Bella

I tradisjonen tro har jeg selvfølgelig sjokoladekalenderen på plass i gangen. Selv om det er den til 10 kr. i dagligvarebutikker, har den en spesiell sjarm i min adventstid. Det er den faste kalenderen jeg har hatt i alle mine år, og for meg er det en magisk god sjokoladesmak som bare kan nytes den ene gangen daglig. Med det i bakhodet, klarer jeg å verdsette og nyte sjokoladen mer. Men dette er ikke den eneste kalenderen jeg har i år! De fleste adventskalendere har mest fokus på at jeg skal få ting eller godteri hver dag, slike som sjokoladekalendere eller gavekalendere. Hvorfor har man ikke laget adventskalendere med det motsatte fokus? Med inspirasjon fra Modums ekskateket Arild laget jeg for noen år siden en kalender som hver dag gir meg i oppdrag å gjøre en god, omtenksom og uselvisk handling eller ta kontakt med noen kjente og kjære mennesker i livet mitt. Det kan være "overrask en venn med noe når han eller hun minst forventer det" , "ring til mormor og slå av e

God formiddag! I går var det 1. søndag i advent, og ikke minst lysmesse med koret mitt! Gode Huguette (og Ivar, men han fikk jeg ikke hilst på) kom denne gangen også, og til min store overraskelse tok mamma og Linnie også seg turen helt fra Modum! Hurra, jeg er virkelig heldig som har familie som stiller opp for meg! Jeg var, som nevnt i forrige innlegg, tekstleser. Jeg var jo naturlig nok veldig nervøs, og under generalprøven måtte jeg gå frem til mikrofonen og lese opp første setning, følte jeg at jeg stotret meg gjennom setningen. Det var jo kun koret, bandet og teknikerne til stede, men det hjelper ikke når "du skal ikke tro du er noe"-stemmene messer i hodet mitt. Samtidig er det alltid like kleint å høre stemmen min i høyttaler første gang på en stund. Etter generalprøven leste jeg Bibelteksten et par ganger for meg selv før jeg skiftet til anstendig antrekk og fikk hilst kort på mamma, og like etter var det tid for lysmesse! Kirken var helt full da koret en

Åh, herlighet! Hvor mange uker jeg har gledet meg til denne helgen! Med morgendagens lysmesse og innledning til den gode adventstiden som venter, er det på sin plass å begynne med juledekorering i leiligheten også! Vel, vi burde e-egentlig begynne i morgen da det faktisk er 1. søndag i advent, men siden mye av den dagen går med til øving til lysmesse, var det ikke vanskelig å overtale Oddo å begynne julepyntingen i dag istedenfor! Og siden da har Bella tent julegløden i seg selv og vært i fyr og flamme hele kveld, samt at julemusikk har stått på full guffe under hele julepyntingsprosessen (neidaa...måtte jo ta litt hensyn til Oddo også, hehe....)! Verken Oddo eller jeg hadde noe juledekorasjon hver for oss, så vi har flere dager vært på julegave- og julepynteshopping. Tidligere har min tid i Oslo i desember-tiden kun gått med til nitrist eksamenspugging, og jeg har ikke fått julestemningen før maks tre dager før julaften - når jeg har kommet hjem til mamma og pappa etter å ha gjenno

Klokken har passert 10. Solen lysner fra et sted bak trærne, det blir visst fint vær i dag også. Selv om snøen har smeltet, er det frost på bakken, og gradene snor seg over til varmesiden av gradestokken. Klærne jeg har vasket tidligere denne uken er pent brettet sammen, og atter en ny klesvask er satt på. Oddo har enda ikke stått opp, men jeg lar ham sove litt til. I skrivende stund sitter jeg i stuen ved skrivepulten min og nyter deilig kopp kakao i koppen jeg fikk av Oddo til jul i fjor. Både bildet av mine biologiske søsken som holder Analin og meg i armene sine - vi kan ikke ha vært mange månedene gamle - og det vakre bryllupsbildet av mamma og pappa, har jeg stående er på skrivebordet mitt som hver dag minner meg om hvor heldig jeg er og hvor fint livet mitt er. Jeg har virkelig all grunn til å være takknemlig. Selv om jeg ikke sovnet før klokken ble 1 på natten, våknet jeg relativt uthvilt kl. 08:45. Jeg våknet med Oddo ved min side, og det var godt å vite at verken han elle

I det siste har jeg merket hvor lite overskudd jeg har etter jobb. Jeg ser fortsatt meg selv som nyutdannet, og jeg kjenner hvordan kroppen reagerer på hvor rart det er å jobbe todelt turnus som varer lenger enn en to-måneders praksisperiode. Jeg har mange kveldsvakter, og det blir ofte til at jeg sover lenge om morgenen og får dermed følelsen av at hele dagen er en jobb. Dårlig søvnmønster gjør ikke at energien blir noe bedre i alle fall. Denne uken ville jeg derfor prøve noe nytt. Jeg skulle stå opp tidligere og få noe ut av dagen før kveldsvakt! Det er jo viktig å ikke gå ut med for store intensjoner og forhåpninger. Hehe. På onsdag lagde jeg meg en god frokost bestående av pannekaker! Mm, skikkelig luksusfrokost! Så fikk jeg også gjort litt etterlengtet husarbeid, og det var utrolig deilig! Det var egentlig det jeg rakk den dagen, men jeg ble veldig fornøyd med mitt lille fremskritt! I går hadde omsider Oddo jeg dagvakt samtidig, og vi fikk hele torsdagskvelden sammen, hurra!

Denne helgen tilbrakte Oddo og jeg sammen, og vi formet den i halloween-style! På lørdag var begge ganske reduserte som vi har en tendens til å være første helgedag etter en lang uke, men jeg fant meg selv litt rastløs også. Jeg tok meg derfor tid til å finne frem tegnespiren i meg, og denne gangen var det Belle fra "Beauty and the Beast" som ble min inspirasjon! Belle. På lørdag kveld var det tid for å stikke til sentrum og teste ut hvor modige vi egentlig var. Turen gikk nemlig til Chateau Neuf, til Nordens største spøkelseshus, og vi ville vente oss levende monstre, skumle klovner og blodige zombier som gjorde sitt beste for å skremme vannet ut av oss! Det var helt fantastisk kult, og jeg lot meg bli drevet med av den artige og trygge frykten som ljomet gjennom kroppen min i spenningen over hva som ventet rundt neste hjørne. Det var spesielt denne ene zombiejenta som ikke ville la oss være i fred, men fulgte rett etter meg hakk i hæl! Hun skjønte nok at jeg var av