Bella

For noen innlegg tilbake fortalte jeg om da fysioterapeuten fant et bilde av "meg", og nå tenkte jeg å vise dere dette bildet. Husk at fra avstand liknet det faktisk så mye at til og med jeg trodde det var meg! Da jeg så nærmere i avisen, fant jeg ut at det faktisk var et bilde av meg i avisen! Det var en liten tekst om oss i Heggen Gospel siden vi har konserter i dag (VI HAR KONSERTER I DAG!!) og drar til Tyskland i morgen. Et ganske lite bilde av selve gospelkoret, men likevel var jeg ganske tydelig! Jeg tok en rød ring rundt meg selv! Apropos fysioterapeuten min; jeg hadde min siste time hos ham denne torsdag for tre dager siden. Det ble en utrolig fin time! Vi valgte å ikke ta i bruk beinpresseren, for den skulle jeg trene på ELIXIA senere samme dag. Jeg fikk meg derimot andre øvelser for balansen. Erik og jeg stod på ett bein på hver vår balansepute og kastet en ball mellom oss. Hensikten var å stå lengst uten av falle av. Veldig grei balansetrening. Der

For en nydelig dag det har vært i dag! Til tross for at regnet har øst ned fra himmelen, har ikke humøret mitt vært med på denne nedturen! Dagen startet med at jeg tok turen til Vikersund for å gjøre unna noen ærender. I går minte nemlig Iselin meg på at jeg måtte ta ut euro og ordne reiseforsikring - tenk om jeg hadde glemt det! Jeg reiser jo til Tyskland på mandag morgen, så det er jo greit å slippe å stresse med det rett før vi drar på mandag. I tillegg måtte jeg også handle inn diverse saker på apoteket, hente en pakke fra postkontoret, og ta innkjøp for både Analins og min familiebursdag i morgen og andre saker til Tysklandsturneen. Det var moro å gå rundt i Vikersunds gater for meg selv med mål og mening! Det fikk meg til å føle meg viktig - nesten litt "voksen", hehe. Mens jeg fartet rundt kom nabogutten syklende forbi meg, og jeg rakk å snakke så smått med ham før han syklet videre. Deretter møtte jeg også på Hanna Louise og Vidar - hvor koselig var det ikke å møt

Nå har jeg ligget ute i solen i hele to timer! Tidligere har jeg ofte blitt mer sliten av å ligge ute i solen, men jeg som var så utslitt fra før av, fikk bare energi av det! Det har vært helt fantastisk! Nå kan jeg endelig føle jeg har litt energi til overs - samt at jeg heller ikke er så støl at jeg ikke klarer å gå ordentlig, haha! I løpet av de to siste dagene har jeg vært så sliten. Både på søndag og i går (mandag) jobbet jeg, og jeg stakk også til ELIXIA og trente harde økter like etter jobb. Jeg merket jeg var støl allerede på mandagsjobben, og treningen deretter ble derfor ikke like effektiv ettersom kroppen ikke hadde klart å bygge seg opp igjen. Jeg brukte ellipse-maskinen i en time, og jeg tror jeg fikk lagt omtrent like mange metere bak meg som den første treningen i denne treningsperioden som jeg hadde mandag i forrige uke - bare at jeg ikke ble like sliten. Pusten var grei - problemet lå i at beina ikke orket å ta det hardere. Da jeg kom hjem på kvelden var jeg ofte så

Jøje meg, det er lenge siden jeg har vært så enormt tappet for energi! Jeg kan høre naboene og Analin leker og morer seg ute i finværet, men selv orker jeg ikke tanken på å røre meg. Beina er utslitte og vonde og jeg merker jeg er trøtt og sliten. Men tro det eller ei; jeg liker det! Øyeblikksbilde. I dag da jeg skulle på jobb, hadde jeg overbevist meg selv om at jeg skulle på jobb 7:30, så jeg stod opp etter en slik tidsplan. Mens jeg var på badet og stelte meg, tenkte jeg at jeg skulle bare dobbeltsjekke når jeg skulle jobbe (hadde det på mobilen) - bare for å være på den sikreste siden.... selv om jeg visste at jeg skulle starte 7:30 ... Da jeg leste opp dagens arbeidstid, stoppet jeg helt opp; det stod at jeg skulle begynne å jobbe klokken 7:00! Jeg tror det tok litt tid før det gikk opp for meg at jeg plutselig fikk dårlig tid! Heldigvis liker jeg å ha god tid om morgenen, så det gikk egentlig veldig greit. Jeg måtte bare gjøre alt ti ganger fortere. Jeg rakk verken å dusje

