Bellas emosjonelle takketale.

Klokken har passert 10. Solen lysner fra et sted bak trærne, det blir visst fint vær i dag også. Selv om snøen har smeltet, er det frost på bakken, og gradene snor seg over til varmesiden av gradestokken. Klærne jeg har vasket tidligere denne uken er pent brettet sammen, og atter en ny klesvask er satt på. Oddo har enda ikke stått opp, men jeg lar ham sove litt til. I skrivende stund sitter jeg i stuen ved skrivepulten min og nyter deilig kopp kakao i koppen jeg fikk av Oddo til jul i fjor. Både bildet av mine biologiske søsken som holder Analin og meg i armene sine - vi kan ikke ha vært mange månedene gamle - og det vakre bryllupsbildet av mamma og pappa, har jeg stående er på skrivebordet mitt som hver dag minner meg om hvor heldig jeg er og hvor fint livet mitt er. Jeg har virkelig all grunn til å være takknemlig.

Selv om jeg ikke sovnet før klokken ble 1 på natten, våknet jeg relativt uthvilt kl. 08:45. Jeg våknet med Oddo ved min side, og det var godt å vite at verken han eller jeg måtte skynde oss ut av sengen for å rekke jobb. Uken har vært lang og hard, så det gjorde meg varm i hjertet å se at han sov så stille og fredfullt. Det unte jeg ham virkelig. Etter et lett kyss på pannen lot jeg han fortsette å sove mens jeg rolig beveget meg ut av sengen.

I dag er en ny dag, og jeg ser frem til hva dagen vil bringe. Oddo fortalte meg i går at han skulle en tur til Tveita-senteret og spurte om jeg ville være med, og det kunne jeg jo ikke si nei til! Vi har ikke fått satt opp "nei til reklame"-klistremerke på postkassen vår, så det bugner stadig over med reklame i postkassen. Jeg pleier å kaste all reklame uten å åpne dem, men denne gangen tok jeg vare på flere av magasinene. Siden det nærmer seg juletid - O, den vakre juletid! - er det fint å få litt inspirasjon både til julepynt i leiligheten og julegaver. Et av magasinene tok for seg tilbud fra Tveita-senteret, så den tenker jeg å titte ekstra mye i før vi drar på kjærestetur til Tveita. Som jeg gleder meg!

Ukens mål om å føle at livet ikke kun er en jobb har virkelig gjort store underverker for meg. Jeg har mer overskudd, og jeg får utnyttet mer av døgnets timer. Det kreves planlegging og innsats fra egen side, både fysisk og psykisk. Jeg må tillate meg selv å ha det bra. Dette er noe jeg virkelig skal fortsette med.

Øyeblikksbilde med koppen jeg fikk fra Oddo i fjor jul.

Ønsker dere alle en velsignet dag!

- Bella.