Som et lite barn!
For en nydelig dag det har vært i dag! Til tross for at regnet har øst ned fra himmelen, har ikke humøret mitt vært med på denne nedturen!
Dagen startet med at jeg tok turen til Vikersund for å gjøre unna noen ærender. I går minte nemlig Iselin meg på at jeg måtte ta ut euro og ordne reiseforsikring - tenk om jeg hadde glemt det! Jeg reiser jo til Tyskland på mandag morgen, så det er jo greit å slippe å stresse med det rett før vi drar på mandag. I tillegg måtte jeg også handle inn diverse saker på apoteket, hente en pakke fra postkontoret, og ta innkjøp for både Analins og min familiebursdag i morgen og andre saker til Tysklandsturneen. Det var moro å gå rundt i Vikersunds gater for meg selv med mål og mening! Det fikk meg til å føle meg viktig - nesten litt "voksen", hehe.
Mens jeg fartet rundt kom nabogutten syklende forbi meg, og jeg rakk å snakke så smått med ham før han syklet videre. Deretter møtte jeg også på Hanna Louise og Vidar - hvor koselig var det ikke å møte dem også! Jeg gikk dem i møte, og jeg fikk en god klem av dem begge. De var også ute for å handle inn til Tysklandsturneen; de hadde nemlig ansvaret for de Tensingske lekene. Nå er det faktisk ikke lenge igjen - åh, som jeg gleder meg!
Da jeg hadde hentet pakken og vært på apoteket, møtte jeg paret igjen. Bilen hadde gått tom for batteri, så de spurte om jeg kunne hjelpe dem litt. Det hadde jeg selvfølgelig imot; jeg kjørte bilen min bort til dem - og lot Vidar ta over fra her, hehe. Dessverre fikk vi det ikke helt til, så de måtte vente på at en annen venn kom fra Hønefoss. Heldigvis hadde de ikke dårlig tid, så det var ikke noe stress. De takket meg for forsøket vårt, og at vi sees i kveld på øvelsen med Heggen Gospel. Da sa jeg at 'det gjorde vi', og at hvis jeg ikke ville se dem borte på kulturhuset i kveld, visste jeg hvor jeg kunne finne dem! Hehe, jeg syns nå den artige kommentaren min faktisk var litt bra....jeg merker jeg må nevne alle gangene jeg slår til med en vits, det er jo ikke så ofte det skjer, haha!
Da jeg kom hjem etter en veldig grei Vikersund-tur var det tid for å forberede huset på selskapsgjester i morgen. Analin tok seg av huset mens mamma og jeg bakte kaker. Vi lagde den fantastiske "Daim Iskake" og kanelsnurrer à l'Anne May! Mamma smakte på kanelsnurrene, og de ble visstnok veldig gode! Vi fikk laget en ekstra stor deig, så da fikk vi ordnet bakevarene til søndagskonsertene også, hehe.
Mens deigen skulle heve seg fikk vi muligheten til å rydde litt videre i kjelleren. Nå var det kosedyrene som måtte til pers! Det var en hel sort søppelsekk full med kosedyr (altså søppelsekk nr 2!) som vi måtte igjennom. Til min store overraskelse var det vanskeligere å gi fra meg kosedyrene enn det jeg hadde trodd. Nesten hvert et kosedyr vi tok frem ble avbrutt med et lite gledesutbrudd som kunne likne noe slik: "Ååååh, det er jo Rosa Linn! Såå lenge siden jeg har sett den" eller "Aaaaw, husker du Hakke Hakkespett?!". Analin og jeg fikk helt utrolig latterkrampe der vi satt og delte kosedyrene mellom oss og klemte dem - man kunne se på hele mamma hvor latterlig hun syntes vi oppførte oss, haha! Vi la merke til at noen av kosedyrene hadde en strikk i halen, og Analin ga meg minnet tilbake: "Husker du at vi satte strikk i halen på dem fordi da kunne de fly?" Herlighet, hvilken kreativitet vi hadde! Det var koselig å se igjen kosedyrene for en siste gang før vi gir dem videre. Selv hvor sårt det er å måtte gi dem bort (helt sant!), er det på tide å gi dem til andre barn her i verden som kan dra like god nytte som det vi gjorde (flere enn Analin og jeg som sammenliknet denne situasjonen med Toy Story 3?). Likevel tok vi vare på et par, tre......ti kosedyr som vi ikke klarte å gi slipp på enda, så vi får se hvor lenge vi beholder dem, hehe!
