Hyllest til mine knær!
Jeg driver hele tiden og referer til tiden før og etter operasjonen, jeg kommer liksom ikke utenom. Jeg tror fjorårets sommer og høst satte dype og såre spor i meg som jeg ikke klarer å løsrive meg fra. Det var kanskje min livs hittil tøffeste periode, jeg var så langt nede. Da er det ekstra rørende og sterkt for meg å se hvor langt jeg har kommet den dag i dag.
Etter operasjonen har jeg satt meg slags høydepunkter, og de peker på en episode der knærne mine har latt seg vise hvor sterke de har blitt og hvor mye de faktisk tåler. Det kan ha vært "første arbeidsdag uten smerter i knærne", "klarte å trene i forkant/etterkant av en arbeidsdag", at jeg har opplevd en dag uten klikkingen i kneet, eller at jeg mestret første arbeidsdag etter ferien uten å måtte halte hjem med lånt krykke. Det er små høydepunkter, men likevel er det så viktig å heie frem disse. Det hjelper meg å holde et positivt og tålmodig sinn.
I dag er enda en slik dag. Jeg jobbet dagvakt i dag, og da jeg kom hjem fra jobb har jeg mestret å jobbe fem dager i strekk! Selv om jeg ikke kan si at det har vært helt smerte- og klikkefritt i knærne, er beina mine helt optimale. Tenk det! Knærnes stabilitet og styrke har endelig kommet opp til et nivå hvor jeg kan oppleve normalitet i hverdagen! Jeg hadde egentlig tenkt til å trene etter vakt i dag, men kroppen var så utslitt etter jobb. Ikke fysisk sett, men jeg var så sliten. Etter å ha jobbet kveldsvakt i går før en hektisk dagvakt i dag, med kun fire timers søvn imellom, kjente jeg da vakten var slutt hvor tappet for energi jeg egentlig var. Da jeg kom hjem, slang jeg meg på sofaen og sovnet i to timer. Det var utrolig deilig!
Med fri i morgen og frihelg som venter, kan jeg få til å trene godt og slappe av før en ny uke begynner. Denne helgen har jeg også mange gledelige aktiviteter som venter! Etter mange måneder med preg av disiplinert og hard rehabiliteringstid, tillater knærne meg endelig å leve livet mitt igjen. Jeg kjenner virkelig på livets gode sider, og hvor godt det er å være meg.
Bella.
Etter operasjonen har jeg satt meg slags høydepunkter, og de peker på en episode der knærne mine har latt seg vise hvor sterke de har blitt og hvor mye de faktisk tåler. Det kan ha vært "første arbeidsdag uten smerter i knærne", "klarte å trene i forkant/etterkant av en arbeidsdag", at jeg har opplevd en dag uten klikkingen i kneet, eller at jeg mestret første arbeidsdag etter ferien uten å måtte halte hjem med lånt krykke. Det er små høydepunkter, men likevel er det så viktig å heie frem disse. Det hjelper meg å holde et positivt og tålmodig sinn.
I dag er enda en slik dag. Jeg jobbet dagvakt i dag, og da jeg kom hjem fra jobb har jeg mestret å jobbe fem dager i strekk! Selv om jeg ikke kan si at det har vært helt smerte- og klikkefritt i knærne, er beina mine helt optimale. Tenk det! Knærnes stabilitet og styrke har endelig kommet opp til et nivå hvor jeg kan oppleve normalitet i hverdagen! Jeg hadde egentlig tenkt til å trene etter vakt i dag, men kroppen var så utslitt etter jobb. Ikke fysisk sett, men jeg var så sliten. Etter å ha jobbet kveldsvakt i går før en hektisk dagvakt i dag, med kun fire timers søvn imellom, kjente jeg da vakten var slutt hvor tappet for energi jeg egentlig var. Da jeg kom hjem, slang jeg meg på sofaen og sovnet i to timer. Det var utrolig deilig!
Med fri i morgen og frihelg som venter, kan jeg få til å trene godt og slappe av før en ny uke begynner. Denne helgen har jeg også mange gledelige aktiviteter som venter! Etter mange måneder med preg av disiplinert og hard rehabiliteringstid, tillater knærne meg endelig å leve livet mitt igjen. Jeg kjenner virkelig på livets gode sider, og hvor godt det er å være meg.
Øyeblikksbilde.
Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar