Hyggelig korridorkveld!

I går var det korridorkveld med de andre jentene her, og det er helt utrolig hvor bra jeg hadde det! Jeg husker jeg gledet meg til å tilbringe kvelden med disse herlige jentene - ja, de er faktisk så herlige, alle sammen! - og jeg hadde bygd opp store forventninger til kvelden. Og gjett hva; kvelden stod faktisk til alle forventningene mine - om ikke mer!

Kvelden startet med at vi stakk opp til Vinderen for å handle inn til kvelden; ingredienser til hjemmelaget pizza og salat - og selvfølgelig snacks til film. Det var lenge siden jeg hadde vært på Vinderen, jeg har ofte handlet på vei hjem fra koret eller fra praksisvakten denne høsten. Jeg merket det var koselig å være på Rema 1000 igjen, jeg må bli flinkere til å handle her! Turen og handlingen gikk strålende! Det var så hyggelig å gå sammen med dem!

Da vi kom oss tilbake, var det matlaging på gang. Mens April og Sarah-Louise tok seg av pizzaen, lagde Linda og jeg salaten. Denne gangen var jeg faktisk flink til å ta noen bilder, så jeg legger dem ved her.

Mens April laget pizzabunnen...

....tok Sarah-Louise seg av kjøttdeigen....

....og Linda koste seg med å hakke opp til salat!

Og da var vi endelig klare for pizza à la korridorjentene!

Pizzaen var utrolig god, og den ble enda bedre i godt selskap! Da klokken snodde seg over 20, tok vi oppvasken og mekket oss inne på mitt rom. Jeg hadde tatt romvasken tidligere denne morgenen, så for én gangs skyld var det fint her, haha! Vi koblet til dataen min på tv'en, og med Aprils Netflix fikk vi plutselig mange filmvalg! Vi endte til slutt opp med den  romantiske komedien "Beauty and the briefcase", og vi ble ledet gjennom en søt og morsom film med Hilary Duff og Michael McMillian i spissen. Mulig det er lenge siden jeg har sett romantiske komedier nå, for jeg så virkelig ikke slutten komme!

Da filmen var ferdig pratet vi sammen en god stund før vi satte på flere Youtube-videoer av de kinesiske tvillingene som fikk hver sine foreldre, I USA og Norge, men møter hverandre etter noen år. For noen rørende klipp, jeg satt med gråten i halsen! Det var sterkt å øyne den dype gleden tvillingene opplevde av å møte hverandre som var seriøst prikk lik seg selv - både utseendemessig og personlighetsmessig. Siden jeg både er adoptert og er tvilling, kan jeg jo i en viss grad klare å sette meg inn i hvordan gjensynsgleden kunne ha vært. Analin betyr noe helt enormt mye for meg, og det er vanskelig å forestille meg hvordan jeg skulle ha klart meg uten henne i livet mitt.

Da klokken snodde seg over midnatt fant vi ut at det var best å ta kvelden. Linda skulle dra hjem for julen morgenen etter, så vi fikk tatt en god avskjed med henne. Det begynner sakte, men sikkert å gå opp for meg at julen nærmer seg med stormskritt. Likevel jeg merker at jeg ikke kan la juleroen innta meg helt fullstendig før eksamenen i neste uke. Heldigvis skal Sarah-Louise også bli igjen i korridoren, så jeg blir ikke helt alene. Vi ønsket Linda god reise hjem til jul dagen etter før vi stakk inn på hvert vårt rom.

Det er helt utrolig hvor koselig dette var! Det var nesten magisk! Hvor godt vi passer sammen, og hvor godt vi passer på hverandre. Jeg skjøt til og med inn med flere av mine historier i løpet av samtalenes gang! Det høres sikkert helt absurd ut, men for meg betyr det mye. Det betyr at jeg klarte å stole nok på meg selv til å tro at jeg også kunne komme med gode innspill. Jeg husker jeg tenkte mye over dette i løpet av kvelden; de ga meg så god trygghet slik at jeg klarte å gi av meg selv! Tenk at jeg har blitt så heldig å ha blitt kjent med akkurat disse fantastiske jentene! Tusen takk for en nydelig kveld, jenter! Jeg gleder meg allerede til neste korridorkveld!

- Bella.