Drømmetydning (obs: mareritt).
Det er ikke ofte jeg husker drømmene jeg har om nettene. Det går ofte lange perioder mellom hver gang jeg husker hver drøm. Hvis jeg husker dem, er det som regel enten fordi de gir meg sterke, men gode opplevelser, eller at de inneholder mennesker som betyr for mye for meg. Jeg har også en tendens til å huske dem hvis det er mareritt eller vonde drømmer - akkurat som den jeg hadde i natt.
Jeg har alltid funnet drømmetydning veldig interessant. Tenk om drømmene våre symboliserte noe som ville komme til å skje i fremtiden, eller som forstod hvordan sinnene våre virkelig har det? I dag var mamma og jeg på et slags treff hos en vennekjær familie av oss som vi har kjent så lenge jeg kan huske. Mens vi prater om alt og ingenting, sveipet vi plutselig innom temaet drømmetydning, like tilfeldig som at jeg husket marerittet jeg hadde i natt. Jeg ville ikke fortelle drømmen min der og da, men mamma lot nok til å forstå at jeg var tydelig interessert i temaet. Hun la derfor til mot slutten av dette samtaleemnet: "Du, vi har en bok hjemme om drømmetydning, jeg kan vise deg den når vi kommer hjem".
Etter at mamma, pappa og jeg hadde spist en god middag la mamma en bok fremfor meg, og tittelen "10000 drømmetydninger" bokstavelig talt lyste opp mot meg. Både spent og nysgjerrig åpnet jeg boken og bladde litt gjennom sidene. Det var en utrolig god og oversiktlig bok! Jeg fant ut at jeg skulle prøve å tyde drømmen jeg hadde i natt. Det er ikke ofte jeg husker drømmer til langt utpå ettermiddagen, men denne gjorde visst inntrykk på meg. Her skal du få en beskrivelse:
Jeg var sammen med en annen person (klarer ikke å huske hvem det var), og vi befant oss på en åpen plass, akkurat som en diger lagerbygning. Vi kunne se noen få andre rundt oss. Plutselig blir vi observante på noen pistolskudd; det var nemlig en mann som gikk rundt og skjøt alle han møtte på. Jeg husker jeg tenkte der og da at denne situasjonen kunne jo likne veldig....nei, jeg orker ikke skrive det engang, du skjønner nok hva jeg mener. Uansett, makkeren min og jeg begynte å løpe vekk fra pistolskuddene og stemmen som gjentatt ropte: "Live! Die! Live! Die!" Makkeren min løp litt foran meg og gikk plutselig inn en dør. Jeg valgte å ikke følge etter, men fortsatte å komme meg opp i høyden. Det slår meg nå at jeg aldri fikk ordentlig sett denne mannen, men bare hans sorte skikkelse med et gevær i hånden......og der våknet jeg - 8 minutter før vekkerklokken min skulle ringe.
Huff, jeg merker jeg bare blir redd av å gjenfortelle drømmen min. Jeg prøvde iallfall å finne noe i boken som kunne tyde denne drømmen, og jeg bladde meg frem til temaet "Å skyte for å drepe". Her fant jeg noen beskrivelser som passet drømmen, f. eks denne:
"Å høre pistolskudd er et varsel om at dine interesser vil bli svekket."
Vel, aller først skjønte jeg ikke hvordan den kunne relateres til meg. Men etter nærmere ettertanke kom jeg på at jeg hadde jo en god interesse for trening. Jeg har tenkt mye over i det siste at det er så kjipt med disse beina siden jeg aldri får meg en god treningsøkt uten alltid å ha den vonde bekymringen for hvor mye smerte dette vil påføre knærne mine. Altså, interessen ville ikke bli svekket - den var det allerede. Det kan jo hende dette sammentreffet bare var tilfeldig, men hva om det ikke er det? Tenk om drømmene har lyst til å fortelle oss noe? Noe som ligger så dypt inne i oss, slik at sjelen bare får kontakt gjennom oss mens vi er nødt til å følge med? Spesielt, men spennende.
