Slik jeg hadde håpet!

I dag våknet jeg til solskinn og flott vær! Synd søvnlysten var sterkere enn lysten for å bevege seg ut, hehe. Det tok meg faktisk hele 20 minutter å komme meg opp av sengen siden første alarm! Det er ikke likt meg.

Nå var dagen endelig kommet; det var nemlig dagen hvor jeg ville få svar på MR-undersøkelsen jeg tok av høyrekneet mitt! Jeg hadde bestilt meg time hos min nye fastlege i Vikersund, så jeg henvendte meg til resepsjonen for å si at jeg var kommet og for å få litt nærmere informasjon. Til min hyggelige overraskelse viste det seg at jeg hadde gitt et godt førsteinntrykk for damen bak skranken! "Anabel, ja, så det er deg! Så fint navn, jeg tenker på en fra barnetv som også het Anabel (sikkert ikke likt skrevet, though). Hun var alltid så glad og blid - akkurat som du er!". For en utrolig koselig tilbakemelding å få av en jeg absolutt ikke kjenner! Jeg strålte nesten litt mer da jeg fikk høre det, hehe!

Ikke lenge etter ble jeg ropt opp av legen min, og vi begynte å snakke om hvordan knærne hadde vært i det siste. Deretter var det tid for å sjekke svaret fra MR-undersøkelsen, jeg merket jeg nesten holdt pusten i spenning da han leste opp hva som stod skrevet. "Du har røket korsbåndet (...)." Dette må være den første gangen av alle ganger hvor jeg har fått en slik melding med knærne - enten om det er røket eller delvis røket - at jeg ikke gråt. Jeg var ikke i nærheten av å berøre tårekanalene engang! Jeg tror jeg hadde sett den komme nå. Jeg har jo hatt så vondt de siste ukene, månedene, så jeg hadde nesten blitt mer skuffet om kneet ikke var røket. Nå var det blitt bekreftet - nå var det bare å jobbe for å få operasjon. Legen skulle henvise meg til en ortoped på sykehuset, og der skulle avgjørelsen bli tatt. Legen fortsatte å fortelle at ventelisten er lang, og at jeg mest sannsynlig måtte vente over sommeren. Men det går for så vidt greit; nå føler jeg at det går fremover!

Etter at jeg hadde betalt på en slags fancy betalingsmaskin, tok jeg turen innom ei venninne av meg for å få en massasje for hele kroppen! Hun hadde nemlig gitt meg det i julegave, men jeg har ikke satt av tid til å gjennomføre det før nå. Massasjen ville vare i halvannen time, og jeg skulle bare ligge og nyte massasjen. Hun hadde lært det på den folkehøyskolen hun gikk på, og hun er faktisk så flink! Problemet er bare at jeg er så forferdelig kilen.. Men som en klok venn en gang fortalte meg; jeg må bare slappe heelt av og fokusere på å puste. Og vet du hva? Massasjen gikk seg så imponerende bra til! Hun kunne til og med massere magen min uten at jeg brast ut i latter! Altså, jeg merket jeg strammet magemusklene et par, tre, fem ganger, men ikke noe mer enn det! Jeg ble nesten litt stolt av meg selv, hehe!

Så måtte jeg ta turen tilbake til Vikersund for å dra på min første time hos fysioterapeuten min, Erik. Han har fulgt både Analins og mine knær, og selv om det er blitt en stund siden jeg har sett ham nå, husker han meg. Alltid like koselig! Erik husker også første gangen både Analin og jeg var hos ham da Analin hadde røket sitt første korsbånd. Han kjente og dro i det røkede korsbåndet til Analin, samt hennes andre kne og mine knær, og til hans - og vår - store forbauselse var alle like slerkete (det var først nå jeg skjønte hvordan jeg hadde fått ordet 'slerkete' inn i mitt ordforråd!), altså at all knærne var like løselige i leddene. Er det egentlig rart at vi har røket 4/4 korsbånd nå? Uansett, det var koselig å se Erik igjen, og vi fant nye timer som jeg skulle komme tilbake for å trene kneet opp igjen. Til min store glede ville ikke dette koste noe heller siden det er opptrening til en eventuell operasjon! Erik fortalte meg også at operasjon kanskje ville være den beste løsningen for meg siden jeg er ung og aktiv, og jeg ble så glad da jeg fikk høre at det var flere som var enige i det! Han kjente og dro litt i knærne mine i dag også, forresten, og da fortalte han at begge knærne var omtrent like 'slerkete'! Noen ganger har jeg litt problemer med å forstå meg på knærne mine.