Nå sitter jeg i sengen min, og jeg merker jeg føler meg så glad innvendig. Da jeg skulle re sengen min denne kvelden la jeg plutselig merke til et notis på dynen min hvor det stod en liten takketale for lånet mitt av sengen. Analin og jeg har nemlig hatt besøk av vår herlige venn Daniel som vi ble kjent med på Tysklandsturneen med Heggen Gospel da vi bodde hos ham for 5-6 år siden, og han ble over hos oss til i dag! Nå har han gjort ferdig et halvårskurs i norsk, og han snakker helt imponerende bra! Det har jo bare gått i norsk år vi snakker med ham! Jeg merker jeg er utrolig stolt av hvor mye han har lært. Fredag var en helt fantastisk dag! Jeg visste til og med at det kom til å bli en strålende dag allerede ved morgenen! Slike dager er faktisk rett og slett herlige! Analin og jeg tok oss turen til Hønefoss for å se på Linas eksamen. Hun er en venn av oss fra Heggen Gospel, og siden hun går siste året på musikklinjen ved videregående, skulle hun holde en liten konsert for sensorene

Akkurat kommet hjem fra timen hos fysioterapeut! I dag var jeg på en ny time hos fysioterapeuten min, Erik! Her lærte jeg noen øvelser jeg kunne utføre gjennom opptreningsperioden min. Noen var kjente, noen var nye, og alle følte jeg var utrolig gode øvelser for å styrke og stabilisere knærne mine! Oppvarmingen begynte med å ro 1000 meter før jeg ble presentert for beinpresseren. Erik begynte med 100 kg og spurte hvordan det føltes. Jeg svarte at det gikk greit, men det gikk visst bedre enn greit. Han la derfor på 20 kg til, men enda gikk det fint. Erik fortsatte å legge på, og det var først da jeg kom opp i 160 kg - da jeg nesten hadde brukt opp alle kiloene på apparatet som han så fint beskrev det, hehe - kjente jeg at det begynte å bli tungt. Han ville at jeg bare skulle ta mellom 5-8 repetisjoner, fordi det er da jeg øker muskelstyrken i beina, og det er det som er målet nå før en eventuell operasjon. I tillegg skulle jeg også legge av halvparten av kiloene på apparatet og

I dag våknet jeg til solskinn og flott vær! Synd søvnlysten var sterkere enn lysten for å bevege seg ut, hehe. Det tok meg faktisk hele 20 minutter å komme meg opp av sengen siden første alarm! Det er ikke likt meg. Nå var dagen endelig kommet; det var nemlig dagen hvor jeg ville få svar på MR-undersøkelsen jeg tok av høyrekneet mitt! Jeg hadde bestilt meg time hos min nye fastlege i Vikersund, så jeg henvendte meg til resepsjonen for å si at jeg var kommet og for å få litt nærmere informasjon. Til min hyggelige overraskelse viste det seg at jeg hadde gitt et godt førsteinntrykk for damen bak skranken! "Anabel, ja, så det er deg! Så fint navn, jeg tenker på en fra barnetv som også het Anabel (sikkert ikke likt skrevet, though). Hun var alltid så glad og blid - akkurat som du er!" . For en utrolig koselig tilbakemelding å få av en jeg absolutt ikke kjenner! Jeg strålte nesten litt mer da jeg fikk høre det, hehe! Ikke lenge etter ble jeg ropt opp av legen min, og vi beg

For noen dager siden var jeg i butikken og skulle handle litt mat og slikt til livets opphold. Da jeg hadde funnet alle varene jeg trengte, så jeg DVD-hyllen like ved kassen, den som står der for en siste fristelse for oss kunder. Jeg tenker alltid at jeg aldri skal la meg friste av dette tilbudet, men denne gangen måtte jeg virkelig sperre opp øynene da jeg så hvilken film som lå i hyllen; Les Misérables - den nyeste filmversjonen med Anna Hathaway, Russell Crowe og Hugh Jackman. Jeg så filmen tidligere da den gikk på kino, og jeg tror ikke jeg har grått - nei, hulket! - så mye i en film før! Den er helt utrolig sterk, rørende og nydelig, og jeg forelsket meg fullstendig i filmen, sangene, de fantastiske skuespillerne og deres fabelaktige talent for innlevelse! Til tross for den vanlige tankegangen min om at jeg verken har råd eller skal unne meg noe jeg har lyst på, var mitt begjær for å gjøre denne filmen til min egen større enn tankegangen min. Filmen "Les Misérables" ba

