Sterke bein, tross alt!

Akkurat kommet hjem fra timen hos fysioterapeut!

I dag var jeg på en ny time hos fysioterapeuten min, Erik! Her lærte jeg noen øvelser jeg kunne utføre gjennom opptreningsperioden min. Noen var kjente, noen var nye, og alle følte jeg var utrolig gode øvelser for å styrke og stabilisere knærne mine!

Oppvarmingen begynte med å ro 1000 meter før jeg ble presentert for beinpresseren. Erik begynte med 100 kg og spurte hvordan det føltes. Jeg svarte at det gikk greit, men det gikk visst bedre enn greit. Han la derfor på 20 kg til, men enda gikk det fint. Erik fortsatte å legge på, og det var først da jeg kom opp i 160 kg - da jeg nesten hadde brukt opp alle kiloene på apparatet som han så fint beskrev det, hehe - kjente jeg at det begynte å bli tungt. Han ville at jeg bare skulle ta mellom 5-8 repetisjoner, fordi det er da jeg øker muskelstyrken i beina, og det er det som er målet nå før en eventuell operasjon. I tillegg skulle jeg også legge av halvparten av kiloene på apparatet og trene ett og ett bein. "Du trenger jo nesten ikke å trene mer styrke for beina du som er så sterk fra før av! Du burde jo ha blitt sprinter!" Erik ble visst tydelig imponert over hvor sterke beina mine var, og jeg syns det var så koselig at han ofte poengterte det! Da har det jo iallfall kommet noe godt ut av alle timene jeg har lagt bak meg på treningssentrene.

Da Erik nevnte temaet "sprinting" ble plutselig en ny tanke satt inn i hodet mitt. Ikke for å virke oppblåst eller noe, men jeg har alltid hatt en stor styrke i hurtighet. På fotballbanen fikk jeg veldig fordel av den, og jeg løp ofte fra motstanderne mine. Da jeg løp Holmenkollstafetten i 2007 hadde jeg siste etappe på 700 meter, og av alle som løp den etappen, var det bare tre som fikk bedre tid enn meg. Det var stort for meg, siden det for det første var over 20 stk som løp samme etappe, og at jeg var påmeldt i seniorklassen! I tillegg fikk jeg også karakteren 6 på kortdistanser på videregående, med vurdering på idrettslinje-nivå. Jeg har alltid syntes det har vært moro å løpe kortdistanser, gjerne på 60 m, 100 m eller 200 m. Tenk om jeg hadde gått denne veien istedenfor? Hvor langt kunne jeg ha klart å nå hvis jeg hadde satset på sprint? Det er nok for sent å satse fullt på noe nå siden knærne mine er i den fatningen de er i, men det var spennende å drømme seg i en verden hvor jeg kunne kanskje ha oppnådd stor suksess.
Arkivbilde fra 12. mai 2007: Her løper jeg Holmenkollstafetten - sjekk 
min lille heiagjeng-trio nede i venstre hjørne! Åh, dette er virkelig gode minner.
Timen fortsatte videre, og jeg lærte flere stabiliserende øvelser hvor jeg måtte trene på å bruke riktige muskelgrupper, og både Erik og jeg merket at høyrekneet skalv mye under utføringen. Godt å vite at det er da jeg får mest utbytte av treningen, hehe. Han viste meg også hvordan jeg kunne gjøre liknende øvelser på hjemmebasis, og jeg merker jeg gleder meg til å endelig trene bein igjen! Nå som jeg har fått rettledning av en fysioterapeut, merker jeg at jeg kan komme sterkere tilbake på treningsfronten! Den største utfordringen for meg, ironisk nok, vil være å ikke kjøre meg selv altfor hardt.