Klokken var nå passert 15:30, og det var fremdeles tid for å ta meg en tur videre til Hønefoss! Jeg har nemlig fått åpnet medlemskapet mitt på ELIXIA, og da kan jeg se frem til noen treningsglade dager i Hønefoss både denne måneden og i juli! Jeg har nemlig en superflott rabatt på månedsregningene fra da jeg gikk på idrettslinjen på VGS, og den har jeg klart å beholde fortsatt! Jeg fikk også høre at jeg kan oppgradere medlemskapet mitt og trene på hvilket ELIXIA-senter jeg vil for bare 50 kr ekstra i måneden - og det er fortsatt under den vanlige månedsprisen! Da er det bare å sjekke om det er et ELIXIA-senter der jeg skal bo til neste år, det skulle meg ikke forundre om jeg oppgraderer medlemskapet mitt; jeg er glad i å trene, og jeg vil nok trenge å trene opp beina mine i mange år kjenner jeg knærne mine rett!

Planen var egentlig bare å bruke ellipsemaskinen som oppvarming, men da maskinen startet gikk den rett på nedtelling fra 60 minutter (det gjør alle utholdenhetsmaskinene på dette senteret), og jeg tenkte at det kanskje var like greit. Jeg trenger å trene opp utholdenheten min, og denne trente jo samtidig muskelgruppen hamstrings, som jeg nettopp fikk høre fra Erik (fysioterapeuten) at var en veldig viktig muskelgruppe siden den kunne "overta" litt av arbeidet til det fremre korsbåndet mitt som er blitt røket. Som tenkt, så gjort; jeg peste meg gjennom 60 minutter - heldigvis var det to episoder med Friends på tv'en, så jeg klarte å fokusere på noe annet enn at jeg var så sliten. Det distraherer meg ikke i å ikke ta i hardt - viljen har jeg heldigvis fortsatt! Det er verre med formen, hehe.. Det ble altså ikke veldig langt, men det var hardt nok for meg.

Svett og sliten - men aldeles storfornøyd etter 

første treningsøkt på ELIXIA denne sommeren!

Så var det å begi seg på hjemturen igjen. Av en eller annen merkelig grunn valgte jeg å ikke ta med dusjetøy til ELIXIA, så jeg måtte pent sette meg i bilen helt våt av svette. Heldigvis hadde jeg jakke med meg, så jeg slang den over setet slik at ikke bilen skulle få merke seg kroppsvarmen min, og jeg skiftet mellom å føle meg varm og kald hele veien hjem.

Nå er jeg hjemme igjen etter en god og varm dusj. Iselin har kommet en tur på besøk, og Askeruds filmgjeng er klar for en ny film: Fireproof! Den er så fantastisk BRA!! Analin ga meg den i bursdagsgave, og du skulle ha sett reaksjonen jeg fikk da jeg bare så at det var en film - jeg skjønte nemlig allerede da at det måtte være denne filmen, jeg husket jeg nevnte for henne at jeg ønsket meg den. Jeg ble helt i ekstase - jeg ble så glad!! Igjen må jeg takke min kjære venninne fra folkehøyskolen, Tone Charlotte, som viste meg denne filmen første gang.

Fireproof; en film jeg virkelig anbefaler!

Alt i alt vil jeg si at jeg er veldig fornøyd med dagen. Jeg fikk en legetime som bekreftet det jeg fra før av allerede visste, jeg fikk en utrolig god massasje som jeg faktisk mestret å ikke få latterkrampe i underveis, jeg fikk en grei time hos fysioterapeuten, og jeg hadde en veldig god treningsøkt. Dagen gikk altså akkurat slik jeg hadde håpet.

Kveldens vakre solnedgang.

- Bella.