Det er ikke ofte jeg husker drømmene jeg har om nettene. Det går ofte lange perioder mellom hver gang jeg husker hver drøm. Hvis jeg husker dem, er det som regel enten fordi de gir meg sterke, men gode opplevelser, eller at de inneholder mennesker som betyr for mye for meg. Jeg har også en tendens til å huske dem hvis det er mareritt eller vonde drømmer - akkurat som den jeg hadde i natt. Jeg har alltid funnet drømmetydning veldig interessant. Tenk om drømmene våre symboliserte noe som ville komme til å skje i fremtiden, eller som forstod hvordan sinnene våre virkelig har det? I dag var mamma og jeg på et slags treff hos en vennekjær familie av oss som vi har kjent så lenge jeg kan huske. Mens vi prater om alt og ingenting, sveipet vi plutselig innom temaet drømmetydning, like tilfeldig som at jeg husket marerittet jeg hadde i natt. Jeg ville ikke fortelle drømmen min der og da, men mamma lot nok til å forstå at jeg var tydelig interessert i temaet. Hun la derfor til mot slutten av d

Siden jeg sluttet på Haugetun har jeg gjort så mye jeg kunne for å verken tenke så mye eller så dypt på folkehøyskolen. Jeg ryddet ut av koffertene og bagene mine veldig fort, fikk orden på rommet og klesskapet, og blogget litt om den siste tiden på skolen, men alt skjedde på en måte bare på "overflaten". Jeg har enda ikke satt meg ordentlig ned og virkelig arbeidet med følelsene og tankene jeg sitter igjen med etter å ha blitt ferdig med mine to år på folkehøyskolen. Langt heller skrevet et fullstendig avslutningsinnlegg om Haugetun Folkehøyskole. Hvorfor jeg ikke har gjort det? Hvorfor jeg ikke har følt det inderlige savnet etter skolen som jeg vet flere av vennene mine her ifra har gått igjennom? Jeg har mine grunner. I fjor på denne tiden slet jeg helt ekstremt med savnet og lengselen tilbake til skolen. Jeg telte dager, uker - til og med måneder! - til jeg kom tilbake til Haugetun igjen. Det var tragisk, jeg var tragisk, jeg vet det. Men jeg hadde det så tungt. Jeg

Jeg gleder meg masse til å få deg hjem igjen på onsdag! Glad i deg, vet du. Alltid. - Bella.

Aller først må jeg takke dere alle som stikker innom bloggen min! Det har igjen blitt rekordmange hits den forrige måneden, jeg er nesten målløs! Månedens høydepunkt:  - Den siste tiden sammen med vennene mine på Haugetun Folkehøyskole. - Det å være sammen med Heggen Gospel igjen! - Å kunne være til nytte for vennene mine gjennom bønner. Månedens nedtur: At jeg føler jeg har mistet litt kontakten med flere fra Haugetun. Månedens komplimenter: Alle de gode ordene som vennene mine hadde skrevet i årboken min fra skolen! Utrolig koselig, altså! "Du ser ut som en supermodell!" "At du skal være med på turné, det betyr nok mer enn du tror." Månedens latterkick: De har jeg hatt sammen med Analin. Det er helt utrolig hvor helhjertet jeg ler sammen med henne! Det var en gang jeg snakket med henne i telefonen, og men jeg er i min skravlende verden ringer plutselig mobilen min - jeg hadde visst mistet henne for en stund siden, hehe.. Jeg har dilla på: Å ha n

"I am the mountain, I am the seaaa, you can't take that away from me....." Nå sitter jeg nede på rommet mitt og hører på sangene vi skal ha med på turné. I går var det en ny øvelse med Heggen Gospel, og nå er det full terping på sangene til turneen! Og det var også nå jeg merket virkelig hvor dårlig an jeg ligger med å kunne repertoaret! Vel, jeg har jo vært på folkehøyskole i løpet av dette skoleåret, så jeg har ikke fått vært med på de ukentlige øvelsene. Men det vil si at jeg har mye å lære i løpet av de neste ukene; jeg må pugge sangtekst, lære stemmen, og eventuelt også lære sangen hvis jeg ikke har hørt dem før. Vi gikk igjennom sangen "You can't stop the beat" i går, og det er jammen litt av en sang! Jeg hadde jo hørt den før, jeg har jo sett musikalen (Hairspray), men jeg kan ikke synge den. Frida, en av våre fantastiske dirigenter, sa vi skulle pugge sangtekst, og da skjønte jeg at det måtte være mye å lære. Frida gikk "sakte" igjennom