- Bella.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Sound The Bugle

Bilde
Sound the bugle now - play it just for me As the seasons change - remember how I used to be Now I can't go on - I can't even start I've got nothing left - just an empty heart I'm a soldier - wounded so I must give up the fight There's nothing more for me - lead me a way. . . Or leave me lying here Sound the bugle now - tell them I don't care There's not a road I know - that leads to anywhere Without a light I fear that I will stumble in the dark Lay right down - decide not to go on Then from on high - somewhere in the distance There's a voice that calls; "remember who you are If you lose yourself - your courage soon will follow So be strong tonight. . . Remember who you are" Yeah, you're a soldier now Fighting in a battle To be free once more Yeah, that's worth fighting for - Bryan Adams, Spirit. Kilder: http://th03.deviantart.net/fs42/150/i/2009/059/b/5/Sound_the_Bugle_by_Spottedfire94.png http://www.azlyrics.com/lyrics/bryanadams/soun
Les mer

Tid for Oslo-rebus!

Bilde
Så var det endelig tid for bursdagsgaven jeg skulle gi til Linnie, selveste Oslo-rebusen! Jeg har alltid hatt lyst til å vise Linnie mitt Oslo, la henne ta del i mitt liv som Oslostudent. Det er jo litt spesielt med oss tvillinger, jeg føler fortsatt at jeg ikke er "hel" uten henne. Akkurat som om det er en del av meg som fortsatt ligger i henne....vanskelig å forklare - og kanskje enda vanskeligere å forstå. Uansett! Jeg tenkte å gi henne en bursdagsgave som ville ta henne med på en reise gjennom Oslo slik jeg kjenner den! Jeg kom på ideen ganske så spontant den 13. mai i år, og selv om mamma kommenterte at det kom til å bli mye arbeid for meg, var dette noe jeg absolutt ville gjennomføre! I tiden fremover ble det derfor en del planlegging. Jeg satte aldri av én dag eller en tid for å planlegge, men jeg hadde det i bakhodet hvor enn jeg gikk. Det førte til at da jeg fikk en god idé, skrev jeg det ned på papir eller tok opptak mens jeg sa det høyt for meg selv. Dette kunn
Les mer

Filmstjerne for én dag!

Bilde
I løpet av de siste ukene har det kommet personer, både kjente og ukjente, bort til meg og sagt at jeg stadig dukker opp på deres Facebook, Snapchat, Instagram og TikTok (og jeg som ikke har konto på de to sistnevnte plattformene engang)! Tidlig i januar år ble jeg nemlig spurt av Kirkerådet om jeg ville filmes og intervjues for å promotere det å jobbe i kirken. Jeg skulle fortelle om hvordan det er å jobbe som diakon, og hvorfor jeg har valgt den jobben. Ettersom jeg trives så godt som jeg gjør i min jobb som diakon, tenkte jeg at det ikke ville skade å vise verden min glede og engasjement for yrket! Og hvilken stas det var at jeg - blant alle diakoner i hele Norge! - ble valgt til dette formålet!  Meg i mitt diakonale antrekk. Bildet er hentet fra Den norske Kirke. Etter noen uker ble jeg kontaktet av Torstein, mannen som skulle filme og intervjue meg. Han ønsket at jeg skulle finne to relevante diakonale aktiviteter hvor han kunne filme meg i aksjon. De to diakonale aktivitetene jeg
Les mer

MUNTLIG EKSAMEN!

I går hadde jeg min siste eksamen på vgs; muntlig eksamen i idrett og samfunn. Her tenkte jeg at jeg ville beskrive min opplevelse av denne eksamenen, for det har virkelig vært minnerikt! FORBEREDELSESTIDEN! Fase 1: Selve trekket: Alt startet onsdag, den 08. juni. Klokka 09:00 skulle vi få vite hva vi kom opp i. Hjertet dunket hardt i brystet på meg, og jeg ønsket så inderlig å komme opp i idrett og samfunn. Det er bare dette faget jeg visste jeg kunne klare å få 6'er i - siden det er et ganske greit fag, jeg har en flink faglærer, og så har jeg jo 6 i standpunkt også. Klokka ble ni, og ingen trekk til eksamen var å se på fagsiden. Desperat oppdaterte jeg siden hvert sekund, men ingenting kom frem. Resten av klassen var vel like utålmodige som meg, og det utbredte seg en virkelig frustrerende stemning i rommet! Endelig, noen minutter senere - som virket som en evighet - ble eksamenstrekkene publisert, og jeg lette etter navnet mitt. Plutselig fant jeg det, og det stod under faget &
Les mer