Dette må ha vært det mest skremmende innlegget jeg har skrevet på lenge; jeg merker jeg faktisk er redd nå! Jeg får vel legge meg og satse på en god natts søvn som ikke tar opp marerittet fra forrige natt...
- Bella.
Jeg har alltid funnet drømmetydning veldig interessant. Tenk om drømmene våre symboliserte noe som ville komme til å skje i fremtiden, eller som forstod hvordan sinnene våre virkelig har det? I dag var mamma og jeg på et slags treff hos en vennekjær familie av oss som vi har kjent så lenge jeg kan huske. Mens vi prater om alt og ingenting, sveipet vi plutselig innom temaet drømmetydning, like tilfeldig som at jeg husket marerittet jeg hadde i natt. Jeg ville ikke fortelle drømmen min der og da, men mamma lot nok til å forstå at jeg var tydelig interessert i temaet. Hun la derfor til mot slutten av dette samtaleemnet: "Du, vi har en bok hjemme om drømmetydning, jeg kan vise deg den når vi kommer hjem".
Etter at mamma, pappa og jeg hadde spist en god middag la mamma en bok fremfor meg, og tittelen "10000 drømmetydninger" bokstavelig talt lyste opp mot meg. Både spent og nysgjerrig åpnet jeg boken og bladde litt gjennom sidene. Det var en utrolig god og oversiktlig bok! Jeg fant ut at jeg skulle prøve å tyde drømmen jeg hadde i natt. Det er ikke ofte jeg husker drømmer til langt utpå ettermiddagen, men denne gjorde visst inntrykk på meg. Her skal du få en beskrivelse:
Jeg var sammen med en annen person (klarer ikke å huske hvem det var), og vi befant oss på en åpen plass, akkurat som en diger lagerbygning. Vi kunne se noen få andre rundt oss. Plutselig blir vi observante på noen pistolskudd; det var nemlig en mann som gikk rundt og skjøt alle han møtte på. Jeg husker jeg tenkte der og da at denne situasjonen kunne jo likne veldig....nei, jeg orker ikke skrive det engang, du skjønner nok hva jeg mener. Uansett, makkeren min og jeg begynte å løpe vekk fra pistolskuddene og stemmen som gjentatt ropte: "Live! Die! Live! Die!" Makkeren min løp litt foran meg og gikk plutselig inn en dør. Jeg valgte å ikke følge etter, men fortsatte å komme meg opp i høyden. Det slår meg nå at jeg aldri fikk ordentlig sett denne mannen, men bare hans sorte skikkelse med et gevær i hånden......og der våknet jeg - 8 minutter før vekkerklokken min skulle ringe.
Huff, jeg merker jeg bare blir redd av å gjenfortelle drømmen min. Jeg prøvde iallfall å finne noe i boken som kunne tyde denne drømmen, og jeg bladde meg frem til temaet "Å skyte for å drepe". Her fant jeg noen beskrivelser som passet drømmen, f. eks denne:
"Å høre pistolskudd er et varsel om at dine interesser vil bli svekket."
Vel, aller først skjønte jeg ikke hvordan den kunne relateres til meg. Men etter nærmere ettertanke kom jeg på at jeg hadde jo en god interesse for trening. Jeg har tenkt mye over i det siste at det er så kjipt med disse beina siden jeg aldri får meg en god treningsøkt uten alltid å ha den vonde bekymringen for hvor mye smerte dette vil påføre knærne mine. Altså, interessen ville ikke bli svekket - den var det allerede. Det kan jo hende dette sammentreffet bare var tilfeldig, men hva om det ikke er det? Tenk om drømmene har lyst til å fortelle oss noe? Noe som ligger så dypt inne i oss, slik at sjelen bare får kontakt gjennom oss mens vi er nødt til å følge med? Spesielt, men spennende.
Dette må ha vært det mest skremmende innlegget jeg har skrevet på lenge; jeg merker jeg faktisk er redd nå! Jeg får vel legge meg og satse på en god natts søvn som ikke tar opp marerittet fra forrige natt...
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar