Bella

Klokken er halv ti, og jeg har vært våken i to timer allerede. Lyset begynner sakte, men sikkert å ta seg inn gjennom vinduets rullgardiner her i Sandnes, og André ligger så rolig og fredelig i en lett søvn ved siden av meg. Ofte finner meg selv betrakte ham mens han ligger her ved siden av meg; ansiktstrekkene hans eller hvordan han krøker seg sammen i den andre halvdelen av sengen. Da merker jeg at jeg blir fylt med en slags følelse av lettelse, glede og ordentlig ro, akkurat som om brikkene endelig har falt sammen på plass. Jeg er hos André. Alt annet blir mindre betydelig. I hans trygge omfavnelse er det bare han og meg i verden. Ingenting annet spiller noen rolle. Og så, så diskré som mulig, stryker jeg fingrene mine gjennom håret hans mens jeg smiler for meg selv ved tanken på hvor lykkelig jeg er sammen med ham. Togturen til Sandnes gikk fint. Det var en mann som hadde tatt setet mitt da jeg omsider fant setenummeret mitt, men siden han spurte så pent om vi skulle bytte plass -

I går var det korridorkveld med de andre jentene her, og det er helt utrolig hvor bra jeg hadde det! Jeg husker jeg gledet meg til å tilbringe kvelden med disse herlige jentene - ja, de er faktisk så herlige, alle sammen! - og jeg hadde bygd opp store forventninger til kvelden. Og gjett hva; kvelden stod  faktisk til alle forventningene mine - om ikke mer! Kvelden startet med at vi stakk opp til Vinderen for å handle inn til kvelden; ingredienser til hjemmelaget pizza og salat - og selvfølgelig snacks til film. Det var lenge siden jeg hadde vært på Vinderen, jeg har ofte handlet på vei hjem fra koret eller fra praksisvakten denne høsten. Jeg merket det var koselig å være på Rema 1000 igjen, jeg må bli flinkere til å handle her! Turen og handlingen gikk strålende! Det var så hyggelig å gå sammen med dem! Da vi kom oss tilbake, var det matlaging på gang. Mens April og Sarah-Louise tok seg av pizzaen, lagde Linda og jeg salaten. Denne gangen var jeg faktisk flink til å ta noen bilder,