Da pappa kom hjem fra jobb forteller han at jeg hadde fått to brev. Den ene var skrevet med data og den andre med håndskrift, og jeg åpnet den med håndskrift først. Da så jeg at den var fra Miriam, min utrolig gode venninne fra Haugetun Folkehøyskole (2. året)! Med både spenthet og glede åpner jeg konvolutten og ser at den inneholder en liten gave og et kort! Bursdagskort. Det var nemlig en sen bursdagsgave til meg!! Åå, jeg smeltet totalt! Og kortet var jo fullstappet med mange koselige og hjertevarmende ord! Jeg oppførte meg nesten som et lite barn der jeg aldri fikk vist frem gaven min nok for de andre i familien min, haha! Gaven var en liten notisblokk hvor det stod på forsiden: "Bare en liten hilsen fordi du er helt spesiell.". Jeg merket jeg nesten måtte holde den brusende gleden inne i meg, for jeg tror de nesten ble litt lei av ekstase-oppførselen min! Jeg må huske å takke Miriam for denne nydelige gaven, hun er faktisk helt fantastisk! Jeg har virkelig blitt så glad i henne.
I kveld skal jeg på gospeløvelse igjen, denne gangen på selve Kulturhuset, og til søndag er det duket klart for konserter! Hvis du har lyst til å høre oss, er det fortsatt ikke for sent å bestille billetter (du kan gjøre det HER)! Jeg har virkelig troen på at det blir en heidundrendes bra konsert! Repertoaret er fengende, i likhet med det selve koret også er! Jeg gleder meg som et lite barn både til konsertene og til selve avreisen til Tyskland! Dette kommer til å blir helt fantastisk!!
- Bella.
Dagen startet med at jeg tok turen til Vikersund for å gjøre unna noen ærender. I går minte nemlig Iselin meg på at jeg måtte ta ut euro og ordne reiseforsikring - tenk om jeg hadde glemt det! Jeg reiser jo til Tyskland på mandag morgen, så det er jo greit å slippe å stresse med det rett før vi drar på mandag. I tillegg måtte jeg også handle inn diverse saker på apoteket, hente en pakke fra postkontoret, og ta innkjøp for både Analins og min familiebursdag i morgen og andre saker til Tysklandsturneen. Det var moro å gå rundt i Vikersunds gater for meg selv med mål og mening! Det fikk meg til å føle meg viktig - nesten litt "voksen", hehe.
Mens jeg fartet rundt kom nabogutten syklende forbi meg, og jeg rakk å snakke så smått med ham før han syklet videre. Deretter møtte jeg også på Hanna Louise og Vidar - hvor koselig var det ikke å møte dem også! Jeg gikk dem i møte, og jeg fikk en god klem av dem begge. De var også ute for å handle inn til Tysklandsturneen; de hadde nemlig ansvaret for de Tensingske lekene. Nå er det faktisk ikke lenge igjen - åh, som jeg gleder meg!
Da jeg hadde hentet pakken og vært på apoteket, møtte jeg paret igjen. Bilen hadde gått tom for batteri, så de spurte om jeg kunne hjelpe dem litt. Det hadde jeg selvfølgelig imot; jeg kjørte bilen min bort til dem - og lot Vidar ta over fra her, hehe. Dessverre fikk vi det ikke helt til, så de måtte vente på at en annen venn kom fra Hønefoss. Heldigvis hadde de ikke dårlig tid, så det var ikke noe stress. De takket meg for forsøket vårt, og at vi sees i kveld på øvelsen med Heggen Gospel. Da sa jeg at 'det gjorde vi', og at hvis jeg ikke ville se dem borte på kulturhuset i kveld, visste jeg hvor jeg kunne finne dem! Hehe, jeg syns nå den artige kommentaren min faktisk var litt bra....jeg merker jeg må nevne alle gangene jeg slår til med en vits, det er jo ikke så ofte det skjer, haha!
