Bella

Torsdag, 24. september. Jeg hadde aftensvakt på sykehuset. Til en stor forandring fra mine tidligere vakter, var det lite å gjøre for meg. Jeg fikk snakket litt med veileder og pasientene jeg hadde ansvaret for, mens tiden sneglet seg av gårde. I dag kan jeg sikkert få avspasere en time på slutten siden jeg har jobbet så mye overtid, tenkte jeg. Det er sikkert ikke noe problem om jeg går litt tidligere i kveld.  Så feil kan man ta. Da klokken nærmet seg 18, skulle veileder, Emilie og jeg levere en prøve på laboratoriet. Da vi nærmet oss lab'en, kom det ei jente ut fra derfra. "Hva er denne røyken?" utbrøt hun. Med ett var det akkurat som om jeg var en karakter i en thriller-film. Jo nærmere vi kom, jo strammere ble lukten, og det var akkurat som om en skummel musikk spilte seg i ørene mine. På en særdeles spesiell måte bygde nervene seg opp inne i meg, før den samme jenta skjøt inn: "Der oppe!" Jeg skvatt til og så opp. Der oppe, fra et lysstoffrør i

I kveld fikk jeg besøk av skjønne T-Char! Hvor godt det var å se henne igjen! Hun ga meg til og med en vertsgave! Nydelige roser som jeg klippet til og puttet i karaffelen min.....på tide å investere i en blomstervase? Hehe. Vi snakket lenge sammen og oppdaterte hverandre om livene våre. For ei flott venninne jeg har! Jeg merker jeg beundrer hennes styrke i livet. Vi avsluttet kvelden med å se noen episoder av vår elskverdige serie "Smash", og det var så moro å se på serien igjen. Vi fikk sett tre episoder før hun tok turen hjem igjen. Takk for et koselig besøk, T-Char! Jeg er så glad i deg. Den vakre rosebuketten jeg fikk av T-Char! Etter den noe dramatiske hendelsen som inntraff i går, kjenner jeg meg på den sårbare siden i kveld. Alt er bare bra med meg, men jeg merker at det skal bli godt å møte familien min i morgen og dra hjem sammen med dem. Man finner mye trøst i musikkens vide verden, og jeg tyr til Kevin Kerns nydelige låt "I am always right here&q

Good morgen! Jeg tenkte jeg ville rekke å skrive en liten oppdatering før jeg må hive meg over skolearbeidet! Det er lenge siden jeg har blogget nå, og mye har skjedd siden den gang. I forrige innlegg fortalte jeg jo at jeg skulle prøve meg som dirigent for et nyopprettet ten-sing-kor, og det var veldig moro! Jeg er jo ikke profesjonell i det hele tatt, og har enda mindre kunnskap om det, men jeg gjorde det som skulle til for å lære dem "Lean On Me" tostemt. Man kommer langt bare man kan noter og piano, hehe. Så kom tiden hvor jeg ble syk. Sår hals, dunkende hodepine, rennende nese, feber og verre allmenntilstand førte til at jeg var sengeliggende flere dager. Heldigvis var jeg syk i løp et av en helg, så jeg slapp å ta flere sykedager enn én. Men skolearbeidet ble nedprioritert, så det måtte jeg hente inn igjen. Likevel gikk dette greit, og til tross for utfordrende praksisdager som krever sin oppmerksomhet, er jeg nå endelig ferdig med førsteutkastet av hjemmeeksamenen

Hurra meg rundt, nå er jeg glad! Og i tillegg stråler solen ute når en båttur venter meg senere i dag! Herligheeet, hvor lykkelig jeg er! Øyeblikksbilde. Jeg hadde en veldig fin vakt på sykehuset i dag, og selv om det virket overveldende i begynnelsen, gikk det seg meget godt til i løpet av dagen! Til første dag med nytt mønster, er jeg stolt av hva jeg mestret! Jeg måtte stikke litt tidligere fra sykehuset da jeg hadde midtevaluering i dag. Tenk det, allerede! Tiden har gått utrolig fort! Både lærerveileder og praksisveileder var til stede, og jeg merket jeg var spent. Men til min store lettelse var det faktisk ingenting å være bekymret for! Jeg fortalte om mine egenvurderinger og ga begrunnelser for dem, mens praksisveileder støttet opp under det jeg hadde å si - og føyet på mer! Han hadde til og med vurdert meg til toppkarakter på ett av punktene!! Jeg hadde vært veldig kritisk til meg selv da flere av vurderingskriteriene mine ble satt en karakter høyere. Nå må jeg haste

Hipp hurra for den flotte Oddogutten min! Gratulerer så mye med dagen, kjære deg!  Tenk at et år allerede er gått fra din forrige bursdag, og alt vi har opplevd i lag. Takk for spennende opplevelsesreiser, både i Paris og Las Palmas, takk for artige videoblogger vi kan se tilbake på med smil og latter, takk for den koselige kryssordløsingen, og takk for alle de andre fine stundene vi har tilbrakt sammen. Jeg har vokst mye i løpet av det siste året, og det kan jeg takke deg mye for. Jeg elsker deg, og jeg føler meg heldig som har deg i livet mitt. Gleder meg til å utforske livet videre sammen med deg! Kyss og klem fra jenta di, Bella*

I dag fikk jeg hyggelig besøk av Oddogutten min! Så koselig å ha ham her hos meg igjen. Jada, jeg vet det kun er to dager siden jeg så ham sist, men når tankene vandrer, kan det virke som en evighet siden likevel. Det var i alle fall godt å være gjenforent! Stakkar gutten var sliten etter en lang dag på jobb, så jeg beordret ham til å hvile seg i sengen mens jeg skulle diske opp med middag. Jeg hadde gledet meg til å lage denne middagen, og det ble jo bare enda mer stas da jeg skulle den til ham også! Jeg skyndte meg inn på kjøkkenet og begynte kokkeleringen. Etter omtrent en time, hadde jeg klart å diske frem fiskekaker, stekte potetbåter og grønnsaker og en saus som jeg spiste hos Fernanda som jeg falt helt for. Det så deilig ut, og jeg skal flate meg si at det var deilig også! Jeg tok noen bilder, men det så helt nasty ut, paradoksalt nok, så jeg dropper det, hehe. Nå skal det jammen bli godt å legge seg! Jeg håper jeg får mer søvn enn i går, men det skal vel ikke så mye til....

I dag hadde jeg fremlegget av en pasientcase jeg nevnte så vidt i forrige innlegg. Fremlegget var for veiledningsgruppen min, altså med lærerveileder og andre studenter. Herlighet, så nervøs jeg var, jeg fikk omtrent ikke sove i natt! Til tross for alle nervene jeg hadde, viste det seg at fremlegget mitt overgikk alle forventninger! En annen jente i gruppen applauderte meg, og læreren virket tydelig fornøyd med presentasjonen min: med kommentarer som "Du var knakandes flink, Anabel" og "du hadde et nydelig fremlegg som du kunne ha holdt på et tverrfaglig team (med leger, fysioterapeuter, psykiatrisk team, ernæringsfysiolog, etc.)" sier det seg veldig godt selv at jeg er fornøyd med dagens prestasjon! Jeg ble overlykkelig over at det gikk så bra som det gjorde! Jeg må holde fast på denne gleden og stoltheten jeg kjenner på nå. Jeg kan ikke la meg ta fra meg denne gode følelsen. I kveld tenkte jeg å stikke på konserten til Sølve, dirigenten i koret mitt. Til tross