var kanskje min livs hittil tøffeste periode, jeg var så langt nede. Da er det ekstra rørende og sterkt for meg å se hvor langt jeg har kommet den dag i dag. Etter operasjonen har jeg satt meg slags høydepunkter, og de peker på en episode der knærne mine har latt seg vise hvor sterke de har blitt og hvor mye de faktisk tåler. Det kan ha vært "første arbeidsdag uten smerter i knærne", "klarte å trene i forkant/etterkant av en arbeidsdag", at jeg har opplevd en dag uten klikkingen i kneet, eller at jeg mestret første arbeidsdag etter ferien uten å måtte halte hjem med lånt krykke. Det er små høydepunkter, men likevel er det så viktig å heie frem disse. Det hjelper meg å holde et positivt og tålmodig sinn. I dag er enda en slik dag. Jeg jobbet dagvakt i dag, og

I dag har jeg gått rundt og hørt på albumet "Les Misérables" (sangene fra filmeversjonen fra 2012), og det tok meg med i en parallell verden fylt med sterke følelser. Selv om jeg gikk rundt på Majorstuen eller Furuset, trasket i butikk eller satt på banen, så gliste jeg med tårer i øynene der jeg befant meg i Frankrike i det 19. århundre. Les Misérables (2012) er blant de beste filmene jeg noen gang har sett, og kanskje den filmen jeg har sett flest ganger. Når jeg hører på sangene fra denne musikalen, klarer jeg å se for meg scenene i filmen og ansiktsuttrykkene til karakterene når de synger. Det er helt fantastisk! Nå har det faktisk allerede gått et år siden jeg har sett filmen, så nå er det jammen på tide å se på den igjen! I formiddag var jeg hos fysioterapeuten min, og denne gangen skulle jeg gjennom en fysisk test. Siden jeg fikk vite om den, gledet jeg meg helt vilt til testen! Jeg vet med meg selv at jeg har trent hardt, målrettet og ofte, og nå fikk endelig fysiot