Da jeg kom hjem etter en veldig grei Vikersund-tur var det tid for å forberede huset på selskapsgjester i morgen. Analin tok seg av huset mens mamma og jeg bakte kaker. Vi lagde den fantastiske "Daim Iskake" og kanelsnurrer à l'Anne May! Mamma smakte på kanelsnurrene, og de ble visstnok veldig gode! Vi fikk laget en ekstra stor deig, så da fikk vi ordnet bakevarene til søndagskonsertene også, hehe.
Mens deigen skulle heve seg fikk vi muligheten til å rydde litt videre i kjelleren. Nå var det kosedyrene som måtte til pers! Det var en hel sort søppelsekk full med kosedyr (altså søppelsekk nr 2!) som vi måtte igjennom. Til min store overraskelse var det vanskeligere å gi fra meg kosedyrene enn det jeg hadde trodd. Nesten hvert et kosedyr vi tok frem ble avbrutt med et lite gledesutbrudd som kunne likne noe slik: "Ååååh, det er jo Rosa Linn! Såå lenge siden jeg har sett den" eller "Aaaaw, husker du Hakke Hakkespett?!". Analin og jeg fikk helt utrolig latterkrampe der vi satt og delte kosedyrene mellom oss og klemte dem - man kunne se på hele mamma hvor latterlig hun syntes vi oppførte oss, haha! Vi la merke til at noen av kosedyrene hadde en strikk i halen, og Analin ga meg minnet tilbake: "Husker du at vi satte strikk i halen på dem fordi da kunne de fly?" Herlighet, hvilken kreativitet vi hadde! Det var koselig å se igjen kosedyrene for en siste gang før vi gir dem videre. Selv hvor sårt det er å måtte gi dem bort (helt sant!), er det på tide å gi dem til andre barn her i verden som kan dra like god nytte som det vi gjorde (flere enn Analin og jeg som sammenliknet denne situasjonen med Toy Story 3?). Likevel tok vi vare på et par, tre......ti kosedyr som vi ikke klarte å gi slipp på enda, så vi får se hvor lenge vi beholder dem, hehe!
Eliminering av kosedyr...
De som hadde strikk på halen kunne fly!
Da pappa kom hjem fra jobb forteller han at jeg hadde fått to brev. Den ene var skrevet med data og den andre med håndskrift, og jeg åpnet den med håndskrift først. Da så jeg at den var fra Miriam, min utrolig gode venninne fra Haugetun Folkehøyskole (2. året)! Med både spenthet og glede åpner jeg konvolutten og ser at den inneholder en liten gave og et kort! Bursdagskort. Det var nemlig en sen bursdagsgave til meg!! Åå, jeg smeltet totalt! Og kortet var jo fullstappet med mange koselige og hjertevarmende ord! Jeg oppførte meg nesten som et lite barn der jeg aldri fikk vist frem gaven min nok for de andre i familien min, haha! Gaven var en liten notisblokk hvor det stod på forsiden: "Bare en liten hilsen fordi du er helt spesiell.". Jeg merket jeg nesten måtte holde den brusende gleden inne i meg, for jeg tror de nesten ble litt lei av ekstase-oppførselen min! Jeg må huske å takke Miriam for denne nydelige gaven, hun er faktisk helt fantastisk! Jeg har virkelig blitt så glad i henne.
"Bare en liten gave fordi du er spesiell."
Er ikke jeg heldig som har slik en god venn?!
I kveld skal jeg på gospeløvelse igjen, denne gangen på selve Kulturhuset, og til søndag er det duket klart for konserter! Hvis du har lyst til å høre oss, er det fortsatt ikke for sent å bestille billetter (du kan gjøre det HER)! Jeg har virkelig troen på at det blir en heidundrendes bra konsert! Repertoaret er fengende, i likhet med det selve koret også er! Jeg gleder meg som et lite barn både til konsertene og til selve avreisen til Tyskland! Dette kommer til å blir helt fantastisk!!
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar